“I took a certain pleasure in informing the gender clinic that even though their program told me that I could not live like a gay man, it looks like I’m going to die like one”

Sitatet er fra Lou Sullivan (1955-1991), amerikansk forfatter og aktivist. Han var den første åpne homofile transmannen. Han vokste opp i Wisconsin, men flyttet senere til San Francisco. I 1976 begynte han å søke om kjønnsbekreftende behandling, men fikk avslag tre ganger fra GID*-klinikker fordi han var homofil. I tekstene om ham står det at på den tiden var det å være homofil ansett som medisinsk uforenelig med å få kjønnsbekreftende behandling.

Vi må altså 30 år tilbake i tid for å finne de holdningene som fortsatt regjerer på det norske Rikshospitalet i 2012…

I likhet med meg skaffet Sullivan seg testosteron (1979) og kirurgi (øvre 1980, nedre 1986) fra leger utenfor GID-klinikkene. Takket være ham ble kravet om at transkjønna skulle være heterofile fjernet (men ikke fullstendig i Norge). Generelt gjorde han en uvurderlig innsats for transmenn, både gjennom organisering rundt San Francisco, utgivelse av pamfletter for transmenn, lobbyvirksomhet m.m.

Samme året som han gjennomgikk den nedre operasjonen, ble han diagnostisert med HIV. “I took a certain pleasure in informing the gender clinic that even though their program told me that I could not live like a gay man, it looks like I’m going to die like one”. Han døde av AIDS i 1991.

Lou Sullivan var en helt og et forbilde for meg. Jeg føler meg som hans lillebror. Det er skremmende hvor lite som har skjedd på 30 år innenfor GID-klinikkene, men godt at forskning på HIV og AIDS ikke har stått like stille.

Dessverre er det nesten ingen land som fører statistikk over hvor mange transfolk som er HIV-positive. I USA viste en undersøkelse at 27% av alle transkvinner er HIV-positive, men her i Norge har man ikke en gang brydd seg med å undersøke, langt mindre bevilge penger til HIV-preventivt arbeid blant transfolk. Og i Sverige kan Jonas Gardell påstå at transfolk ikke har anelse om hvordan «homopesten» rammet ham og hans venner.

Blant Lou Sullivans arvtagere er Lukas Romson (Sverige) og vår egen Stein Wolff Frydenlund. Måtte vi alle få leve lenge og oppleve reell likestilling!

 

*GID=Gender Identity Disorder

Kilder:

A Gender Variance Who’s Who

Lou Sullivan Society

Wikipedia

 

Interessant analyse av forholdet mellom ikke-trans homser og transhomser

Smakebit fra Frikar

Prøvde så lenge å evakuere kroppen
eit feilkonstruert byggverk
rivingsklart

Søkte løyve til rekonstruksjon
bruksendring
Avslag

Ligg i kjellaren
ventar på å rase saman

Frikar kommer på Tiden forlag 25. mars

På boklista: «Døden ved min side» av John Galt

Etter å ha lest intervju med forfatteren og rapporten fra lanseringa fikk jeg lyst til å lese boka. Jeg tror jeg har mye å lære, men kanskje vil jeg også finne en del gjenkjennelse? Sex blir aldri mer ukomplisert etter en HIV-diagnose. Det samme gjelder transseksuelle menn.

Jeg har tidligere skrevet om HIV-risikoen for transhomser. I fjor så jeg filmen «The Gift», som handler om folk som ønsker å bli smitta. Den skremte meg. Kanskje fordi jeg kunne kjenne meg litt igjen. Når hver dag er en kamp for min egen autonomi, min egen rett til å bestemme min identitet, lengter jeg av og til etter noe håndfast som kan bevise for alle at jeg er mann og homofil. Og en HIV-diagnose kan absolutt være dette noe. I Norge er det å ha HIV nesten synonymt med å være homse. Så hvis jeg pådro meg det ville nok alle skjønne at jeg faktisk er en homofil mann. Skremmende tanker. Flaks for meg da at sexlivet mitt ikke er sesielt risikabelt og at jeg som oftest er såpass oppegående at jeg forstår at HIV ikke er løsningen på noe som helst, bare en bunke nye problemer. Det ville for eksempel ikke forundre meg hvis GID-klinikken nekta å behandle noen med HIV. Enten ved at man ville bli klassifisert som fysisk for svak for operasjoner og hormoner, eller ved at det ble tatt som bevis for at man ikke var klar for prosessen. Det er utrolig hva de folka kan smøre i hop. Gleder meg til å lese hva de har å si om helsetilsyns-klagene mine.

Uansett tror jeg at jeg vil ha godt av å lese Døden ved min side.

Musikk jeg liker – Depeche Mode

Jeg har tenkt ei stund på at jeg burde skrive litt om mer perifere ting enn litteratur og transkjønn. Musikk (for eksempel) er ikke noen stor del av livet mitt, men i perioder er jeg avhengig. Det sære med min musikkinteresse er at den er ganske avhengig av låt-tekstene. Jeg er rett og slett et ganske tekstbasert menneske.

Likevel prøver jeg stadig å utvide min horisont og for tida betyr det Bronski Beat, Depeche Mode og The Cure. Så når Johnny blogger om Depeche Mode så glimrende som han gjør, da ble jeg inspirert. I likhet med ham setter jeg pris på det homoerotiske aspektet, ikke bare i denne låta.

De har også en del tekster som jeg syns er veldig bra, f.eks. denne (med hilsen til GID-klinikken):

I’m not sure what I’m looking for anymore
I just know that I’m harder to console
I don’t see who I’m trying to be instead of me
But the key is a question of control

Can you say what you’re trying to play anyway
I just pay while you’re breaking all the rules
All the signs that I find have been underlined
Devils thrive on the drive that is fueled

All this running around, well it’s getting me down
Just give me a pain that I’m used to
I don’t need to believe all the dreams you conceive
You just need to achieve something that rings true

There’s a hole in your soul like an animal
With no conscience, repentance unknown
Close your eyes, pay the price for your paradise
Devils feed on the seeds that are sown

I can’t conceal what I feel, what I know is real
No mistaking the faking, I care
With a prayer in the air I will leave it there
On a note full of hope not despair

All this running around, well it’s getting me down
Just give me a pain that I’m used to
I don’t need to believe all the dreams you conceive
You just need to achieve something that rings true

All this running around, well it’s getting me down
Just give me a pain that I’m used to
I don’t need to believe all the dreams you concieve
You just need to achieve something that rings true

Eller:

New life

I stand still stepping on the shady streets
And I watch that man to a stranger
You think you only know me when you turn on the light
Now the room is lit with danger

Complicating, circulating
New life, new life
Operating, generating
New life, new life

Transition to another place
So the time will pass more slowly
Features fuse and your shadow’s red
Like a film I’ve seen now show me

Complicating, circulating
New life, new life
Operating, generating
New life, new life

Your face is hidden and we’re out of sight
And the road just leads to nowhere
The stranger in the door is the same as before
So the question answer’s nowhere

Complicating, circulating
New life, new life
Operating, generating
New life, new life

I stand still stepping on the shady streets
And I watch that man to a stranger
Think you only know me when you turn on the light
Now the room is lit, red danger

Complicating, circulating
New life, new life
Operating, generating
New life, new life

Dårlig selvbilde – en HIV-risiko

Fredrik har skrevet et innlegg om FTMs og HIV som jeg støtter fullt ut. Jeg tror at dårlige operasjonsresultater resulterer i et, for mange, ekstremt behov for bekreftelse og liten respekt for egen kropp, og at dette kan føre til at man utsetter seg for risiko.

Jeg har tenkt i de samme banene når det gjelder yngre homser. Mange har et stort behov for bekreftelse og dårlig selvtillit. Det slår meg som en direkte farlig kombinasjon.

Men i trans-sammenheng har jeg tenkt at det er MTFs i sex-industrien som har størst risiko. Det har de kanskje også, men i Norge er de ikke så mange, verken prosent- eller tallmessig, som i USA, hvor forskningen utføres. Fredrik peker på operasjonsresultat som en mulig grunn for MTF til å ta bedre vare på kroppen sin. Og som sagt tror jeg han har rett.

Et annet aspekt er at homofile transmenn blir forsøkt tiet ihjel, i alle fall her i Norge, hvor jeg har fått beskjed om å holde kjeft fordi mine erfaringer ikke er representative for alle transkjønna. I et slikt klima blir det selvsagt vanskelig å drive HIV-forebyggende arbeid blant trans-homser, siden vi ikke burde finnes. Og i Norge, enn så lenge, er HIV fortsatt overrepresentert blant homser.