Boksalg, signering og kanskje opplesning

top

På torsdag 26.juni (førstkommende altså) kl. 16.30-17.00 blir det boksignering på Rådhusgalleriet i regi av Skeive Kunstnere. Gudmund Vindland signerer også sine bøker da. Jeg kan finne på å lese litt fra bøkene ved denne anledninga.

Skeive Kunstnere har utstilling der 24.-29.juni og diktsamlingene mine er til salgs der hele uka. I år er hele 57 kunstnere representert, med over 400 kunstverk! Både kvantiteten og kvaliteten øker for hvert år, og det er utrolig gøy å få være med på det. I år er altså utstillinga i Rådhusgalleriet, og bedre enn noen gang. Velkommen!

10479088_10153375128005097_603341818068441716_o

Konkurranse!

Hva heter kunstneren som har laga tegninga på forsida av Framandkar?

Den første som svarer rett vinner Framandkar-appen (android).

Lansering: Framandkar app

Appen er ferdig!

Kjøp her
Sellfy-pris: 5,90€ (ca.50kr)

Framandkar handlar om identitet, kjønn og kropp. Dikta er korte og tilsynelatande enkle. Framandkar er Tarald Steins første diktsamling. Den trykte utgåva kom i 2008 på Tiden forlag, men er no endeleg tilgjengeleg som android-app. Dette er T.S. forlag si andre utgjeving, på under eit halvår.

I tillegg til alle dikta du finn i den trykte utgåva av Framandkar, finn du også 5 dikt frå Frikar og rabatt-link til Sprik.

Tarald Steins forlag
ISBN 978-82-999604-1-0

Appen er utvikla med tanke på telefon, men skal fungere på nettbrett og. For å få installere den må du kanskje godkjenne appar frå ukjende kjelder (du kan slå på sperra igjen så snart installasjonen er gjort).

Så langt har ikkje utviklinga av appen kosta anna enn tid og krefter. Dersom eg skal laste han opp til Google Play, kostar det ca 170kr/år. Kanskje eg gjer det når eg får litt ekstra pengar (noko som knapt skjer). Fjerning av annonsene vil koste 900kr/år, så det er dessverre ikkje noko eg tek meg råd til no. Det er lite sannsynleg at han vil verte tilgjengeleg for iPhone og iPad.

Veien til app

Boksalg under Europride 2014

Framandkar og Frikar selges til redusert pris i Pride Park (Rådhusplassen i Oslo, 25.-28.juni) på Skeive Kunstneres område «Queer art».  Der er også 8 av fotografiene mine utstilt til salg. Kortterminal tilgjengelig. Opplesninger annonseres separat.

Sprik selges med 10% rabatt via sellfy mens priden varer (20.-28.juni).

qrcode.22897458

Tarald Steins forlag

Det var egentlig ikke helt sånn jeg hadde forestilt meg mitt eget forlag. Opp gjennom åra har jeg hatt mange ideer til forlagsvirksomhet, men alle har stranda på alle ressursene som må brukes på et skikkelig forlag og som jeg heller vil bruke på skriving. Jeg hadde også forestilt meg at forlaget skulle ha et genialt navn som sa alt. Vel… I det øyeblikket jeg fylte ut skjemaet for nyregistrering av forlag stod det ganske stille i hjernen min. Jeg tviler også på om det er mulig å finne et forlagsnavn som sier alt.

Forlagets første bok blir Sprik, men det stopper neppe der. Framandkar og Frikar finnes så langt bare som papirbøker fordi jeg ikke liker tekniske kopisperrer og den lave prosentsatsen til forfatteren i normalkontrakten. Jeg har ikke særlig tro på at de skal selge noe særlig som ebøker, men synes det er rett og rimelig at de blir tilgjengelige. Det samme gjelder fremtidige bøker som i første omgang utgis av etablerte forlag. Dessuten er det mulig jeg får til epublisering for flere formater enn epub etter hvert. Lydbøker av disse har jeg også planer om, så snart den tekniske kunnskapen er på plass. Jeg liker å gjøre ting selv og lære meg nye ting, men innser at jeg da må sette prisen lavere fordi kvaliteten blir lavere enn om jeg hadde leid inn profesjonell hjelp. Samtidig tror jeg det vil gi bøkene en liten ekstra sjarm.

I tillegg drømmer jeg om å utgi sånt som svært få kan tenkes å kjøpe; bøker om snegler, kunstbøker med egenproduserte bilder, barnebøker som forlagene mener er for pedagogiske, praktbøker med dikt og bilder o.s.v. Det er bokstavelig talt bare fantasien (samt tid, økonomi, skamfølelse og litt til) som setter grenser.

Lydbok, ebok o.s.v.

Det er på tide å ta grep om eget forfatterskap igjen. Derfor lanserer jeg nå et utdrag fra Framandkar som lydbok.

Kjøp her for 18kr!

buy

Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger om det fungerer.

Planer videre er:

  • Fullversjons lydbok av Framandkar
  • Lydbok av Frikar
  • Begge som ebøker i ulike formater
  • Ebok av mine samlede erotiske verker

I prosessen med å velge salgsløsning har jeg vært innom ørten betalingsløsninger som er for dyre (d.v.s. allle med faste kostnader uavhengig av salg), som ikke støtter nedlastbare varer eller som ikke tillater erotiske produkter (jeg tviler vel på om de ville oppdaga om  ei ebok på norsk var erotisk, men det er best å følge spillereglene). Valget falt til slutt på Sellfy.com som tilfredsstiller alle kravene mine bortsett fra at de ikke støtter norsk valuta. Jeg håper at det ikke hindrer noen i å handle! Jeg har nå alle rettigheter til bøkene mine og står dermed fritt til å gi dem ut samla, men jeg venter på å kunne inkludere Blodkar i en samleutgave.

Ellers er jeg i gang med oversettelse i håp om å få et engelskspråklig forlag på kroken. Blodkar (som jeg hadde tenkt å produsere og gi ut selv), er lagt på vent og vil sannsynligvis sendes til flere forlag før den evt. kommer bare som ebok. Jeg er inne i en ny giv når det gjelder ungdomsromanen min og jobber også med Tiltaksdikt (arbeidstittel). Nå må jeg snart få ferdig noe! I det siste har jeg malt en del og gleder meg til å stille ut med Skeive Kunstnere til sommeren. Det mangler altså ikke på ambisjoner og selvtillit, men akkurat nå bare gjennomføringsevne.

Skrivelivet – skryteliste

Det går framover. Jeg er godt i gang med min tredje diktsamling, jobber med å få oversatt Framandkar og Frikar, er invitert til flere litterære arrangementer i høst og blir representert i undervisningssammenheng.

  • Tekster fra Frikar er valgt ut til årets «rein tekst»-antologi, som er en del av leselystaksjonen for videregående skole, arrangert av foreningen !les. Jeg er kjempestolt!
  • Jeg er invitert til Ulvik poesifestival
  • Tekster fra Frikar blir å finne på pensum for kurset i kjærlighetslitteratur ved Universitetet i Bergen. I den forbindelse kommer jeg dit for å snakke om tekstene og skrivinga mi.
  • Sammen med Peterson Toscano jobber jeg med å oversette Framandkar og Frikar til engelsk.

Jeg er i tillegg medansvarlig for at Ellen Einan har blitt tildelt Havmannprisen for sin trettende diktsamling. Det var på tide, og jeg er stolt av å ha sittet i juryen for prisen.

Under Stockholm Pride skal jeg lese fra Frikar, i tillegg til å delta i en paneldebatt. Jeg skal holde foredrag og workshops under minst et par-tre seminarer og konferanser om LHBT, der jeg har ansvar for transbiten.

Man kan vel trygt konkludere med at mitt offentlige/profesjonelle liv går så det suser. Jeg er veldig takknemlig for alle som har hjulpet meg hit!

Opplesning 2008 introdusert av Stig Sæterbakken

Jeg lette etter noe helt annet da jeg kom over denne videoen fra desember 2008. Filmet av Jan Hagen.

Anledningen var Litteraturhusets debutantdager. Alle debutantene ble introdusert av en etablert forfatter.

«I Tarald Steins dikt er kroppen gitt et kroppsspråk, bokstavelig talt. Det er ikke kroppen som metafor, det er ikke kroppen som bilde; det er kroppen som kropp. En mer konkret poesi er knapt skrevet i Norge noen gang,» sier Sæterbakken.

Oppdrag under Ordkalotten

Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival er i gang. I år er temaet «Grenser». Mye bedre enn å ha enkeltland som tema. «Grenser» har potensiale! Jeg kommer tilbake med en evaluering sånn ca på søndag når det hele er over.

I dag vil jeg bare gjøre oppmerksom på når og hvor det blir mulig å høre meg lese fra Framandkar (evt. barneboka om Pappa Pernille som jeg holder på med, hvis det dukker opp noen unger).

Torsdag 2. oktober, altså i morra, er jeg bypoet sammen med Margunn Hageberg. Det vil si at vi skal gå rundt i sentrum og lese dikt. Første bolk blir mellom 10.30 og 11.30. Da begynner vi på Nerstranda og kan komme til å stikke innom både NAV, Vinmonopolet og Ligningskontoret m.fl. På kvelden tar vi oss en kafé-runde, hvor mine stam-kaféer kan regne med å få besøk.

Lørdag 4. oktober er det bokpresentasjon på biblioteket kl.12.00.

Velkommen!

Framandkar anmeldt i Klassekampen 14.06.

«Nye stemmer – Klassekampen anmelder vårens viktigste debutantbøker»

Susanne Christensen har under denne paraplyen anmeldt boka mi. Hun er positiv til boka, men fallogosentrismen faller henne åpenbart tungt for hjertet. Det skulle forsåvidt bare mangle. Slik avslutter hun anmeldelsen:

(selv)hatet rettet mot alt kvinnelig er en universell erfaring.

Det tror jeg hun har rett i. Det var nettopp det jeg sikta til da jeg skrev dette diktet (s.49 i Framandkar):

Våre felles røynsler
skyv oss frå kvarandre
etterlet henne
kjempande tvilande kvinneleg
åleine

Les videre

Framandkar når bloggosfæren 3

Elin Sjølie har skrevet en veldig hyggelig og positiv omtale av boka mi.

Denne samlinga bør for det første leses fra perm til perm. De lager en historie, samtidig som hvert enkelt dikt godt kan stå på egne bein. Og det er en sterk historie vi blir fortalt gjennom disse diktene.

Det er veldig godt å se at jeg har klart nettopp det jeg ville; å gjøre diktsamlingen til en helhet samtidig som hvert enkelt dikt fungerer for seg.

Jeg synes denne diktsamlinga er godt skrevet. Den berører et tema som fortsatt er tabubelagt, og som mange nok synes er vanskelig å forstå. Dette er en sårt tiltrengt litterær utgivelse, da dette er et tema det er skrevet lite om. Så stor takk til Tarald Stein for å dele sine tanker og følelser med oss!

Takk for god omtale!

Anmeldelse i Bergens Tidende

Framandkar er anmeldt i Bergens Tidende i dag av Sindre Ekrheim, som kaller den en stilsikker debut:

Dikta er lågmælt alvorlege, og behandlar stoffet litterært. Og det interessante når ein les desse dikta, som held dei to skilde og paradoksale kjønnserfaringane saman i ein og same kropp, er at ein vert merksam på kor fundamentalt prega verda er av kjønnskategoriseringar […] Ikkje berre gjev dikta innblikk i erfaringar til eit eg som drøymer om kjønnsskifte, eit kroppsleg og kulturelt kvantesprang som fragmenterer livssamanhengen, men Stein maktar også kunststykket å vise kor eksistensielt smerteleg, fordi ein ikkje kan eksistere utan kjønn, kjønnsspaltinga er. Gjennom pregnante og stilsikre dikt vert den kroppslege transformasjonen også til eit uttrykksproblem, og vert knytt til taleorgana, skapinga og bibelsk-religiøse samanhengar.

Jeg har for lengst slutta å være nervøs for hva anmelderne vil synes. Nå er det bare gøy. Det er gøy å ha laga noe som andre har utbytte av å lese, fint at det jeg har skrevet blir likt og spennende å lese hva de ulike anmelderne legger vekt på.

Jeg ser fram til at Framandkar blir anmeldt flere steder.

Den danske videnbank om kønsidentitet, transvestisme og transseksualisme

Framandkar er nå ført opp i lista over utenlandske bøker i den danske videnbank om kønsidentitet, transvestisme og transseksualisme. I den sammenheng ønsker jeg å anbefale nettstedet for alle som bruker Internet Explorer. Nettstedet er bra, med svært omfattende dokumentasjon, men fungerer dessverre ikke i Firefox, som jeg bruker til daglig.

Forøvrig er jeg stadig født i 1977 (sånt er vanskelig å endre), men det gjør meg ingenting at jeg gjøres ett år yngre. Til tider føler jeg meg jo betydelig yngre enn mine 30 år, og skylder gjerne på at jeg ennå ikke er kommet i puberteten.

Ny tatovering

Jeg fikk den på onsdag og bildet er også tatt da, med mobilen. Jeg får ordne et bedre bilde når den er grodd, noe som ikke trenger å være så lenge til, siden den gror veldig bra.

Dette er altså min andre tatovering. Det begynte med snegletatoveringa jeg tok for å markere at jeg var kommet ut av skallet mitt som mann sommeren 2006:

Bakgrunnen er behovet for overgangsriter. Det å fortelle folk at jeg er transmann for første gang satte ikke direkte spor på kroppen. Jeg ønska også å sjekke hvordan jeg tålte smerte, med tanke på de operasjonene som kommer. Jeg trodde jo ikke det skulle bli så lenge til.

Denne gangen er det altså tittelen på debutboka Framandkar som er rissa inn i huden. Jeg har venta på å debutere sia jeg var liten, og når det endelig skjedde følte ejg behov for å markere det skikkelig.

Jeg tror det blir ganske lenge til jeg evt. tar flere. Jeg har bevist for meg selv at jeg tåler smerte (selv om det slett ikke er så vondt) og fått markert det jeg føler behov for. Det er tvilsomt om jeg får behov for å markere kommende utgivelser på samme måte. Og de endringene jeg skal gjennom for å få være mann framover, både hormoner og kirurgi, setter i seg selv merker på kroppen.

Man får gjerne spørsmål om man ikke er redd for å angre på tatoveringer, akkurat som med overgangen fra tilsynelatende kvinne til mann. Nei, jeg kommer ikke til å angre. Både snegleinteressen og den første boka mi er ting som alltid vil være en del av meg, med eller uten å komme fysisk til uttrykk på kroppen. Og det å fortelle folk rundt meg at jeg er mann er noe av det sterkeste jeg har gjort. Jeg kommer aldri til å skamme meg over å være transmann, men jeg nøler med å tatovere meg med et veldig tydelig tegn på det, fordi man aldri vet hvilke situasjoner man kan havne i. Det kan komme tider og situasjoner hvor det bør skjules.

Her kan man lese litt om tatovering. Tatovering som meningsdannelse er en veldig interessant artikkel.

Det samme gjelder Kroppsdekorering, helse ogidentitetsutvikling. Den fikk meg til å tenke på at tatovering er en form for å bevise at jeg tross alt har en viss kontroll over min egen kropp og en vilje til å ta den i besittelse, gjøre den til min. En slags territorialmarkering på et område med usikkert eierskap, et forsvar mot legevitenskapens råderett over den, et forsøk på å legmeliggjøre meg selv. Og sånn sett kan tatoveringer kanskje gjøre at jeg holder ut lenger med en kropp som på andre områder ikke føles som min og er overlatt til G.I.D.-klinikkens avgjørelser. Det er synd det ikke finnes noen god norsk oversettelse av empowering.

Der stod den

Rett foran meg i bokhandelen med forsida fram så alle kunne se den. Det vil si alle som gikk forbi lyrikkhylla. Ja, jeg mener Framandkar. Jeg har jo tidligere bedt dere om å rapportere når dere ser den i en bokhandel, og vil oppmuntre enda flere til å legge inn en kommentar hvis dere ser den. Og nå har jeg altså sett den selv, med mine egne øyne, i bokhandelen på universitetet, Akademisk Kvarter.

Har du sett Framandkar?

Nysgjerrig som jeg er, tenkte jeg å oppfordre leserne (d.v.s. deg ja) til å si i fra om du har sett boka mi i en bokhandel eller to, og gjerne med beskrivelse av hvor lenge du leita før du evt. fant den. Diktsamlinger pleier jo å stues bort i en krok der de står og samler støv til neste Mammut-salg, hvis de tas inn i det hele tatt. Men etter oppmerksomheten den har fått er jeg spent på virkninga.

Jeg blir derfor veldig glad for kommentarer på denne posten.

Kameler på mediasirkus

Det aner meg at jeg har sagt at jeg aldri ville stille opp på noe direktesendt TV-program før kl. 12.00… I så fall blir jeg nå nødt til å ete i meg de orda. Og jeg har vel også uttalt meg mindre positivt om Se&Hør. Det ser ut til at jeg må ete i meg det også, selv om det ikke er helt sikkert ennå. Venner av meg har vært bekymra for at nevnte medium skulle klare å lage sosialpornografi av meg, men det tror jeg blir veldig vanskelig, i alle fall når jeg ikke vil og krever sitat-sjekk.

Så langt har bokutgivelsen fått meg til å svelge flere kameler enn det å bli forelder gjorde. Det illustrerer vel at bøker ligner barn. Man slipper dem ut i verden og har liten kontroll over hva som skjer med dem. Og alle forutinntatte holdninger om forfatterskap/foreldreskap må revurderes.

Det er verdt å merke seg at de fleste medier som har kontakta meg så langt ikke pleier å intervjue dikt-debutanter, knapt nok forfattere generelt. Jeg er klar over at jeg til en viss grad har lagt opp til det og godtar det. Og det er kult å være den første/årets eneste o.s.v. Jeg håper bare at dikta også vil bli lest som litteratur og at de tåler det. Foreløpig har ingen fått boka, så det er vel ikke så rart at henvendelsene så langt er veldig person-fokuserte.

Utgivelsen nærmer seg!

I dag fikk jeg beskjed fra Tiden (forlaget) om at boka har kommet fra trykkeriet. En del eksemplarer er på vei til meg i posten. Jeg gleder meg voldsomt til å se, ta på den, bla i den, selv om jeg vet hvordan den ser ut både inni og utenpå. Det er fortsatt for godt til å være sant og ganske uvirkelig at jeg får gi ut bok, på ordentlig, endelig!

Tiden har også oppretta ei forfatterside på meg. Og Framandkar ligger ute på forsida med lanseringsdato 7. april. Det nærmer seg nå.

Det er også klart at det blir «før-premiere» for Framandkar lørdag 5. april kl. 20.00 på café Circa her i Tromsø. Det er ikke 100% sikkert, men veldig sannsynlig i alle fall. Jeg kommer selvsagt til å skrive en egen post om det når det er helt i boks.

Neste uke kommer Blikk ut med nytt nummer, som blant anna inneholder et intervju med meg. Det skal bli gøy å se det på trykk. Så jeg oppfordrer alle til å kjøpe april-nummeret av Blikk!

Min første tatovering

I dag fikk jeg min aller første tattovering! Har jo tenkt på det i ti år, hvis ikke mer, men nå trengte jeg en manndomsprøve og en overgangsrite. Det gjorde vondt, men ikke så veldig. Jeg verken hylte eller grein og satt helt i ro. Flink gutt! Tror ikke jeg kommer til å dekke kroppen med blekk, men som markering var det en veldig fin ting å gjøre. Har litt lyst til å markere min litterære debut på samme måte. Vi får se.

Og det gjorde jeg.