Innlegg tagget ‘forelskelse’

Kjærlighetsdikt fra Frikar

Publisert: mandag 14 februar, 2011 av Tarald i Frikar, Sitater
Stikkord:, , , ,

I anledning valentinsdagen vil jeg dele noen dikt fra den siste diktsamlinga mi, Frikar. Som en del vil vite består hele den tredje delen av kjærlighetsdikt, så dette blir bare et utvalg. Bruk dem gjerne, men husk å nevne at de er skrevet av meg.

(mer…)

De aller fleste innbiller seg at de er monogame. Det må de ha lov til, og noen er sikkert det. Samfunnet forteller oss at lykken er en lukka tosomhet. Man får ikke gifte seg med flere, og barn får bare ha to juridiske foreldre.Virkeligheten er ofte en annen. Svært mange er i praksis seriemonogame og barn har ofte både en og to ekstraforeldre i praksis. (mer…)

Savn

Publisert: søndag 22 november, 2009 av Tarald i Avreagering, Depresjon
Stikkord:, , , ,

Jeg visste ikke at det var mulig å savne noen så voldsomt.

(mer…)

Dette er sannsynligvis den ene tingen jeg er aller mest redd for. Det absolutte mareritt. Derfor unngår jeg å snakke om det og tenker på det så sjelden som mulig. Jeg berørte det såvidt, uten at jeg tror jeg er synsk, i posten om filmen «Milk«. (mer…)

Mangel på ord

Publisert: lørdag 4 april, 2009 av Tarald i frigjøring, Trans
Stikkord:, , , , ,

Nei, det skal ikke handle om at vi trenger nye begreper, mer presise begreper, for å snakke om kjønn. Selv om vi absolutt trenger det.

Denne gangen handler det om å være lykkelig uten å våge å kalle det lykke. Det handler om at orda er oppbrukte, tømt for innhold. Jeg er verdens heldigste, men kvir meg for å uttrykke det slik av frykt for at det skal avsløres som usant eller kortvarig. Jeg vil skrive side opp og side ned om hvor fantastisk livet kan være, men orda kommer ikke. (mer…)

Sjekking og sånt

Publisert: torsdag 12 mars, 2009 av Tarald i homsesaker
Stikkord:, , ,

De gangene jeg har lyktes i denne sporten, har jeg opptrådt selvsikkert og tilsynelatende uten tvil. Det skemmende aspektet er når det er noe(n) man virkelig vil ha. Da blir det plutselig mer enn en lek – blodig alvor. Så lenge det bare er en lek, er jeg full av selvironi og humor. Når det ligger mer bak, blir jeg stum og sjenert og mindre beleven. (mer…)

Leser Drager i hodet igjen og blir slått av hvordan jeg er som en av Elin Brodins hovedpersoner. I Skade sier Gina at hun vel er en abnormal kvinne, kanskje ingen kvinne i det hele tatt. Og Kai (kompisen hennes) hevder at man burde hatt et eget ord for sånne som henne, som tilsynelatende er kvinner, men oppfører seg og tenker ganske maskulint og stort sett bare tiltrekkes av homofile eller bifile menn. I Drager i hodet sier Benedicte at hun har vært mann i alle sine tidligere liv, selvsagt homse. Ble slått av paralellene til meg selv, at jeg til og med har fått høre, av en som aldri har lest den boka, at jeg må ha vært homse i mitt forrige liv. Det er ganske creepy. Som om jeg bare finnes i Elin Brodins hode nesten. Ikke rart jeg forelsker meg i menn som har sine paraleller i hennes romanunivers!
Det får meg også til å lure på hvor påvirka jeg egentlig ble av de bøkene da jeg leste dem første gang. Man kunne tenke seg at livet mitt kopierer kunsten. Men jeg husker ennå følelsen av gjenkjennelse da jeg leste bøkene første gang.