Posts Tagged ‘flytting’

Farvel Oslo

Posted: torsdag 31 august, 2017 by Tarald in Annonseringer, Min fortelling
Tags: , , , ,

I nesten 9 år har Oslo vært mitt hjem. Da jeg flytta hit hadde jeg nettopp utgitt min første bok og var godt i gang med den andre. Det var mye som trakk meg til Oslo, jeg var optimistisk, ferdigstudert og på utkikk etter en givende jobb.

Når jeg drar herfra er det som uføretrygda einstøing, utstøtt fra overflodssamfunnet. Min tid i arbeidslivet ble kortvarig og fulgt av nedtur på nedtur. Men noe har jeg fått utretta her: Jeg fikk ut min andre diktsamling og jeg ble til slutt kvitt puppene. Det var her jeg fikk min første (og kanskje eneste) kjæreste som mann, og opplevde hvordan det er å bli dumpa. Folk jeg bare kjente såvidt for 9 år siden er nå mine nærmeste venner. Jeg gjorde en innsats for transfolks synlighet og rettigheter. To katter og ørten snegler får jeg også med meg herfra. Jeg har overlevd.

Jeg kommer til å savne fotomulighetene (parkene og storbyarkitekturen). Vennene kan besøkes, men vil selvsagt bli savna. Til tross for at Oslo er tørrere enn Vestlandet, finnes her flere ulike sneglearter. Det skyldes kalken i fjellet og menneskelig utilsikta spredning.

Av alle steder jeg aldri trodde jeg skulle flytte til, kommer Brumunddal ganske langt opp. Behov for større plass og en ny start er utløsende flytteårsak. Min økonomi er rett og slett ikke forenelig med å bo i Oslo. Etter en kort facebook-runde ble det klart at jeg jo har venner andre steder enn Tigerstaden også, for eksempel Brumunddal. Det skal bli interessant å bli kjent med en småby i innlandet. Det indre Østlandet (ja, det ytterste også) er hvite flekker på mitt personlige kart. Jeg har besøkt både Brumunddal og andre steder, men det er noe helt annet å skulle bo der. Jeg forestiller meg området rundt som flatt og dekka av dyster granskog, bebodd av ulvehatende bønder og jegere. Heldigvis kjenner jeg et par svært hyggelige mennesker der allerede, som sikkert vil hjelpe meg å bli kvitt fordommene mine.

Jeg gleder meg til å få flere kvadratmeter å fylle med hobbyene mine, å kunne tilby tenåringsdattera mi et eget rom og til å komme nærmere ei god venninne. Og fordi jeg er en nomade, gleder jeg meg til å bo på et helt nytt sted. Slik har det alltid vært. Etter 5 år blir jeg voldsomt rastløs. De siste åra har jeg døyva flyttetrangen med stadig reising til utlandet, og funnet mye glede i det. Heldigvis er ikke Brumunddal så fryktelig langt fra Gardermoen heller.

Oslo er byen jeg ble født i, byen jeg drømte om i tenåra og byen som har slukt de fleste drømmene mine i voksen alder. Den forsvinner nok ikke ut av livet mitt for godt med denne flyttinga, men sannsynligvis kommer jeg ikke til å bo her igjen. På tide å finne seg noen nye drømmer.

Advertisements

2014-08-16 12.16.05

Jeg har reist. Omsider beit reisebasillen på meg også. Mens jeg studerte kunne jeg knapt tenke meg noe jeg ville bruke mindre penger, tid eller krefter på enn å reise. Jeg forstod aldri dem som dro på utveksling eller brukte studielånet på «jorda rundt» og bare kom hjem for å ta eksamen (det siste tilhører vel en del av historien etter siste utdanningsreform). Det er ikke det at jeg angrer på at jeg ikke gjorde det. Jeg angrer vel svært sjelden generelt fordi jeg er helt klar over at de valgene jeg har tatt har vært produkter av situasjoner, følelser og behov som er like mye tilbakelagte som det jeg valgte bort.

Nå derimot, nå kjenner jeg rastløsheten i blodet. Man trenger ikke å bare ligge på stranda selv om det er varmt. De fleste steder med varmere klima enn Norge har også flere snegler og andre spennende dyr. Og andre kulturer har andre normer for kjønn og andre måter å innrette seg på.

Jeg har forsåvidt alltid vært rastløs. Halvveis på spøk har jeg sagt jeg har en 5års-syklus; etter å ha bodd 5 år i samme leilighet bare MÅ jeg flytte. Nå er jeg over et halvt år på overtid her, uten planer om å flytte. Så det er kanskje derfor reiselysten har funnet meg.

I kveld snubla jeg inn på Den afrikanske farmen og ble sittende og lese lenge. Jeg har begynt å tenke tanken på om jeg neste gang jeg flytter skal flytte ut av Norge. Ikke helt til Afrika, men til et sted med litt mer behagelig klima, flere snegler og mer overkommelige priser. Med meg tar jo sånt noen år med mental forberedelse, og det blir ikke før dattera mi er minst 18 (som altså er 8 år til). Å flytte fra vennene mine er jeg heller ikke lysten på enda.

Tilbake til farmen, så fikk den meg til å tenke litt på tilhørighet. Jeg har vel ikke følt så mye av det. Innimellom tenker jeg at jeg er litt som en snegl; hjemme i mitt eget skall (kun i overført betydning, ikke i betydningen kropp…) uansett hvor i verden jeg befinner meg. Når jeg sover på hotell er det hjemmet mitt, uansett standard. Kanskje skyldes det at jeg flytta flere ganger i oppveksten, og kanskje kan det også forklare 5års-syklusen. Eller så er det bare en iboende del av personligheten. Jeg knytter meg jo til stedet jeg bor, men ikke mer enn at det kan byttes ut med et annet sted om noen dager eller år. Familien min, både foreldre, søsken og barn, har jeg klart å flytte fra allerede (men her skal ikke strikken tøyes mer med det første). Det er også minimalt med ting jeg knytter meg til og som eventuelt må flyttes; noen bøker, bilder og litt småtteri.

Jeg tror ikke at jeg ville føle mer tilhørighet noe annet sted i verden heller. Og det finnes helt sikkert mange steder der jeg aldri kunne slått meg ned. Men det er noe med den psykologiske effekten av å slå seg ned et nytt sted. Kanskje er den avhengighetsskapende? Man kan begynne på nytt, få nye venner (noe jeg synes er vanskelig når man har bodd på samme sted i flere år, men også litt unødvendig når man allerede har venner), oppdage «verden» på nytt.2014-08-18 12.32.08

Det eneste som hindrer meg i å reise mer er økonomien og dyra mine. Og fortsatt frister det ikke å reise jorda rundt i heseblesende tempo eller fra sted til sted uten ro. Men å reise til ett sted og slå seg ned noen dager eller uker, det kunne jeg tenke meg mer av. For så å bringe med meg snegler og inntrykk til en mer permanent base der jeg også har venner.

Det har vært et begivenhetsrikt år. I større grad enn før, føler jeg at livet mitt er på rett spor og at det går framover.

I løpet av året har jeg oppnådd ting jeg tidligere har trodd var umulige: (mer…)

Tigerstaden er mitt hjem

Posted: søndag 18 januar, 2009 by Tarald in Blogging, Politisk Ukorrekt, Trans, Ukategorisert
Tags: , , , ,

Ja, nå har jeg flytta. Det var en anstrengende øvelse som jeg håper å slippe i alle fall de kommende fem åra. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har venner som stilte opp og hjalp meg! Uten Frank og Kevin hadde jeg aldri klart det.

Vi ankom torsdag, totalt utslitt etter 27 timer på veien gjennom Finland og Sverige. For første gang på i alle fall 6 år, satt jeg bak rattet. Riktignok var det midt på natta og nesten ingen trafikk. Det var en liten test jeg måtte gjennom for min egen del. Det gikk veldig bra. Å kjøre i tettbygde strøk på mer trafikkerte tider av døgnet er jeg nok ikke klar for ennå. Fordelen med å bo i Oslo er jo at jeg ikke trenger bil til noe som helst.

Det var ikke før i kveld, søndag, at jeg fikk mitt mobile bredbånd til å fungere. Det er mange ting jeg har tenkt at jeg skulle blogge om i dagene som gikk, men nå har jeg selvsagt glemt det. Jeg kommer i alle fall ikke til å beskrive møtet med gynekologen som fortalte meg at hvis Helsetilsynet avslår klagen min, er min eneste redning å få kreft. Oppskrift på hvordan man pådrar seg kreft i eggstokkene mottas med stor takknemlighet!

Tromsø, mitt Tromsø!

Posted: mandag 5 januar, 2009 by Tarald in Ukategorisert
Tags: , , , , ,

Kommer jeg til å savne skilta med «fare for takras», de som virker så malplasserte i juli, men som i januar får deg til å gå lengst mulig fra husveggen? Eller lastebilene fulle av snø på vei ned til sjøen? At buss er byens eneste kollektivtransport?

Nei.

Men jeg tror jeg kommer til å savne Tromsøs ypperste tegn på sivilisasjon – varmekablene under fortaua i sentrum. Jeg vil savne fjella som holder himmelen på plass og gjør det lettere å orientere seg. Haren utafor stuevinduet. Kaféene der jeg føler meg hjemme.

Jeg er glad i Tromsø, selv om jeg flytter herfra. Dette er det stedet jeg har bodd lengst i hele mitt liv. Tromsø er byen der jeg ble voksen. Tromsø er en gammel bamse som det er på tide å legge i ei eske på loftet. På tide å dra videre.

Godt nytt år!

Posted: torsdag 1 januar, 2009 by Tarald in frigjøring, Litteratur, Politikk, Skriving, Trans
Tags: , , , ,

Jeg vil ønske alle lesere et godt nytt år og håper 2009 blir bedre enn 2008 for oss alle sammen!

Nyttårsforsetter har jeg aldri vært særlig opptatt av. Det kan skyldes at jeg tross alt er ganske fornøyd med de delene av livet mitt jeg har kontroll over selv. Jeg liker å røyke, liker ikke sunn mat og synes stort sett at jeg er en helt grei person. Selvsagt skulle jeg ønske at jeg hadde mer struktur, men ettersom jeg mangler en del selvdisiplin er det vanskelig å gjennomføre. Dessuten er jeg lat og mistrives med å mislykkes, så noen særlig øvelse i selvdisiplin vil neppe skje i 2009 heller.

(mer…)

På vei bort

Posted: lørdag 6 desember, 2008 by Tarald in Litteratur, Ukategorisert
Tags: , ,

Helt sia jeg bestemte meg for å flytte fra Tromsø til Oslo har jeg vært mindre i Tromsø mentalt. Jeg søker ikke lenger på jobber i Tromsø. Tankene beskjeftiger seg mye med pakkinga, selv om jeg ikke har begynt i praksis.

Nå sitter jeg i den nye leiligheten min i Oslo. Jeg fikk nøklene i går. Den er fantastisk, men foreløpig kald og svært sparsomt møblert. Etter å ha jakta forgjeves på en kafe med gratis internett, investerte jeg i trådløst internett. Det er deilig å være på samme sted som tankene sine. Nå har jeg bedre forutsetning for å tenke meg hvordan det vil være å bo her, og jeg er overbevist om at jeg vil trives.

(mer…)