Er ei diktsamling jeg nettopp har lest og likt. Det var kanskje på tide at jeg fikk øynene opp for denne forfatteren. I alle fall skal jeg lese mer av ham. Jeg er nemlig inne i nok en periode med «inspirasjon på boks», altså rask lesning av tilfeldige diktsamlinger i håp om å få inspirasjon til egne dikt. Og det fungerer. Mesteparten av Framandkar ble til på den måten. Kanskje burde jeg som Øglend skrive ned hvilke dikt, i alle fall hvilke forfattere, som har inspirert de ulike dikta, men jeg var aldri særlig flink med kildehenvisninger.
Greia med Eksil er at den kommuniserer med meg. Det oppstår en dialog der jeg ønsker å føye til og trekke fra fordi diktet kommer så tett på mine egen erfaringer og opplevelser:
Tarald Stein 