Slektsforskninga mi har dabba av i det siste. I tilfelle jeg gir meg med dette, fant jeg ut at jeg ville digitalisere noen familiebilder først. Jeg begynte med min fars slektsbilder.
-
-
Harriet Hansen (1920-2009), min farmor, i Frelsesarmeuniform. På baksiden er stemplet «Stamsvig» og påført 24 med blyant. Jeg tror det må være denne fotografen: http://www.fylkesfoto.no/fotografer/ftg-stamsvig/ftg-stamsvig.htm
-
-
Dagfinn Nilsen (1924-1998), min farfar.
-
-
Dagfinn Nilsen (1924-1998) i militærtjeneste.
(Jeg har ikke malt på pupillene, det tror jeg den opprinnelige fotografen må ha gjort.) Som del av restaureringa har jeg bl.a. økt kontrasten og fjerna støv, flekker og bretter.
-
-
Harriet Hansens dåp.
-
-
Cecilie Amalie Kristoffersen (1880-1928), gift med Henrik Severin Hansen. Mor til min farmor, Harriet.
-
-
Henrik Severin Hansen (1880-1919), gift med Cecilie Amalie og far til min farmor.
-
-
f.v. Harald Gerhard Nilsen (1898-1983), Dagfinn Nilsen (1924-1998), Rigmor Nilsen (1921-2001), Gerd Nilsen (1929-2015) og Hilda Dagny Rikardsdatter Olsen (1900-1939). Bildet er stemplet «Uretoucheret prøve, maa returneres eller betales. Atelier K. K. Bergen
-
-
Amalie Mikaeline Rasmusdatter (1851-1881), gift med Kristoffer Kristoffersen og mor til Cecilie Amalie.
-
-
Kristoffer Kristoffersen (f.1843), gift med Amalie Mikaeline og far til Cecilie Amalie.
Hvordan går man fram for å restaurere bilder?
Metoden min er basert på et kurs på Moderskeppet.se som man må ha gullmedlemsskap for å få se.
- Skanne inn bildene. Det anbefales å bruke en oppløsning på 600ppi (300 er vanlig for god utskrift) og i farger selv om de er i svart-hvitt. Jeg har lagt flere bilder på samtidig, med god plass både mellom bildene og ut til kantene:
Steg 1: Skanne bildene
- Klippe ut bildet av samlesiden (hvis du skanner flere samtidig) og rette det opp hvis det er blitt skeivt. Nå er det på tide å lagre dette ene bildet som egen photoshop-fil (.psd) eller noe annet som ikke forringer kvaliteten.
- Nå begynner det virkelige restaureringsarbeidet. Ofte må man bare prøve seg fram til hva som fungerer for hvert enkelt bilde. Derfor er det en stor fordel å jobbe med lag og lagmasker i Photoshop! Du kan slå av og på lag for å se om det egentlig hjalp, ombestemme deg, gjøre det mer gjennomsiktig og mye mer. Og det viktigste av alt; hvis noe skulle bli helt feil og du først oppdager det seinere, kan du enkelt gå tilbake og rette det opp. Hvis du ikke jobber med lag risikerer du i verste fall å måtte skanne bildet på nytt. Det nederste laget skal ikke endres, men ligger som original innerst i det ferdige bildet.
- Gjøre til svart-hvitt og øke kontrasten. Dette er noe av det første jeg gjør. Noen ganger bruker jeg lagjusteringen som heter svart-hvitt, andre ganger lager jeg en kopi av originalen og går inn i CameraRaw. Der har man også flere muligheter til å trikse med kontrast og skarphet.
- Fjerne flekker, riper, rifter og andre merker. Dette er som oftest en tostegsprosess. Først prøver jeg å finne et (uskarp-)filter som fjerner mest mulig av skadene, men som ikke tar bort for mye av detaljene. Neste steg er å fjerne resten med flekkreparasjonspenselen eller klonestempelet. Selv om dette steget gjøres etter kontrastøkning, skal laget ligge mellom originalen og kontrastendringslaget, dersom det er brukt et justeringslag og ikke et filter som CameraRaw.
- Noen ganger får man lyse områder som burde være mørke og omvendt. Hvis det dreier seg om bakgrunn, pleier jeg bare å lage et nytt lag der jeg maler over med en stor utflytende pensel i svart (for områder som er for lyse) eller hvitt (for altfor mørke områder). Hvis det derimot dreier seg om et område med viktige detaljer, som ansikt, oppretter jeg et nytt justeringslag for nivå eller lysstyrke/kontrast. Her overdriver jeg justeringen slik at problemområdet blir riktig, mens alt det andre blir feil. Deretter legger jeg en lagmaske som jeg inverterer, for så å male fram laget under.
-
-
Her ser man en tydelig brett som gjør den borterste delen av ansiktet helt mørkt etter kontrastøkning.
-
-
For å få fram detaljene i bretten måtte jeg lysne bildet betydelig.
- Til slutt lager jeg en ramme av en lagmaske fra et tomt lag fylt med f.eks. svart, med uttoning for å skape en myk kant. Jeg synes at myke rammer får bildet til å virke skarpere.
Eksempelbildet her var ekstra vanskelig å restaurere fordi jeg ikke hadde originalen, men bare et gammelt fotografi av det. På en original kunne jeg glatta ut bretten under skanning, og det ville blitt mye mindre støv på det.
En del av det jeg skriver over gjelder mest for svart-hvitt-bilder. Fargebilder kan by på spesielle fargeproblemer. Her er et eksempel fra min barndom i overgangen mellom 70- og 80-tallet:
Dette bildet av meg og farmor som klatrer i treet har fått et voldsomt grønnskjær.
Veldig synd, siden det må ha vært den eneste gangen jeg fikk henne med på et sånt vågestykke. Tøflene hennes gjør bildet ekstra morsomt.
Jeg fiksa det med to justeringslag; ett for fotofilter med sepiafarge og det andre for fargebalanse.
Det er fortsatt ikke noe godt bilde, men grønnfargen er i alle fall borte.
Denne gjennomgangen er kanskje ikke noen god oppskrift hvis man aldri har restaurert bilder før eller brukt photoshop. Tanken var mest å ha det liggende for meg selv til neste gang jeg får for meg å gjøre dette (og innen da har jeg sikkert glemt hvordan jeg gjorde det). Men kanskje noen kan dra nytte av det likevel.
Tarald Stein 