Klar for vernissage

10496083_10202090790979358_3099109855934186253_o

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Det er som vanlig stor variasjon på utstillingen (både i kvalitet og pris), men eksepsjonelt mye bra i år. Anbefales! Se gjerne katalogen.

Kart som viser hvor du finner utstillingen (rød pil).

Kart som viser hvor du finner utstillingen (rød pil).

Jeg stiller ut på Europride

For første gang er Skeive Kunstnere i år representert på Pride House; med tema-utstillingen «Minoritetspotenser, mangfold og enhetstanken: retten til mangfold» der jeg stiller ut collagen «Eggstokkene»:

2014-06-17 00.49.15

Tanken er å overrekke dette til finansministeren (ved en snarlig, passende anledning) som en utfordring til å skrote steriliseringskravet for endring av juridisk kjønn. Som ansvarlig for personnummer er det altså pussig nok (delvis) finansministerens ansvar.

Skeive Kunstnere arrangerer som vanlig en utstilling i Pride Park, i år større enn noen gang med 40 kunstnere og 200 verk. Fra i år av er alle kunstformer inkludert og det blir derfor både opplesninger, videovisning og salg av bøker og CDer. Kunstteltet har samme åpningstid som resten av parken.

På denne hovedutstillingen bidrar jeg med to fotoserier (4 bilder i hver); «Roads to nowhere» og «Interior» som begge på hver sin måte illustrerer depresjon. Felles er også fokuset på det vi overser i hverdagen; blindveiene og rusket, men der «Interior» tar for seg depresjonen innendørs, fokuserer «Roads to nowhere» på utendørsmotiver.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Ubehaget i skeivheten

Det pipler inn ettersom Europride nærmer seg og nå er i gang: Solveig Horne åpner Pride House, at homofile transmenn overses i alt som handler om homofilt sexliv, de mange programpostene der transfolk er usynlige, regnbue foran USAs ambassade og på minibanker… La oss ta Horne først:

Hva er poenget med en åpningstaler?

Er åpningstaleren en autoritetsperson som kan fungere som pynt? Inviterer man folk til å holde åpningstale som del av et slags voksenopplæringsprogram? Handler det om å smiske seg inn på makta? Ville man invitert Hitler til å holde en åpningstale (også demokratisk valgt)? Har man ingen andre valg enn å invitere en minister? Er åpningstalerens synspunkter helt irrelevante? Kan man se bort fra alt åpningstaleren representerer? Kan man forvente at Pride House føles trygt for lhbt-folk av alle etnisiteter? Også transfolk?

Jeg mener at styret for Pride House lar seg bruke til å rosavaske («pinkwashing») Horne og Frp. I løpet av de siste årene har menneskerettigheter genrelt, og homovennlighet spesielt, blitt sentralt i nordmenns forståelse av hva som skiller oss fra folk fra fattigere deler av verden. Israel har holdt på med dette i flere år, og FrP er blant de mest lærevillige. Holdninger til homofile brukes som unnskyldning for en umenneskelig asyl- og flyktningepolitikk (som selvsagt er ganske lik den som den forrige regjeringen førte). USA følger opp med regnbuefarger foran ambassaden.

Jeg har ikke sett noen hevde at Horne er «homovennlig», men det er ikke langt unna. Hvor lhbt-vennlig kan en norsk minister (uansett partitilhørighet) være så lenge den norske regjering fortsatt håndhever tvangssterilisering av transfolk?

Det ville vært mye mer passende med en åpningstaler fra kongehuset. Det er sånt vi har dem til; pynt. Og jeg er republikaner på min hals. Men når man trenger autoritetspersoner som ikke er ansvarlige for noe som helst, som mener pent lite og som tar seg godt ut internasjonalt, vil jeg påstå at kongefamilien er et trygt valg (for alle parter).

Konklusjon: Jeg ser absolutt ikke noe poeng i en åpningstaler overhodet. Jeg ser heller ikke den helt store forskjellen mellom FrP og Ap, og har på tidligere arrangementer fått omtrent like dårlig smak i munnen av ministre fra Ap. De gangene orka jeg ikke protestere, for jeg visste at jeg ville bli stående mutters alene og jeg orka ikke. Jeg ser heller ikke FrP som særlig mye verre enn den svenske regjeringa (en del av protestene kommer fra svensker). Alt i alt gir hele saken meg en ekstremt ekkel smak i munnen på flere måter. Jeg er ingen fan av festtaler (der alle ubehageligheter feies under teppet) og ville kanskje ikke gått på åpninga uansett.

Feid under teppet

Nå gjenstår det ei uke der jeg må være forberedt på å bli feid under teppet. Takket være Danmarks endelige farvel til tvangssterilisering denne måneden, vil kanskje transfolk få lov til å synes litt mer enn vanlig. Da helst de velfungerende transfolka uten traumer fra Rikshospitalet som gjør all menneskelig kontakt til en angstfylt affære, de presentable transfolka som hverken er bitre eller feite.

Om transfolk nå skulle synes litt mer dette året enn de foregående, kan du være sikker på at det ikke gjelder når man skal snakke om MSM – menn som har sex med menn. Ikke at jeg har så mye sex at det er verdt å nevne, men det hender at jeg husker at det var en fin ting. Nå for tida orker jeg ikke tanken på å møte homofiles fordommer, bli latterliggjort for kjønnsorganet eller kroppen min generelt, eller i beste fall bruke timesvis på inngående forklaringer om anatomi og verbal dissekering av kjønnsorganer.

Pride er tida da jeg får alt sammen i fleisen, men også tida for å møte venner jeg ser altfor sjelden, mulighet til å lære mer og mulighet til å vise hva vi driver med. Og kanskje små glimt av fellesskapsfølelse (hvis jeg praktiserer tilstrekkelig fortrenging).

Penger i alle regnbuens farger

Ikke bare USAs ambassade pynter seg med regnbuefarger; det gjør også Nordeas minibanker og Google. Regnbuen har vært et opprør, et samlingspunkt for oss avvikere. Men under ekstremkapitalismen er fattige de eneste avvikerne.  Regnbuen (og lesbiske og homofile) er i økende grad blitt intetsigende pynt. At kapitalismen pynter seg med regnbuen er ikke en anerkjennelse av alle menneskers rett til frihet fra diskriminering og undertrykking, men et resultat av at også homofile har penger som kapitalistene vil ha. Og mange homofile er selvsagt kapitalister også, i likhet med flertallet ellers.

Den skeive delen av filleproletariatet blir stadig mindre synlig, mer utstøtt. Heldigvis er deltakelse på Europride i år gratis (slik det har vært under Skeive Dager i Oslo de siste åra, men absolutt ingen selvfølge internasjonalt). Vi vet at transfolk i større grad enn andre under lhbt-paraplyen diskrimineres på jo0bbmarkedet og at mange sliter økonomisk. Da stikker det ekstra i øynene når vårt flagg blir til pynt for kapitalister.

Boksalg under Europride 2014

Framandkar og Frikar selges til redusert pris i Pride Park (Rådhusplassen i Oslo, 25.-28.juni) på Skeive Kunstneres område «Queer art».  Der er også 8 av fotografiene mine utstilt til salg. Kortterminal tilgjengelig. Opplesninger annonseres separat.

Sprik selges med 10% rabatt via sellfy mens priden varer (20.-28.juni).

qrcode.22897458

Å komme hjem fra EuroPride

Det var utrolig deilig å være ti dager på EuroPride i Stockholm! Å tilbringe tid med transseksuelle som ikke er fulle av skam og skyld, mennesker som ikke forsøker å presse meg inn i en liten boks så jeg skal passe i deres verdensbilde – fantastisk! Jeg møtte mennesker med andre erfaringer enn meg som jeg likevel kunne føre en samtale med. Folk kom bort til meg og sa at de likte foredraget og/eller dikta mine.

Og så kommer man hjem. Heldigvis hadde jeg vett til å møte en kompis på kafe før jeg dro hjem og ga etter for internett-abstinensene. To kommentarer venta på godkjenning. Les videre

På vei til EuroPride i Stockholm

I morra drar jeg til Stockholm og EuroPride! Jeg gleder meg så sinnssykt! Og begynner å bli en smule nervøs. Jeg har ansvar for to greier:

  • Et foredrag på engelsk, kalt «Transwriting» der jeg skal snakke om skrivinga mi, Framandkar og hvordan jeg opplevde mottakelsen. Se beskrivelse her.
  • Et skriveverksted i to deler, der første delen er like etter foredraget på PrideHouse på mandag og den andre er på RFSL-huset på torsdag.

Nok en gang; tusen takk til Punkfairy som ordna det og lar meg sove hos seg! Ei hel uke i ei gay/queer/trans-boble! WOW! Det skjer så utrolig mye i løpet av uka. Her er ei lita liste over det mest interessante:

  • Aktivistisk entreprenørskap
  • Aspiequeer – en sykdomsforklaring av heteronormen (der Fredrik er med)
  • Aseksuelle: Trans + aseksuell = sant?
  • Makten over våre kropper – makten over våre liv
  • Hvordan kan man tenke rundt HIV-prevensjon som FTM?
  • Making it – Or just being out there
  • Gendered bodies – my genetalia and my brain
  • Transdans – Kreativ dans for transgruppen
  • Queering the Bible (Transpersoner i Bibelen er dessverre avlyst, men dette virker som en ok erstatning)
  • Kjærlighetsmesse (jeg gikk glipp av den i fjor, men i år skal jeg absolutt få den med meg!)

Og dette er bare det jeg oppfatter som aller viktigst å få med seg! Det blir ei veldig hektisk, spennende og interessant uke!

Going to EuroPride

I’m leaving tomorrow, heading for Stockholm and EuroPride. I have responsibility for two events:

  • A session in english called «Transwriting» where I speak about my writing, how I was met by the media and society at large. Included reading some of my poems in both Norwegian and English. See description here.
  • A writer’s workshop in two parts, where the first will be held at PrideHouse on Monday and the second at RFSL on Thursday. This will be in Norwegian/Swedish, unless someone  english-speaking  wants to attend.

I’m so delighted to have this opportunity, thanks to Punkfairy! It is a bit scary, but mostly exiting. I get to spend the week at his place. There are so many interesting workshops and other events going on that I like to attend!

Musikk jeg hører på

Jeg har blitt utfordra av Kjellemann:

Lag en liste over fem sanger du hører på, som du liker akkurat nå. Uansett sjanger, det må bare være musikk du liker akkurat nå. Utfordre fem nye på det samme.

  • Årets EuroPride-låt: BwO feat. Army Of Lovers – The Bells Of Freedom

Selvsagt syns jeg band-navnet Bodies Without Organs er genialt. Låten er ikke helt min greie, men hører med til oppvarminga mi foran EuroPride i Stockholm.

  • Johnny Cash – Boy Named Sue

Verdens mest kjente låt om en transmann (selv om den nok ikke var ment sånn)

  • The Communards – Disenchanted

Fantastisk låt og tekst!

  • Patti Smith – Rock ‘n Roll Nigger

Jeg var på konsert med henne her i Tromsø under Buktafestivalen forrige uke. Helt fantastisk!

  • The Cliks- Oh Yeah

Syns transmannen som er vokalist er kjekk og synger bra. De har også den beste versjonen av «Cry me a river» jeg har hørt. Anbefales!

Jeg utfordrer

Punkfairy
Trollhare
Johnny Scharonne
Hilde (minste-søstra mi)
Kjetil (min eminente svoger) Les videre

Sommerplaner

Det blir en tettpakka sommer!

5. juni lanseres antologien fra Forfatterstudiet i Tromsø, foreløpig uten tittel. Det vil bli opplesning på Circa og avduking av tekster i glass og ramme samme kveld.

13.-15. juni går Transfabulous av stabelen i London. Jeg er invitert som transmann og forfatter og har gitt programpunktet tittelen «My body is my logo»: Transwritings – between therapy and public presentation. Det foregår lørdag 14. juni kl. 15.00-17.00

Uka etterpå skal jeg sannsynligvis til Harstad for en kveld med opplesning og opplysning i regi av den glimrende organisasjonen LLH Harstad (må ikke forveksles med sirkuset LLH Troms!). Nærmere tidspunkt kommer.

20.-29. juni er det klart for Skeive dager i Oslo, hvor jeg er invitert til å lese fra Framandkar i regi av Skeiv Ungdom. Nærmere tidspunkt kommer.

Deretter tar jeg en pause hos mine foreldre på vestlandet, før Jafnadr er i gang.

16. juli har jeg nemlig fått i oppdrag å holde kombinert foredrag/diktopplesning på Jafnadr, Skeiv Ungdoms sommerleir. Tittel: «Hvem er du i dette landet mellom fitte og kuk?» – Hvorfor trans-spørsmål også er homo-politikk. Dette skjer kl. 15.00

25.juli-3.august arrangeres EuroPride i Stockholm. Jeg har søkt om å få holde både skriveverksted og opplesning, og håper at i alle fall en av delene går i orden så jeg får dekka reisa. Nærmere info kommer.

Og så…

…er sommeren over.

Det har slått meg at jeg burde få meg sommerjobb i stedet for å farte rundt. Men det er så mye mindre lystbetont og givende.

Se forøvrig kalenderen min for å holde deg oppdatert på når jeg kommer til et sted nær deg!

Transrevolution?

The week or so before I told my best friend about my transition, we discussed the film Transamerica. This was back in the spring of 2006, when it was released. He said that he thought that the next fight for human rights in the western world would be about gender and transpeople.

Yesterday, the swedish newspaper SvD published an article about public awareness of trans-issues. It lists a growing number of public performances by transgender and transsexual people. Thanks to Trollhare, who directed me to it!

–Transfrågor och kulturen syns mer i medierna nu för tiden för att det är sensationellt och en av de sista gränserna som finns kvar att bryta, säger amerikanska transförfattaren T Cooper som skrivit boken Lipshitz six, or two angry blondes och var gästredaktör för Outs historiska transnummer.

Jens Rydström, center for gender-studies at the University of Lund, Sweden, offer several explanations to why transpeople are more visible in the media: The internet allowing people to play with gander in new ways, the end of the cold war and it’s segregation of the world in several domains, and most important; the vacuum left by the women’s movement and gay movement of the 1970s. Rydström goes on to underline the positive aspects of transpeople being more visible in media and hopes it is a sign of increasing equality and diversity for everyone:

–Om det är någon minoritet som fortfarande utsätts för diskriminering och trakasserier så är det transpersoner. Det här kan hjälpa till att avdramatisera könstillhörighet och jag hoppas det är ett tecken på ökad jämställdhet, mångfald och likvärdighet för alla.

Jonah Nylund, photo Lars Pehrson

Today I’m pleased to see an interview with Jonah Nylund, who I met at the conference in Poland earlier this year, titled  «Pride general with a capital T» (my translation). Jonah is the new major of Stockholm Pride, Europride this year. He openly identifies as transgender (transsexual FTM) and gay.

It makes me wonder if it’s possible to have a transsexual as the head of anything GLBT in Norway. It would cause a big fight with the «national asociation of transsexuals» (LFTS). They actually recent labelling themselves as anything other than men or women and have previously tried to impose a great divide between «trangsender» and «transsexual». At the moment, the National Asociation of Lesbian and Gay Liberation (LLH) tries to respect LFTS, but it’s getting harder as the awareness of trans-issues rises within LLH.

At the moment there would only be room for a transsexual as head of anything this big LGBT-wise if the person consequently refused to talk about being transsexual. I hope to attend Europride in Stockholm to talk about my book and how it’s been to meet the media as a open transsexual, and to arrange a course in creative autobiographical writing for transpeople (in cooperation with KIM).

I participated last year and loved it, so I hope I’ll be able to do it this year too. The parade was the largest in Stockholm ever, and will probably be even larger this year!