Ny katt!

Nå tør jeg å slippe jubelen løs her. Replica kommer fra Harstad til Oslo på torsdag. Jeg håper inderlig at hun og Sissy blir gode venner!

Repica er en renraste somali-katt som er litt sky.

Repica er en renraset vilfarget somali-katt som er litt sky.

Replica2

Hun er snart 1år gammel og kommer rett fra oppdretterfamilien.

Replica3

Jeg har fått disse bildene fra nåværende eier og har allerede forelska meg skikkelig.

Jeg har hatt en hemmelig drøm om å eie en somali-katt siden jeg så rasen første gang. Men som den fattiglusa jeg er hadde jeg slått det fra meg som urealistisk. Så dukka denne muligheten opp i forrige uke og da kunne jeg ikke annet enn å si ja.

Livet med to katter i stedet for en er både mer komplisert (reise o.l.) og morsommere. Og det vil lette samvittigheten min at Sissy får katteselskap.

Jeg er veldig spent på hvordan de to vil gå sammen (selv om jeg tror det skal gå bra) og hvordan det blir å ha en rasekatt. I en del tilfeller mistenker jeg at det er rent snobberi som gjør at folk velger rasekatter. Ofte finnes det minst like vakre og sjarmerende huskatter.

Kanskje er det et snev av snobberi i meg også. I alle fall setter jeg stor pris på vakre dyr, det estetiske. Jeg får ofte spørsmål om Sissy er en norsk skogskatt, men han er bare en heldig blanding. Når jeg nå får en katt nummer to føles det litt tryggere å vite om bakgrunn og gemytt, spesielt siden Sissy åpenbart ikke kommer overens med alle katter. Nå er det bare å krysse fingrene!

Erotikk og krim – litteraturens redning

På fredag var jeg på Krimfestivalen her i Oslo. Programmet, festivalmagasinet og de inviterte forfatterne var spennende. Noen overraska positivt, spesielt Val McDermid (som jeg leser, men begynner å bli lei av) og Torkil Damhaug. Det bekrefta mitt inntrykk av at de som snakker best om  skriving ikke nødvendigvis er de beste forfatterne.

Mange av forfatterne forholdt seg til den gamle diskusjonen om krim er fullverdig litteratur. Noen av dem følte at stemplet som krimforfatter var blitt en hemsko, mens andre dyrket sjangerens særtrekk.

Jeg tror at forfattere som er ute etter litterær kred bør finne seg andre sjangre enn krim. Kravene til hva som er god kriminallitteratur er annerledes og til dels strengere enn kravene til god kunstlitteratur.

Et av spørsmålene som ble stilt var om krim er litteraturens død eller redning. Jeg fikk dessverre ikke med meg den diskusjonen, siden den gikk på torsdagen, men jeg er tilbøyelig til å mene at den, sammen med erotikken, kan være redningen. Spenning og struktur er ofte mangelvare ellers i litteraturen (bare et inntrykk, siden det er lenge siden jeg leste andre romaner enn krim). Jeg tror mange forfattere ville hatt utbytte av å skrive eroitikk eller krim, der man har fastere rammer å forholde seg til – en slags prosaens bundne form. Jeg mener i alle fall at disse sjangrene har hjulpet min skriving.

I løpet av den ene festivaldagen min reflekterte jeg en del over hva jeg er ute etter når jeg leser krim: Les videre