Galskap for selvstendig næringsdrivende

Jeg kom over denne interessante artikkelen om lederskap og galskap. Der vises det til en sammenheng mellom lederegenskaper og psykiske lidelser, og mellom lederegenskaper og kunstneriske evner. Nå tar artikkelen utgangspunkt i at lederegenskaper fører til lederstillinger, noe jeg tror er litt forhastet.

I en periode rundt avslutningen av hovedfaget mitt, tok jeg en del tester og kurs for å bli bedre rustet til å søke jobb. Disse bekreftet bare det jeg allerede visste om meg selv; at jeg har sterke lederegenskaper. Problemet er bare at for å få en lederstilling (som jeg kanskje tror jeg kunne egnet meg til) må man også ha gode medarbeideregenskaper. Og det har jeg ikke særlig mye av.

Seinere har jeg fått bekreftet dette i praksis. Jeg har fått mulighet til å sette i gang prosjekter og trivdes med det, men gjennomføringen overlater jeg gjerne til andre. Mange med lignende egenskaper blir selvstendig næringsdrivende (man må være litt gal for å bli det i Norge), og som forfatter er jeg også formelt sett det. Men her kommer koblingen til galskapen inn.

Som selvstendig næringsdrivende har du ikke de samme sosiale rettigheter som en arbeidstaker har. Det anbefales derfor at man tegner sykeforsikring og uføreforsikring. Jeg undersøkte dette og fant ut at samtlige tilgjengelige forsikringer ikke gjaldt for psykisk sykdom.

Koblingen mellom kunstneriske evner og psykiske lidelser visste jeg allerede om, og regner derfor disse forsikringene som verdiløse for en forfatter. Når jeg nå i tillegg leser om en kobling mellom slike lidelser og lederegenskaper, blir forsikringsselskapenes forbehold enda mer forståelige og urimelige. Jeg vil gå så langt som til å hevde at slike forsikringer ikke bare er verdiløse for kunstnere, men for selvstendig næringsdrivende generelt. Samtidig som de markedsføres nettopp overfor denne gruppen. Det nærmer seg svindel.

Hva skal firmaet hete?

Jeg har innsett at det er på tide å opprette et enkeltmannsforetak. I alle fall er det like greit å gjøre det først som sist. Dagfinn mente at det selvsagt burde hete «Framandkar». Det er bare det at det skal ha med etternavnet mitt i firmanavnet. Jeg veit at det er mange som markedsfører firmaet uten eget etternavn, selv om det står i alle registre. Jeg kunne altså registrert «Framandkar Tarald Stein» og så bare brukt «Framandkar». Men det er jo også det at jeg skal skrive flere bøker. Og jeg er ikke sikker på om «Framandkar» er et bra navn på et firma, uansett hvor bra det var på boka.

«Tarald Stein – Foredrag og forfatteri» er selvsagt også en mulighet. Veldig beskrivende for det jeg driver med, men rett og slett kjedelig.

Så slo det meg at etternavnet mitt er veldig anvendelig i en slik sammenheng. Man kan se for seg finurlige (og til dels komiske) firmanavn som «Steinsprang», «Steintavla», «Steinbrudd», «Steinbit», «Steinrøys», «Steinsprut» o.s.v., om nødvendig med bindestrek og horribel orddeling for å tilfredsstille byråkratene. Men er det det jeg vil??!

Derfor spør jeg dere, ærede blogglesere: Hva bør jeg kalle firmaet mitt?