Herved lanserer jeg min nye blogg, der jeg følger i Harald Hårfagres hårete spor og lar skjegget gro for å samle kroppen til ett rike:
Jeg kommer selvsagt til å fortsette å blogge her om forfatterliv og annet liv, men alt som er relatert til ansiktshår vil fra nå av havne hos Skjeggfagre. Etter hvert som skjegget blir synlig gjennom kameralinsa, vil det dukke opp bilder av dette.
Jeg møter dem heldigvis ganske ofte: Flinke leger. De som innrømmer at de aldri har møtt en transperson før eller i alle fall ikke en transmann. De som spør og graver ut fra genuin nysgjerrighet og lytter til svara mine. Og når jeg kommer tilbake senere har de lest seg opp på området slik at de kan ta informerte avgjørelser om min helse. Eller enda bedre; de har satt seg inn i transproblematikk før jeg kommer, slik som i dag. Les videre
Jeg kjenner en gutt på 20 år som gråtkvalt spurte meg i telefonen om GID-klinikken kan inndra testosteronet hans hvis de finner ut at han er homofil. Det kan de selvsagt ikke, siden han har gjennomgått hele behandlinga og er juridisk mann. Men han var redd, veldig redd. Han har mareritt om «die führer» lenge etter at han hadde kontakt med henne sist. Dessuten er han slett ikke sikker på at det var riktig å frata ham muligheten til å få barn. Men sånn er systemet; for å få være mann må du godta at de kastrerer deg. De fleste tror ikke at man driver med tvangskastrering i Norge i dag, men det gjør vi faktisk. Les videre
Jeg har gjort det de fleste transmenn gruer seg aller mest til; en gynekologisk undersøkelse. Jeg skal ikke påstå at jeg ikke grua meg. Først da den var over, etter under 20 minutter, innså jeg at jeg hadde hatt forventninger og håp også, håp jeg ikke turde erkjenne for meg selv.
Jeg stod i pøsregnet utafor bygget der gynekologen holder til og kjente meg skuffa. Innerst inne hadde jeg håpa at han ville ta en rask kikk på innmaten min og si noe sånt som «auda, dette må vi snarest få ut». Men, nei. Ikke denne gangen. Alt så i følge ham ut som det skal. Vel, ikke i følge meg!
Går jeg lenge nok på testosteron uten å få operert ut livmor og eggstokker er det ganske sannsynlig at jeg vil utvikle kreft. Da vil jeg i alle fall bli kvitt uhumskhetene. Skal det være nødvendig å utvikle kreft for å få den behandlinga jeg skal ha?
Forøvrig var gynekologen forståelig nok nysgjerrig, og hyggelig.
Fungerende livmor og tilhørende eggstokker, 30 år, selges grunnet ubehagelige bivirkninger (østrogenproduksjon, månedlige blødninger og graviditet) og manglende nytteverdi. Bare brukt en gang. Anbefales av 1 stk. 4-åring. Leveres komplett med 3 år gammel hormonspiral som utelukker to av tre bivirkninger. Alt skal vekk! Et røverkjøp!
Byttes gjerne i fungerende penis i omtrentlig gjennomsnittsstørrelse med tilhørende testosteron- og sædproduserende testikler.
Bill.mrk. Utålmodig FTM
Tarald Stein 