Esben Esther om Sprik

Esben Esther Pirelli Benestad har lest Sprik og skrevet en omtale jeg er svært takknemlig for å få publisere her i sin helhet:

”Sprik”

av Tarald Stein
Utgitt i 2014 på hans eget forlag.
143 sider, 19 fortellinger, mange er tidligere publisert i Cupido

En velskrevet bok både til å le, gråte, smile og bli kåt av

Dette er en bok eller mer presist: En novellesamling som, ifølge ham selv i forordet, speiler hans egen utvikling fra ”forsøksvis heterofil kvinne til gjenkjennelig homofil mann”. Novellene er selvstendige fortellinger åpenbart inspirert av et mangfoldig og seksualitetselskende liv.

La meg si det med en gang: Dette er mer enn hetero/homo, dette er mer en trans. Her brytes heteronormene på så mange forskjellige vis at boken i pornografisk forstand, samlet sett, må representere et systemskifte.

Tarald Stein skriver godt. Språket flyter lett på hver eneste side, hva enten det utfolder seg og bokmål, nynorsk eller engelsk. Setningene er korte, men gir alle de detaljene og beskrivelsene vi trenger for å kunne ”se” hva Tarald skriver om. Skiver han om ALT? – Nei, selvsagt ikke alt tenkelig, men langt mer enn vi vanligvis får fra en enkelt forfatter. Alle novellene, så nær som en, har en hovedperson som forteller i jeg-form.

Denne hovedpersonen eier erotikkens, sensualitetens og kåthetens nådegave, hva enten han/hun (eller hen?) beskriver seg i besittelse av en våt skjede eller en stivnende pikk.

En venn sa en gang til meg at god porno kan man bare lese i 7 minutter av gangen. Det er noe i det. Boken Sprik er en ”pageturner” i den forstand at en jages fram mot ett eller flere klimaks i hver fortelling (novelle), men det er ikke så lett å ta mer enn to av gangen.

Det er lett å bli kåt av denne boken, og kåtheten kommer selv om Tarald vandrer fra homo, til hetero, til trans, trekant eller kikking. Tidvis er det som det han forteller ennå ikke har egnede ord, – vi forstår det likevel! Poenget er at han tar oss med. Han bruker landskapsbilder, underfundigheter, humor, saftighet og barsk romantikk iblandet skjøre og sterke følelser. Tarald Stein eier mangfoldighet også i erotikken.

Kanskje er det nettopp dette: Vennlig og kjærlig å bli tatt inn i livets, seksualitetens og erotikkens mangfoldige verden, som gjør denne boken så inderlig sexy? Her får man både le og gråte, her kan man bli stive og like fullt våte.

Mai 2014, Esben Esther Pirelli Benestad

Kurt Sweeney: Kjegler

Kurt Sweeney leste opp på «Debutanter på Mono» samtidig med meg i vår og jeg fikk lyst til å lese boka. Det har jeg nå gjort.Her følger en veldig kort bokomtale før leggetid:

Kjegler er en spennende roman. Sweeney har skapt noe så sjelden som en interessant slektsroman. Karakterene er troverdige og mangefasetterte. Rammefortellinga er en far, John Kavan, som skriver ned sin og slektas historie for sin sønn, som han er alene om omsorgen for fra fødselen av.

Hovedpersonen og fortelleren er ganske anonym. Fokuset ligger på dem rundt ham, både levende og døde. De sterkeste karakterene er faren George og Anne-Lise, som framstår som mer komplekse enn John.

Språket bærer tydelig preg av den amerikanske bakgrunnen. For meg blir det støy som hemmer lesingen og ikke har noen funksjon. Her burde forlaget gjort en mye bedre jobb!

Jeg liker som kjent ikke lange romaner, og denne var lang. Etter mitt syn bør en roman holde seg under 200 sider. Så langt har jeg ikke lest en eneste roman som kunne rettferdiggjøre flere enn 200 sider (men så har jeg holdt meg unna en del som er opplest og vedtatt som god litteratur). Jeg har ingen problemer med å legge fra meg ei bok som ikke fenger, og det gjorde jeg altså ikke med denne. Altså kan den anbefales.

Framandkar når bloggosfæren 3

Elin Sjølie har skrevet en veldig hyggelig og positiv omtale av boka mi.

Denne samlinga bør for det første leses fra perm til perm. De lager en historie, samtidig som hvert enkelt dikt godt kan stå på egne bein. Og det er en sterk historie vi blir fortalt gjennom disse diktene.

Det er veldig godt å se at jeg har klart nettopp det jeg ville; å gjøre diktsamlingen til en helhet samtidig som hvert enkelt dikt fungerer for seg.

Jeg synes denne diktsamlinga er godt skrevet. Den berører et tema som fortsatt er tabubelagt, og som mange nok synes er vanskelig å forstå. Dette er en sårt tiltrengt litterær utgivelse, da dette er et tema det er skrevet lite om. Så stor takk til Tarald Stein for å dele sine tanker og følelser med oss!

Takk for god omtale!

Omtale i Adresseavisen 02.06.08

Fartein Horgar har omtalt Framandkar for Adresseavisen med overskrifta «I fremmed kropp». Det er en meget kort og meget rosende omtale. Jeg rødma da jeg leste den, og det er ikke bare fordi den roser boka opp i skyene, men fordi den dessverre også er ganske dårlig skrevet. Sånt gir en liten bismak i det søte. Kritikere tjener altfor dårlig og har dårlige arbeidsforhold.

Men nå skal jeg ikke være altfor surmaga. Det er tross alt en positiv omtale. Her kommer en liten smakebit:

Tarald Stein har gått til oppgaven med denne boken med et intenst alvor og en innsikt som er resultatet av et dypt savn, og av en eksistensiell frustrasjon som er vanskelig å forestille seg. Denne boken er faktisk en svært god portal inn til forståelse av denne marginale seksuelle nisjen, for Stein skriver svært godt, språket er på en gang enkelt og dyptloddende, uten ornamentikk og annen litterær pynt.

Når han dessuten kaller tekstene mine «overbevisende debutdikt» har jeg ingenting å klage over. Det kan dessuten virke som om han også synes formuleringene mine er veldig gode og treffende, siden han bruker en stor del av anmeldelsen på sitater fra boka, i herlig vill forvirring.

(Enten takler jeg ros svært dårlig eller så er jeg i ferd med å bli bortskjemt. Jeg frykter at det er en kombinasjon. Dette er ingen oppfordring til å slakte hjertebarnet mitt i mediespaltene, bare så det er presisert. Jeg er veldig glad for all positiv omtale!)

Framandkar hovedbok i Bokklubben Kursiv

Boka mi, Framandkar, er månedens hovedbok i bokklubben Kursiv! Sikkert verdens minste bokklubb. De presenterer den slik:

For første gang i norsk litteratur kommer en personlig beskrivelse av livet som transkjønnet. I sin debutbok skildrer Tarald Stein hvordan det er å være mann født i en kvinnekropp. […] De brutalt ærlige, sårbare og vakre diktene om kropp, kjønn og nødvendig forvandling gjør boka til en usedvanlig sterk leseopplevelse. Men man behøver ikke å ha gått gjennom det samme for å ha fullt utbytte av diktene. I de tette, korthugde og poetiske verselinjene klarer Stein å formidle en universell følelse utsprunget av sin situasjon. Det handler om vonde hemmeligheter og uforløst identitet – og fremmedfølelse overfor seg selv.

Jeg er veldig fornøyd.