Jeg vet ikke hva det kommer av, men i det siste har jeg klart å leve på overflata, slik det er påkrevd i situasjonen og slik det er relativt vanlig i vårt samfunn. Det kan skyldes lykkepiller eller håp, hvem vet. Ulempen er at det ikke frister å blogge om viktige ting. Jeg kunne jo risikere å tenke!
Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive om noe som har irritert meg i lengre tid, dog ikke særlig intenst. Det dreier seg om utvekst etter hårfarging. De fleste er enige om at utvekst etter bleiking er en uting og mindre pent. Det gir et billig inntrykk.
Derimot virker det som om utvekst etter farging er helt greit. Jeg syns faktisk det er verre. Spesielt når fargen er betydelig mørkere enn den naturlige. Det dreier seg gjerne om black-metallere, som fra naturens side er utstyrt med kommunefarge eller den lite rocka hårfargen blondt, som farger det svart. Eller det er gråhåra damer godt oppi åra. Når så håret vokser ut blir det mindre pent. På avstand ser det ut som om vedkommende har måne. Spesielt latterlig er det på folk med langt hår, noe disse gruppene ofte har.
Sånn. nå fikk jeg sagt det. Og nå skal jeg inn på badet og bleike luggen.
Tarald Stein 