En del av fortida er borte

Farmora mi døde i går morges. Hun var den siste gjenlevende av besteforeldra mine. Det er lenge sia jeg snakka med henne. Hun hadde ikke noe enkelt liv og var mye syk. Foreldra mine ga opp å forklare henne om navnebyttet mitt. Det kan jeg godt forstå, men det var nok medvirkende årsak til at jeg ikke følte for å besøke henne de siste åra.

Den siste som kalte meg noe anna enn Tarald er borte for godt. Jeg håper hun nå endelig finner hvile.