Strikking

Dette er jo en klassisk kvinne-hobby og det er ikke uten påført skam at jeg omsider kjøpte meg nye strikkepinner. På den annen side er strikking mer anvendelig enn nuppereller (som var en tradisjonell mannsaktivitet). Dette blir nok et av svært få blogginnlegg om strikking, kanskje det eneste. Jeg er nemlig ikke særlig flink, har aldri lært meg å strikke med flere farger, hater å følge oppskrifter og er altfor lite nøyaktig. For meg er strikking først og fremst resultat av at jeg trenger noe som kan strikkes.

Siden jeg ikke har lært meg å strikke med flere farger, og mistenker at jeg ikke ville klare å holde styr på dem, har jeg en fascinasjon for strukturstrikk, altså å lage ensfargede mønster. Det blir litt kjedelig å bare strikke rett og vrangt i lengden.

Nå var jeg på jakt etter en teknikk som stod i farmors gamle strikkebok fra 1947:

Den ble gitt til Fretex da jeg flytta fra Tromsø, og jeg tror det var da strikkepinnene forsvant også. I leting etter denne teknikken, kom jeg over mange andre spennende teknikker som jeg gjerne vil lagre et sted til senere. Så her kommer de:

Denne har jeg nå brukt en del og jeg elsker den. Teknikken skjuler effektivt ujevnt strikk og gir en glimrende fasthet som jeg tenker vil egne seg godt i en jakke, serveringsbrikke, gryteklut m.m. Det må være en av få teknikker som går raskere å strikke vrangt enn rett. Men særlig raskt går det ikke. Anslår at det tar minst dobbelt så lang tid å strikke med denne teknikken som glattstrikk – etter at man har blitt vant til den. I bunn og grunn strikker man nemlig bare annenhver maske. På den annen side bør man gå opp minst en pinnestørrelse i forhold til hva som er anbefalt for garnet. Akkurat nå strikker jeg med sokkegarn for 3mm på 4mm-pinner, men skal gå over til 5mm – og jeg strikker løst.

Til slutt fant jeg teknikken jeg lette etter:

Jeg ble litt forvirra av at jeg tidligere modifiserte mønsteret så det ligna mer på kontstrikk:

Og her er en variant som kan modifiseres til å strikke snegler!:

Som avslutning vil jeg dele Ben Cuevas igjen:

Ekte menn strikker

True love: Ben Cuevas

I’ve fallen in love. Fortunately, it’s the polyamorous kind of love towards art. When you see something and it fits perfectly in your mind. Like an image of something you could not describe yourself. The picture of a thought that had no form – until now. It’s a wonderful feeling.

My first love was Marit Victoria Wulff Andreassen with her drawing «Morning glory», that made the cover of my first collection of poetry, Framandkar. Then came Magritte’s «Boudoir», Frida Kahlo’s «The broken Column» , Lenora Carrington, and Nicholas Hlobo.

Now I’ve found Ben Cuevas.

«For this project I sat nude in a men’s locker room and knit myself a jock strap,» he writes on his blog. I just have to love a man who comes up with the idea and actually does it! And it doesn’t harm the performance that he looks very good… He has also knitted some genitals that I find quite familiar.

And his answer to the question «Do contemporary artists have to be naked to show their truth? No, but it’s more fun if they are!» made me laugh out loud.