Kravstor student?

Dagens Næringsliv skriver om en undersøkelse som viser at dagens studenter er kravstore og ikke vil bli ledere. Det er ikke så rart at de får slike svar når de bare spør studenter innenfor økonomi, teknologi og IT. Dette er studenter som har fått høre gjennom hele utdannelsen at de er sikra jobb og kan stille massevis av krav – arbeidsgiverne kommer til å sloss om dem.

Bildet ville blitt helt annerledes hvis man spurte studenter innen homanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Forslag til en slik undersøkelse:

Tror du at du vil få en jobb som er relevant for utdannelsen din i løpet av de neste ti åra? Over 50% ville trolig sagt nei.

Hvilke krav stiller du til en fremtidig arbeidsgiver? 70-100% stilling og tariff-lønn ville nok være godt nok for de fleste.

Alle studenter er altså ikke kravstore. Og det ville vært ganske spesielt om en stor andel hadde svart at de ville bli ledere, før de var ferdig utdanna. Jeg tror man skal være glad for at de fleste vil vente med sånne utfordringer til de vet hva det å jobbe er for noe.

Jeg er likevel ganske a-typisk i denne sammenhengen. En av de få tingene jeg tror jeg vil mestre godt er en lederposisjon. Alle tester jeg har tatt (også en skikkelig test via karrieresenteret på universitetet) viser at jeg har lederegenskaper. Dessverre er det slik at man ikke går rett inn i lederstillinger uten først å ha jobba litt lenger nede i systemet. Og egenskaper for å være arbeidstaker er det verre stilt med her i gården…

Arbeidssøkende

Vi lever i et samfunn som bare ser svart og hvitt. Jeg driver som kjent og søker jobb og innser at det finnes to oppfatninger om arbeidsledige:

1. Den arbeidsledige er desperat etter jobb og tar hva som helst, uavhengig av personlighet og preferanser, utdanning og tidligere erfaringer. Den arbeidsledige er «tabula rasa» som bare venter på at NAV og arbeidsgiver skal forme hin til den perfekte arbeidstaker. Den arbeidsledige har ikke noe liv. Når folk ikke har arbeid sitter de og stirrer i veggen. Arbeid er det høyeste godet i samfunnet. Dette er det sosialdemokratiske synet som preger regjeringas tiltak og NAV, samt de fleste offentlige etater.
2. Den arbeidsledige prøver bare å snike seg unna den sure plikta det er å jobbe. Hin er en latsabb som bare kan kureres ved å sultes ut i jobb ved å skjære ned på arbeidsledighetstrygd, sosialstønad og andre støtteordninger. Dette er FrP-synet.

Ofte eksisterer disse oppfatningene paradoksalt side om side. Jeg kan ikke se at noen av dem passer på meg eller noen jeg kjenner. FrP-synet virker likevel nærmest virkeligheten.

• Å jobbe er noe man må gjøre for å skaffe penger og overleve i et kapitalistisk samfunn. Å underslå dette faktumet fører bare til at folk som meg får for store forventninger til arbeidslivet.
• Arbeidsledige kan faktisk ha et aktivt sosialt liv og bidra til samfunnet på måter som ikke er lønnsomme for den enkelte arbeidsledige. Man kan for eksempel sitte i organisasjonsstyrer og gjøre viktig frivillig arbeid. Dersom folk lærer at det eneste som gir livet mening er arbeid, blir resultatet at folk forventer at jobben skal fylle både åndelige og sosiale behov, noe de færreste jobber kan leve opp til.
• Den arbeidsledige har som oftest ressurser som det bør være mulig å omsette i lønn. Dette burde være NAVs hovedoppgave.

Er det rart man blir en smule desillusjonert?

Jobbsøknad vs.5684

Jeg søker med dette jobben som mr. perfekt kassadame. Jeg er selvstendig, utadvent, serviceorientert, samarbeidsvillig, nøyaktig, effektiv, punktlig, trives med et umenneskelig arbeidstempo, elsker lyden av varer som passerer kassa, elsker kunder (spesielt i kø-form), leveres uten unødvendig hjernekapasitet.

I alle mine 30 år har det vært min høyeste drøm å få arbeide i kassa på en matbutikk. Det er selvsagt derfor jeg har studert i 10 år og nå holder på med mitt 11. Jeg har nå opparbeida meg den livserfaring, kunnskap og dannelse som jeg føler trengs til en så viktig jobb. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å fylle en slik viktig samfunnsposisjon. Hva skulle man gjort uten de ansatte i dagligvare-bransjen?

---

Jepp, jeg er en smule frustrert. Jeg vet godt hvilke jobber jeg egner meg til, og hvilke jeg ikke passer til, men tvinges til å se bort fra det. De fleste utlysningstekster har dessuten svært lite med virkeligheten å gjøre, er fulle av klisjeer og skjønnmaling. Hvis jeg skulle skrevet utlysningsteksten til en del av de jobbene jeg har søkt på, ville det blitt omtrent sånn:

• Uerfaren 19-åring søkes til underbetalt butikkjobb. Må utføre ordre som en robot.
• Sekretærjobb i arrogant universitetsmiljø. Kunnskap om hva vi driver med er bortkasta, spesielt universitetsgrad.