«Og hva gjør du for tida?»

Eller «hva jobber du med?»

Det hender man får sånne spørsmål. Hvordan jeg svarer kommer helt an på sammenhengen. Hvis spørsmålet dukker opp i en situasjon der jeg føler meg underlegen (egentlig ganske sjelden) svarer jeg at jeg skriver på fulltid, jeg er forfatter. Dette er en sannhet som har pynta seg, siden det som menes med spørsmålet ofte ikke er hva du egentlig gjør, men hvordan du får penger til å overleve.

2010 – året som ikke var

Når jeg skal oppsummere året som snart er over, vekker det ubehag. Året har vært et eneste stort, svart hull med meg i midten. Det var året da planer og selvfølelse gikk i dass.

Hvis det bare hadde vært det, ville jeg fargelagt dette innlegget svart og latt det være med det. Men midt i alt det svarte er det spesielt fire ting jeg vil nevne som gjør at jeg om noen år kan se tilbake på 2010 som et godt år:

• Frikar kom ut. Og selv om jeg ikke klarte å glede meg over det da, er det mange som forteller meg at de har hatt glede av den, slik at jeg nå i alle fall kan glede meg over at den fins for alle de som trenger den.
• Vennene mine blei satt på prøve, men lot seg ikke skremme vekk. Det er til og med mulig at jeg har fått flere. 2010 har lært meg å sette mer pris på vennene jeg har, og min evne til å få nye venner.
• Puppene forsvant! Mye takka være venner som støtta meg.
• Jeg aksepterte at jeg aldri kan jobbe i en fast 100% stilling, at periodisk depresjon er noe jeg må lære meg å leve med. Og det var en lettelse. Nå veit jeg hvor jeg skal og kan bruke kreftene mine på å komme meg dit, i stedet for på å lure meg selv og andre.

Noen utvalgte statusoppdateringer fra Facebook:

Ikke glem å like Frikar og Framandkar på Facebook.