Min klassereise – ovenfra og ned

Inspirert av Maddam vil jeg skrive litt om mitt perspektiv på sosiale klasser.

Oppvekst

Foreldrene mine gjorde klassereise den riktige veien; fra bønder og arbeidere til akademikere. Faren min er til og med prest og ble embedsmann (formelt sett utnevnt av kongen) da han begynte yrkeslivet. Det er ingen tvil om at jeg vokste opp i middelklassen. Jeg har to søstre, og begge har tatt lengre akademiske utdannelser. Den ene har en akademisk karriere, den andre i det private næringslivet.

Mine besteforeldre hadde ikke akademisk utdannelse og var ikke rike (men heller ikke fattige). Likevel leste de masse bøker, deltok i kulturlivet og var det jeg vil kalle opplyste mennesker (ja, jeg skjønner at det uttrykket avslører en viss overlegenhet). Nettopp denne kulturelle kapitalen tror jeg var nøkkelen til mine foreldres klassereise.

1. mai

Det er blitt første mai og jeg skulle for lengst vært i seng. I stedet vil jeg skrive mine tanker om arbeidernes dag. I morra skal jeg gå i tog under parolen «Kirka må si: JA til felles ekteskapslov». Den tilhører selvsagt Tromsø Kristelige Studentforbund, der jeg som kjent er leder.

Så, hvilket forhold har jeg til 1. mai?

Tøffere menn enn meg

Til tross for en del mediaoppmerksomhet den siste tida, vil jeg påstå at jeg har beina planta på jorda. De siste dagene har jeg fått høre utrolig mange ganger hvor tøff jeg er. Og jeg er en lettpåvirkelig sjel. Når folk fortalte meg i årevis at jeg var jente, trodde jeg det nesten.

Derfor er det bra å bli minna om at det fins så utrolig mange som er mye, mye tøffere enn meg. Trollhare er en av dem. Denne gangen har han blogga om en annen tøff mann, og bidrar dermed til at jeg beholder beina på bakken. Takk!