Norsk translitteratur

Jeg vil altså lage en oversikt over transtema i norsk skjønnlitteratur.

Ambisiøst? Kanskje. Det finnes ingen slik oversikt, men det vil jeg gjøre noe med. Takk til Stein Wolff Frydenlund som satte meg på ideen og som har bidratt med den første artikkelen; Transtema hos Rudolf Nilsen.

Egentlig er dette et prosjekt som ville egne seg som en masteroppgave i nordisk eller litteraturvitenskap. Jeg har jo allerede en master, så andre må gjerne rappe ideen (forutsatt kildehenvisning og bred omtale av Framandkar og Frikar, selvsagt). Uansett håper jeg at flere vil bidra med det de kommer over; enten med fullstendige artikler som Stein har gjort, eller bare en boktittel og forfatter i kommentarfeltet her.

Oversiktsliste:

Brodin, Elin: Benedicte i Drager i hodet (1990)

Dahl, Tor Edvin: Roger/Rosalinde i bøkene Døden er deres hyrde og Døden gir tilbake (1999)

Nilsen, Rudolf: «Dokka med snabern»  i diktet «Tilbake til livet»

Opstad, Steinar: diktet «Eva» i Avhymninger (2009)

Aamodt, Ingunn: Nicolai i En søster i skapet (2005)

Hvordan identifisere transpersoner i skjønnlitteraturen?

I arbeidet med hovedfagsoppgaven min Usynlig mann – en tolkning av Elin Brodins roman «Drager i hodet», hadde jeg stor nytte av Transmen & FTMs av Jason Cromwell. Han er opptatt av hvordan vi kan identifisere transpersoner i historien. I likhet med litterære karakterer er det umulig å vite sikkert hvordan avdøde mennesker, gjerne fra en annen tid og/kultur, identifiserte seg i relasjon til våre begreper om trans. I arbeidet med hovedfagsoppgaven min ble det klart at forfatteren ikke nødvendigvis er enig i en identifisering av en av hennes karakterer som trans. Identifiseringen av transtema i norsk skjønnlitteratur overlates derfor til leserne. Her følger noen innspill til hvordan det kan gjøres.

The following can be useful for researchers who may be trying to determine how an individual has identified:

  1. Did the individual state that (contrary to their physiology) they are men or always felt themselves to be men?
  2. Were attempts made at body modification, such as wearing padded clothing, binding breasts, and using devices in place of male genitalia and did the individual pursue or obtain whatever surgeries were available?
  3. Was there an attempt to live a better part of their lives as men or an undertaking of a lifetime of living as men and were there efforts to take the secret of their female bodies to the grave? If discovered, did they try to ar to be kept?

Cromwell 1999, s. 81

Hvis jeg skal oversette dette, tilpasse det til litteratur og inkludere andre transpersoner enn bare transmenn, blir resultatet slik:

  1. Uttrykker karakteren en identitet i konflikt med sitt medfødte fysiske kjønn? Konstant eller skiftende.
  2. Forsøker karakteren å modifisere det kroppslige kjønnet med hjelpemidler som bryst- eller penisprotese? Ønsker eller får karakteren tilgjengelig kjønnsbekreftende kirurgi?
  3. Lever karakteren (eller forsøker å leve) i en annen kjønnsrolle enn den det fysiske medfødte kjønnet skulle tilsi? Forsøker karakteren å skjule sitt fysiske medfødte kjønn?

Anvender man disse tre markørene på fortellende fiksjonstekster, vil man finne en god pekepinn på hvorvidt en karakter kan kalles transperson. Man kan også analysere mer subtile tegn, f.eks. symboler med kjønnet betydning eller tilknytning i relasjon til karakteren. Det er spesielt relevant for dikt, der flere av de nevnte markørene kan være fraværende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s