To anmeldelser til; VG og Morgenbladet

Ja, det illustrerer veldig godt bredden i oppmerksomheten jeg får (og fikk med Framandkar).

Cornelius Jakhelln skriver i Morgenbladet 11.06.2010:

«Tarald Stein skriver vakre dikt fra den transseksuelle erfaring. (…) Taral­d Stein makter å sette ord p­å kjønnsskiftet, sorgen, tap­et og håp­et som føl­ger med.»

Arne Hugo Stølan skriver i VG 03.05.2010:

«Stein skriver ydmykt, sårt og inderlig om det smertefulle ved å være født inn i en «feil» kropp. Her er mange gode og sterke dikt om hvordan den ytre verdens – og ikke minst psykiatriens – uforstand overfor dikterjegets livsverden er med og skaper en kronisk usikkerhet i forhold til egen kjønnsidentitet.»

Etter Aktuelt på NRK2

Selvbestemt kjønn

Det er ikke mye man får sagt på ti minutter, spesielt ikke når man deler ordet med to særdeles taleføre personer. Etter å ha sett programmet på nett-TV trekker jeg et lettelsens sukk over at jeg ikke sa noe dumt. Samtidig var det mye som burde vært sagt som det ikke ble plass til. Her er ei liste:

• At en del mennesker kommer mentalt ødelagte ut fra GID-klinikken, enten de får behandling eller ikke.
• At GID-klinikken anser mennesker som gamle før de har rundet 30 år. For gamle til å få behandling.
• At det å være homo er en del av et avslagsgrunnlag.
• Det samme gjelder det å ha barn. Jeg fikk for eksempel klar beskjed om at jeg burde oppfatte fødselen som en voldtekt av meg selv.
• At GID-klinikkens praksis ikke er forsvarlig, verken rent medisinsk (manglende oppfølging og kvalitetssikring) eller etisk.
• Hvor viktig det er at Stensveen fins og at staten burde være med på å finansiere videre drift.
• At LLH jobber mye med disse spørsmålene og var den organisasjonen som tok initiativ til underskriftskampanjen for å oppheve GID klinikkens monopol.
• Og så ville det vært fint å få nevnt bøkene mine, men det er langt fra det viktigste.

Det var utrolig synd at GID-klinikken ikke stilte opp. Esben Esther kjørte 30 mil på rappen for å si hva hin mener, mens Ira Haraldsen ikke kunne nedlate seg til å komme de få metrene fra Rikshospitalet.

Kronikk i Dagbladet

I dag står kronikken «Vi feller ingen dommer over kjønnsuttrykk» på trykk i Dagbladet. Den er en reaksjon på Hjernevask og er mer saklig og nøktern enn mine blogginnlegg om saken. Kronikk forfatterne erElsa Almås, psykolog og sexolog
Esben Esther Pirelli Benestad, lege og sexolog
Agnes Bolsø, kjønnsforsker og sosiolog
Stein Wolf Frydenlund, leder LLHs transpolitiske utvalg
Karen Pinholt, leder LLH
Tarald Stein, forfatter, transMann
Stine Helena Bang Svendsen, doktorgradsstudent, kjønnsforskning

Kronikken kan leses her

Anmeldelser så langt – en oppsummering

Da Framandkar kom ut, skrev jeg omtaler av hver enkelt anmeldelse. Det hadde jeg planer om nå også, men det har ikke blitt gjort. Derfor lager jeg en oppsummering.

Under en måned etter utgivelse har boka blitt anmeldt i Bergens Tidende, Klassekampen, Adresseavisen og Nordlys. Ingen av anmeldelsene ligger på nett. Her følger utdrag:

Hadle Oftedal Andersen skriver om Frikar i Klassekampen 10.04.2010:

Tarald Stein opnar dører, men er først og fremst eit stort poetisk talent
Nokre er så heldige at det ikkje kjem ei einaste formulering ut av dei som ikkje er boren oppe av ein tydeleg, og samstundes naturleg diksjon. Tarald Stein er ein slik forfattar. Alle dikta sit, rett og slett. Kvart einaste eitt av dei 61 korte dikta i «Frikar» er som eit lite smykke av presist handverk og kontrollert utbygging av det poetiske resonnementet.

Jeg rødmer og bukker.

Sindre Ekrheim skriver om Frikar i Bergens Tidende 29.03.2010:

Kjønnsskifte som språkleg og poetisk ressurs
I «Framandkar» (2008) tematiserte Tarald Stein det transseksuelle tilveret. Hans andre diktbok, «Frikar», er eit framhald av den kjønnsvekslande skrifta. Dette er ein type kroppsmodernisme som fokuserer på kroppserfaringa og erkjenninga, men først av alt problematiserer dikta kjønnskroppen. (…) Det krysseksuelle feltet synest å levere eit rikt stoff. Det er krevjande å meddele fordi språkstrukturane våre, grammatikken, er låst i kjønna kategoriar. Dikta eig tydeleg kvaliteten til ei poetisk undersøking, her er ei varsam språkleg forming.

Interessant å se at boka kan leses på flere måter, og gi stort utbytte uansett.

Linda Kaspersen skriver om Frikar i Nordlys 13.04.2010:

Med Framandkar og Frikar har Stein lagt anslaget til det som har potensial til å bli et spennende forfatterskap, både lyrisk og litteraturhistorisk.
Stein gir stemme og rydder rom for erfaringer som faller utenfor den binære mann/kvinne-tekningen. Kombinasjonen av Steins erfaringer, hins evne til å identifisere ørsmå bevegelser både i og utenfor seg selv, og hins poetiske erfaringshorisont, gjør Stein til en forfatter som er med på å utvide og vri vår måte å tenke kjønn og identitet på – både i og utenfor litteraturen.

Nå foretrekker jeg å omtales med pronomenet «han», men ofrer det gjerne for god omtale av boka og større utbredelse av pronomenet «hin».

Fartein Horgar skriver om Frikar i Adressaevisen 12.04.2010:

Kjærlighetsdiktet som følger er også et av de vakreste erotiske diktene skrevet etter 1970 her til lands, uansett seksuell orientering: «Dette er det vakraste: / Vi opphevar kvarandre / Dei ukjønna kroppane våre / inni kvarandre sine kjønn // Vi flyt saman / kvinnemann / mannekvinne / fyller ut kvarandre / sine holer / tettar sprekkane / med kyss.

Da kan jeg leve med at resten av anmeldelsen er rimelig negativ. Det er jo foreløpig den eneste som ikke lovpriser boka.

Framandkar i bloggosfæren 5

Det er ganske nøyaktig ett og et halvt år sia Framandkar kom ut. Mange debutanter klager over at vi blir behandla som ferskvare (og det er de av oss som får noen oppmerksomhet i det hele tatt). Men vi leses fortsatt. Det er blogger og forfatter Ida Jacksons bloggpost bevis på. Slik skriver hun om Framandkar:

«Diktene er likevel mye større enn tematikken. Hvert enkelt er rett og slett en oppvisning i godt, poetisk håndtverk, og fremmedgjøringen, fortvilelsen og møtene med psykiatrien som Tarald beskriver er noe mange flere kan kjenne seg igjen i. Selv om Framandkarens historie er fremmed for de fleste av oss, er følelsen av å være fremmed noe allment.»

Takk!

Mellom himmel og jord

… heter et radioprogram som sendes på NRK P1 på søndager. I dag ble intervjuet med meg sendt. Hvis du i likhet med meg gikk glipp av det, kan du høre det her.

Selv syns jeg faktisk det ble bra, med unntak av en snakkefeil og fnising.

Prisvinneren ser tilbake

Jeg sitter på Mo i Rana (språknerden i meg vant over den delen av meg som ser ting veldig bokstavelig for seg). Jeg tror ikke jeg har vært her før. I så fall var det da jeg flytta nordover for 12 år siden; med min far, på vei til Heimly Folkehøgskole (som har blitt asylmottak). Nå er det ikke lenge igjen til jeg flytter den andre veien og bosetter meg i byen der jeg ble født mens mine foreldre studerte. Oslo.

I går ankom jeg Mo med et tog som var en halv time forsinka. Nervøs. Svett på hendene. Det ville være særdeles pinlig å komme for seint. Den første litterære prisen jeg er tildelt – nesten spolert av NSB. Men jeg rakk det. Jeg styrta inn, satte meg. Hørte på den fine begrunnelsen for hvorfor akkurat jeg fikk prisen og reiste meg. Etterpå var det bare å takke for prisen og for alle gratulasjonene fra kjente og ukjente.

Her er begrunnelsen for utdelinga av Blix-prisen 2008:

UgleZ arrangerer Transgender Day of Remembrance i Bergen

Jeg er invitert av Uglez, studentenes LHBT-forening i Bergen, til å holde et lite foredrag på deres arrangement på torsdag 20.november. Alle byens innbyggere som leser denne bloggen oppfordres herved til å møte opp i Egget på studentsenteret kl. 18.00. Hvis dere ikke vet hvor det er, har vi noe til felles. Se kart

Her er presentasjonen fra deres hjemmeside:

Tarald på bokprogrammet

Jeg liker ikke å se meg selv på TV. Likevel kommer jeg sikkert til å gjøre det igjen; stille opp for et TV-program. Hvorfor? Fordi jeg syns det er viktig det jeg driver med og for å bidra til å skape et bedre liv for meg selv og andre.

Vennene mine sier at jeg tar meg bra ut, men jeg er selvsagt ikke enig. Det er sant at kameraet legger 5 kilo til kroppsvekta. Viktigere er det at jeg ikke liker å høre stemma mi og se mitt eget kroppsspråk.

Her er omtalen av programmet. Og her er selve programmet på nettTV.

Disclaimer: Og selvsagt liker jeg ikke begrepet «skifte kjønn«, og heller ikke at det står i omtalen at jeg har vært kvinne. Men er det det som skal til for å opplyse folket, ja så protesterer jeg ikke.

Bokprogrammet 21.10.08

Neste tirsdag sender NRK1 Bokprogrammet med temaet «Drømmen om noe annet», der jeg er med. Jeg er veldig spent på å se det! Og bør vel oppfordre alle andre til å se det også. Neste tirsdag kl. 22.30, med reprise onsdag på NRK2 kl.19.00.

Intervju om kjønn og likestilling

I sommer ble jeg intervjua av  regionalt senter for kunnskap og likestilling. Nå er intervjuet lagt ut på deres hjemmeside.

Macho man

Guns n´roses – Macho Man

I dag var jeg på opptak til bokprogrammet (NRK) i Oslo. Det var spennende og morsomt, og jeg er spent på (og som vanlig litt skeptisk til) resultatet. Det skal sendes i begynnelsen av november en gang. Mer info kommer når jeg får vite nøyaktig når.

De tok meg med til et bilverksted for å få en kontrast og for å snakke om hva en mann er. Jeg var skeptisk. Den stereotype mannen som liker biler, damer, pupper og fotball har jeg sterke fordommer mot. Dessuten opponerer jeg mot at GID-klinikken påtvinger oss det som norm. De aller fleste mannfolk passer ikke i stereotypien, og jeg kjenner i alle fall ingen sånne menn.

Salgstall – statusrapport 5 mnd. etter utgivelsen

Jeg så på TV i dag. Det er ganske sjelden jeg gjør det, så det er forsåvidt en nyhet i seg selv. Etter krimmen kom en reprise av «Sarahs fornemmelse for kultur» som handla om suksess og fiasko. Hun nevnte der at en diktsamling kan være en suksess med 200 solgte eksemplarer, og det beit jeg meg selvsagt merke i.

Etterpå forsøkte jeg å finne ut hvor mye en gjennomsnittlig diktsamling selger, men det var slett ikke lett. Til slutt fant jeg svaret i Torgrim Eggens bok Internett for tvilere:

Jeg har en fetter som er lyriker (hvem har ikke det?), og som påstår at han vet hvem hver eneste av leserne hans er. De er nemlig ikke så mange. En gjennomsnittlig norsk diktsamling selger i rundt 150 eksemplarer. Årsaken til dette, vil den jevne lyriker hevde, er for det første at forlaget ikke løfter en finger for å markedsføre dem, og for det andre at avisene ikke er interessert i å omtale eller publisere lyrikk. Det siste er ihvertfall sant.

Dette ble riktignok skrevet i 1996, men det er liten grunn til å tro at lyrikksalget har tatt seg opp etter årtusenskiftet. Jeg tror at det han skriver om forlagene og avisene fortsatt er sant for de fleste lyrikere. Jeg er definitivt blant de heldige og følte at jeg fikk både markedsføring av forlaget og avisoppslag. Riktignok dreide en del av oppmerksomheten seg mer om meg enn om boka, men det var bevisst fra min side.

Framandkar anmeldt i Klassekampen 14.06.

«Nye stemmer – Klassekampen anmelder vårens viktigste debutantbøker»

Susanne Christensen har under denne paraplyen anmeldt boka mi. Hun er positiv til boka, men fallogosentrismen faller henne åpenbart tungt for hjertet. Det skulle forsåvidt bare mangle. Slik avslutter hun anmeldelsen:

(selv)hatet rettet mot alt kvinnelig er en universell erfaring.

Det tror jeg hun har rett i. Det var nettopp det jeg sikta til da jeg skrev dette diktet (s.49 i Framandkar):

Våre felles røynsler
skyv oss frå kvarandre
etterlet henne
kjempande tvilande kvinneleg
åleine

Framandkar når bloggosfæren 3

Elin Sjølie har skrevet en veldig hyggelig og positiv omtale av boka mi.

Denne samlinga bør for det første leses fra perm til perm. De lager en historie, samtidig som hvert enkelt dikt godt kan stå på egne bein. Og det er en sterk historie vi blir fortalt gjennom disse diktene.

Det er veldig godt å se at jeg har klart nettopp det jeg ville; å gjøre diktsamlingen til en helhet samtidig som hvert enkelt dikt fungerer for seg.

Jeg synes denne diktsamlinga er godt skrevet. Den berører et tema som fortsatt er tabubelagt, og som mange nok synes er vanskelig å forstå. Dette er en sårt tiltrengt litterær utgivelse, da dette er et tema det er skrevet lite om. Så stor takk til Tarald Stein for å dele sine tanker og følelser med oss!

Takk for god omtale!

Intervju i Ute&Inne: Mellom bryster og bart

Denne uka inneholder ukebladet Ute&inne et intervju med meg (s.68).

Foto: Marte Dorothea Heidel Røren for Ute & Inne

Omtale i Adresseavisen 02.06.08

Fartein Horgar har omtalt Framandkar for Adresseavisen med overskrifta «I fremmed kropp». Det er en meget kort og meget rosende omtale. Jeg rødma da jeg leste den, og det er ikke bare fordi den roser boka opp i skyene, men fordi den dessverre også er ganske dårlig skrevet. Sånt gir en liten bismak i det søte. Kritikere tjener altfor dårlig og har dårlige arbeidsforhold.

Men nå skal jeg ikke være altfor surmaga. Det er tross alt en positiv omtale. Her kommer en liten smakebit:

Tarald Stein har gått til oppgaven med denne boken med et intenst alvor og en innsikt som er resultatet av et dypt savn, og av en eksistensiell frustrasjon som er vanskelig å forestille seg. Denne boken er faktisk en svært god portal inn til forståelse av denne marginale seksuelle nisjen, for Stein skriver svært godt, språket er på en gang enkelt og dyptloddende, uten ornamentikk og annen litterær pynt.

Når han dessuten kaller tekstene mine «overbevisende debutdikt» har jeg ingenting å klage over. Det kan dessuten virke som om han også synes formuleringene mine er veldig gode og treffende, siden han bruker en stor del av anmeldelsen på sitater fra boka, i herlig vill forvirring.

(Enten takler jeg ros svært dårlig eller så er jeg i ferd med å bli bortskjemt. Jeg frykter at det er en kombinasjon. Dette er ingen oppfordring til å slakte hjertebarnet mitt i mediespaltene, bare så det er presisert. Jeg er veldig glad for all positiv omtale!)

Anmeldelse i Bergens Tidende

Framandkar er anmeldt i Bergens Tidende i dag av Sindre Ekrheim, som kaller den en stilsikker debut:

Dikta er lågmælt alvorlege, og behandlar stoffet litterært. Og det interessante når ein les desse dikta, som held dei to skilde og paradoksale kjønnserfaringane saman i ein og same kropp, er at ein vert merksam på kor fundamentalt prega verda er av kjønnskategoriseringar […] Ikkje berre gjev dikta innblikk i erfaringar til eit eg som drøymer om kjønnsskifte, eit kroppsleg og kulturelt kvantesprang som fragmenterer livssamanhengen, men Stein maktar også kunststykket å vise kor eksistensielt smerteleg, fordi ein ikkje kan eksistere utan kjønn, kjønnsspaltinga er. Gjennom pregnante og stilsikre dikt vert den kroppslege transformasjonen også til eit uttrykksproblem, og vert knytt til taleorgana, skapinga og bibelsk-religiøse samanhengar.

Jeg har for lengst slutta å være nervøs for hva anmelderne vil synes. Nå er det bare gøy. Det er gøy å ha laga noe som andre har utbytte av å lese, fint at det jeg har skrevet blir likt og spennende å lese hva de ulike anmelderne legger vekt på.

Jeg ser fram til at Framandkar blir anmeldt flere steder.

Den danske videnbank om kønsidentitet, transvestisme og transseksualisme

Framandkar er nå ført opp i lista over utenlandske bøker i den danske videnbank om kønsidentitet, transvestisme og transseksualisme. I den sammenheng ønsker jeg å anbefale nettstedet for alle som bruker Internet Explorer. Nettstedet er bra, med svært omfattende dokumentasjon, men fungerer dessverre ikke i Firefox, som jeg bruker til daglig.

Forøvrig er jeg stadig født i 1977 (sånt er vanskelig å endre), men det gjør meg ingenting at jeg gjøres ett år yngre. Til tider føler jeg meg jo betydelig yngre enn mine 30 år, og skylder gjerne på at jeg ennå ikke er kommet i puberteten.

Framandkar hovedbok i Bokklubben Kursiv

Boka mi, Framandkar, er månedens hovedbok i bokklubben Kursiv! Sikkert verdens minste bokklubb. De presenterer den slik:

For første gang i norsk litteratur kommer en personlig beskrivelse av livet som transkjønnet. I sin debutbok skildrer Tarald Stein hvordan det er å være mann født i en kvinnekropp. […] De brutalt ærlige, sårbare og vakre diktene om kropp, kjønn og nødvendig forvandling gjør boka til en usedvanlig sterk leseopplevelse. Men man behøver ikke å ha gått gjennom det samme for å ha fullt utbytte av diktene. I de tette, korthugde og poetiske verselinjene klarer Stein å formidle en universell følelse utsprunget av sin situasjon. Det handler om vonde hemmeligheter og uforløst identitet – og fremmedfølelse overfor seg selv.

Jeg er veldig fornøyd.