En av oss – Hvorfor transfolk identifiserer seg med en dragqueen

Conchita Wurst er hovedsakelig en dragpersona. Transfolks forhold til drag er ofte svært ambivalent, men svært mange (de fleste?) har likevel omfavnet Conchita (f.eks. Paris Lees i the Guardian). Jeg tror det skyldes at hun med sitt skjegg ikke er som alle andre dragartister. Hun synliggjør det å være annerledes på en helt annen måte enn transkvinna Dana International gjorde det. Sangen handler da også om nettopp det, og hun kan synge. Dessuten har hun brukt muligheten Eurovision har gitt henne til å snakke om fred, frihet og annerledeshet.

Jeg har sett flere statuser fra transdamer på facebook som sier «tråkker du på henne, tråkker du på meg også og vi er ikke lenger venner». Hun har altså gitt folk mot til å si i fra, en mulighet til å markere hvor man står og hva som ikke skal være greit. Og det er rett og slett fantastisk!

I tillegg har mange ikke-transfolk også markert standpunkt klarere enn jeg har sett tidligere. Innimellom savner jeg flere homofile og lesbiske i kampen for transfolks rettigheter. Nå lysner det, kanskje takket være at Conchita ikke er transkjønna, men skapt av en homofil mann. De siste dagene har min skjeggfagre liste over støttespillere vokst i rekordfart, mye takket være P3s beardalizer.

Nei, Melodi Grand Prix revolusjonerer ikke verden. Det har da også VG illustrert i dag (og blitt meldt til PFU av LDO). Men kanskje går verden likevel, sakte men sikkert i riktig retning? Noe av det største i denne finalen var ikke egentlig at hun vant (selv om det føles stort), men stemmene hun fikk fra det russiske folket. I Russland utsettes lhbt-folk for grove overgrep med politikernes (stilltiende) tillatelse. Kanskje vil et utall barn røves bort fra sine lhbt-foreldre hvis en foreslått lov innføres. Det ble fremma krav om at Conchitas bidrag i finalen ikke skulle vises på Russiske TV-skjermer o.s.v. Men det russiske folket ville (dersom de ikke ble forhindret av juryen) plassert Conchita på 3.plass (i likhet med folket på Island og i Storbritannia). Det er så nært en revolusjon som man kommer i Melodi Grand Prix!

Noe av det magiske ved Conchita er at hun, som man skulle tro hadde det mest påklistra imaget i hele showet, framstår som noe av det mest ekte jeg har sett og hørt på lenge. Både på tross av og på grunn av alt stæsjet. Transfolk har savnet et ikon, og nå ser det ut til at vi har fått det. Og så utrolig vakker! Er det rart man blir rørt og får lyst til å gifte seg med henne?

Drømmer om: Musikk til dikta mine

Jazz og dikt er nesten en klisje. Derfor har jeg lenge tenkt at dikta mine hadde passa best med elgitar eller enda mer utypiske instrumenter. Ved å kombinere musikk og tekst når man ut til et litt annet publikum, og gir en ny dybde til tekstene. Målet er at de to kunstformene involvert skal være likeverdige. Det hadde også vært spennende å bruke dikta som base for improvisasjon med stemme og instrument.

I går kveld ble jeg overtalt til å dra på SO (vanligvis et utested for lesber) for å høre Håkon Kornstad i regi av KulturBlikk. Det ble en magisk kveld! Først ble han intervjua om musikken sin, og uttrykte mange av de samme tankene om jazz som jeg har om poesi. Når han så begynte å spille, så jeg umiddelbart for meg dikta mine. Etter min mening ville lydlandskapet til Håkon Kornstad passe perfekt!

Vi kan alle drømme (og noen av oss gjør det mer enn andre). Sjansen for samarbeid med en av de desidert flinkeste og mest spennende musikerne i Norge er kanskje ikke så stor. Hvis noen leser dette, lager musikk og føler seg utfordra er det bare å sette i gang. Lydfiler av mange av dikta kan høres her. Hvis du vil ha lydfilene tilsendt direkte er det bare å ta kontakt.

Får ikke sove

Det er ikke den første natta på rad. Jeg ligger i senga og kjenner kroppen presse seg ned i senga, som om den vil forsvinne. Det er vel helst tankene mine som er tunge. Som om jeg ligger på tynn plastfolie som strekker seg og strekker seg. Under meg ser jeg avgrunnen komme nærmere. Og jeg lurer på når det ryker, hvor lang tid jeg har igjen før jeg faller.

og når du tror du har sett lyset
er det bare en refleks fra et automatgevær

Her i denne verden henger alle i en tråd
her i denne verden henger alle i en tråd
her i denne verden henger alle i en tråd
her henger alle i en syltynn tråd
og venter på at mannen med saksen
skal komme og banke på
at han skal komme og banke på

Les videre

Macho man

Guns n´roses – Macho Man

I dag var jeg på opptak til bokprogrammet (NRK) i Oslo. Det var spennende og morsomt, og jeg er spent på (og som vanlig litt skeptisk til) resultatet. Det skal sendes i begynnelsen av november en gang. Mer info kommer når jeg får vite nøyaktig når.

De tok meg med til et bilverksted for å få en kontrast og for å snakke om hva en mann er. Jeg var skeptisk. Den stereotype mannen som liker biler, damer, pupper og fotball har jeg sterke fordommer mot. Dessuten opponerer jeg mot at GID-klinikken påtvinger oss det som norm. De aller fleste mannfolk passer ikke i stereotypien, og jeg kjenner i alle fall ingen sånne menn.

Les videre

Musikk jeg hører på

Jeg har blitt utfordra av Kjellemann:

Lag en liste over fem sanger du hører på, som du liker akkurat nå. Uansett sjanger, det må bare være musikk du liker akkurat nå. Utfordre fem nye på det samme.

  • Årets EuroPride-låt: BwO feat. Army Of Lovers – The Bells Of Freedom

Selvsagt syns jeg band-navnet Bodies Without Organs er genialt. Låten er ikke helt min greie, men hører med til oppvarminga mi foran EuroPride i Stockholm.

  • Johnny Cash – Boy Named Sue

Verdens mest kjente låt om en transmann (selv om den nok ikke var ment sånn)

  • The Communards – Disenchanted

Fantastisk låt og tekst!

  • Patti Smith – Rock ‘n Roll Nigger

Jeg var på konsert med henne her i Tromsø under Buktafestivalen forrige uke. Helt fantastisk!

  • The Cliks- Oh Yeah

Syns transmannen som er vokalist er kjekk og synger bra. De har også den beste versjonen av «Cry me a river» jeg har hørt. Anbefales!

Jeg utfordrer

Punkfairy
Trollhare
Johnny Scharonne
Hilde (minste-søstra mi)
Kjetil (min eminente svoger) Les videre

Innhenta av fortida

Jeg hadde en helt hypotetisk diskusjon med meg selv om hva jeg ville gjøre hvis Firda ringte i forbindelse med bokutgivelsen. Det gjorde de til slutt og jeg har sagt ja. Det blir et telefonintervju, sannsynligvis i løpet av uka. Mens jeg venter hører jeg på Bronski Beats Smalltown Boy.

Lucas i The Cliks

The Cliks er et canadisk band som burde være mye mer kjent enn de er. Deres versjon av Cry me a River er rett og slett fantastisk (sier jeg som egentlig ikke liker den låta). Imidlertid er det videoen til ei anna låt jeg vil vise her:

Det må være en av de morsomste og mest sjølironiske musikkvideoene som er lagd på lenge! Det aner meg at Lucas har sjølironi på linje med min. Skulle gjerne møtt ham og prata, bl.a. om det å være transmann.

Musikk jeg liker – Depeche Mode

Jeg har tenkt ei stund på at jeg burde skrive litt om mer perifere ting enn litteratur og transkjønn. Musikk (for eksempel) er ikke noen stor del av livet mitt, men i perioder er jeg avhengig. Det sære med min musikkinteresse er at den er ganske avhengig av låt-tekstene. Jeg er rett og slett et ganske tekstbasert menneske.

Likevel prøver jeg stadig å utvide min horisont og for tida betyr det Bronski Beat, Depeche Mode og The Cure. Så når Johnny blogger om Depeche Mode så glimrende som han gjør, da ble jeg inspirert. I likhet med ham setter jeg pris på det homoerotiske aspektet, ikke bare i denne låta.

De har også en del tekster som jeg syns er veldig bra, f.eks. denne (med hilsen til GID-klinikken):

I’m not sure what I’m looking for anymore
I just know that I’m harder to console
I don’t see who I’m trying to be instead of me
But the key is a question of control

Can you say what you’re trying to play anyway
I just pay while you’re breaking all the rules
All the signs that I find have been underlined
Devils thrive on the drive that is fueled

All this running around, well it’s getting me down
Just give me a pain that I’m used to
I don’t need to believe all the dreams you conceive
You just need to achieve something that rings true

There’s a hole in your soul like an animal
With no conscience, repentance unknown
Close your eyes, pay the price for your paradise
Devils feed on the seeds that are sown

I can’t conceal what I feel, what I know is real
No mistaking the faking, I care
With a prayer in the air I will leave it there
On a note full of hope not despair

All this running around, well it’s getting me down
Just give me a pain that I’m used to
I don’t need to believe all the dreams you conceive
You just need to achieve something that rings true

All this running around, well it’s getting me down
Just give me a pain that I’m used to
I don’t need to believe all the dreams you concieve
You just need to achieve something that rings true

Eller:

New life

I stand still stepping on the shady streets
And I watch that man to a stranger
You think you only know me when you turn on the light
Now the room is lit with danger

Complicating, circulating
New life, new life
Operating, generating
New life, new life

Transition to another place
So the time will pass more slowly
Features fuse and your shadow’s red
Like a film I’ve seen now show me

Complicating, circulating
New life, new life
Operating, generating
New life, new life

Your face is hidden and we’re out of sight
And the road just leads to nowhere
The stranger in the door is the same as before
So the question answer’s nowhere

Complicating, circulating
New life, new life
Operating, generating
New life, new life

I stand still stepping on the shady streets
And I watch that man to a stranger
Think you only know me when you turn on the light
Now the room is lit, red danger

Complicating, circulating
New life, new life
Operating, generating
New life, new life

Beatles – Paperback Writer

Paperback writer

Dear Sir or Madam, will you read my book?
It took me years to write, will you take a look?
Based on a novel by a man named Lear
And I need a job, so I want to be a paperback writer,
Paperback writer.

It’s the dirty story of a dirty man
And his clinging wife doesn’t understand.
His son is working for the Daily Mail,
It’s a steady job but he wants to be a paperback writer,
Paperback writer.

Paperback writer

It’s a thousand pages, give or take a few,
I’ll be writing more in a week or two.
I can make it longer if you like the style,
I can change it round and I want to be a paperback writer,
Paperback writer.

If you really like it you can have the rights,
It could make a million for you overnight.
If you must return it, you can send it here
But I need a break and I want to be a paperback writer,
Paperback writer.

Paperback writer

Paperback writer – paperback writer
Paperback writer – paperback writer

Paperback Writer (the Beatles)

Gjenkjennelse

Av og til er det godt å ikke være helt alene. Av og til er det godt å høre at andre har tenkt eller skrevet noe man kan kjenne seg igjen i. Av og til er det godt å ha f.eks. Leonard Cohen:

Jeg ba min far; jeg sa: Far, forandre mitt navn.
Det jeg bruker nå
er dekka av frykt og forakt
og feighet og skam.

Han sa: Jeg stengte deg inni denne kroppen,
jeg mente det som en test.
Du kan bruke den som våpen,
eller til å gjøre noen glad.

Så la meg starte om igjen, gråt jeg,
vær så snill å la meg begynne på nytt,
denne gangen med en skjebne mer rettferdig,
jeg vil ha ei rolig ånd.

Jeg snudde meg aldri bort, sa han,
jeg gikk aldri min vei.
Det var du som bygde tempelet,
det var du som dekka til mitt ansikt.

Og må denne sangens ånd
må den reise seg ren og fri.
Må den bli et skjold for deg,
et skjold mot fienden.

(Leonard Cohen: Lover, lover, lover. Refrenget utelatt. Min oversettelse)

Idoler jeg har hatt

Her forleden hadde jeg en drøm (som er stemplet unntatt offentlighet) som minte meg på ett av mine største idoler: Morten Harket i A-ha.
image21image22
Med det mørke håret og de små øynene var han den som ligna mest på meg, syntes jeg. Jeg ville være ham. Pål Waaktor var mer min hemmelige forelskelse. På bildet ovenfor ser jeg godt hvorfor. Absolutt min type den dag i dag. Kanskje litt skummelt at jeg har samme smaki menn i dag som jeg hadde som åtteåring? Pyttsann! Dessverre ser han ikke lenger ut slik han gjorde da jeg var åtte år. I wonder why…

Andre idoler var Mestedetektiven Blomkvist. Å leke detektiv var noe av det morsomste som fantes og Mestedetektiven var forbildet. Nok en person av hankjønn jeg identifiserte meg fullt og helt med.

Nancy Drew ble for feminin, men typen hennes Ned hadde jeg sansen for. Venninna George fikk altfor liten plass i bøkene syntes jeg. Den andre venninna, Bess, skjønte jeg aldri hvorfor var der. Hun var jo bare ei sutrete pyse.

Senest i dag fikk jeg høre at jeg har visse likheter med Poirot. Han var selvsagt også en av mine idoler, men der gikk grensa. Jeg skjønte at det ikke var akseptabelt å identifisere meg med en skalla belgier med pondus og bart. Nå venter jeg bare på å få unna 40-årsdagen så jeg kan begynne å gro sånn bart som ham. Kroppsfasongen har jeg jo allerede inne; liten og rund. Da jeg i dag ble sammenligna med ham var det nettopp kroppsfasongen som ble trukket fram. Jeg er selvsagt mye mer maskulin enn Poirot…

image24

Madonna og meg

Jeg har aldri vært så voldsom fan av Madonna, men til tider går det fint an å høre på noen av låtene hennes. Men nå har jeg fått et helt annet syn på henne. Hun uttalte nemlig i et intervju nylig at hun er en homofil mann i en kvinnekropp. Jeg syns det er en ganske kul ting å si, på linje med Annie Lennox’s uttalelse om at hun skal bli født med penis i sitt neste liv. Så nå skal jeg tenke på Madonna hver gang jeg føler meg håpløst alene og avvikende :p
Jeg regner med at det ble sagt med et glimt i øyet, i likhet med Annie Lennox’s utsagn, men jeg samler på sånne verbale kjønnskuriosa.