Boksalg, signering og kanskje opplesning

top

På torsdag 26.juni (førstkommende altså) kl. 16.30-17.00 blir det boksignering på Rådhusgalleriet i regi av Skeive Kunstnere. Gudmund Vindland signerer også sine bøker da. Jeg kan finne på å lese litt fra bøkene ved denne anledninga.

Skeive Kunstnere har utstilling der 24.-29.juni og diktsamlingene mine er til salgs der hele uka. I år er hele 57 kunstnere representert, med over 400 kunstverk! Både kvantiteten og kvaliteten øker for hvert år, og det er utrolig gøy å få være med på det. I år er altså utstillinga i Rådhusgalleriet, og bedre enn noen gang. Velkommen!

10479088_10153375128005097_603341818068441716_o

I dag ville Hitler blitt kunstner

Det har vært hevdet at hele folkemordet og 2. verdenskrig kunne vært unngått hvis Hitler hadde kommet inn på kunstskolen. Jeg er ikke sikker på om det stemmer. Men la oss tenke oss at Adolf i dag ble uteksaminert fra Statens Kunsthøyskole. Kanskje har han allerede utgitt Min Kamp som dokumentarisk skjønnlitteratur til strålende kritikker i avisene. Den er også i ferd med å oversettes til utallige språk. Mediene fylles av intervjuer med ham.

Som billedkunstner beskjeftiger han seg hovedsakelig med jødekarikaturer og mohammedkarikaturer. Et av hans uttalte mål er selvsagt å bringe kunsten ut til folket, og karikaturene hans dukker gjerne opp som gatekunst over hele Oslo. Han hylles som en ekte forkjemper for ytringsfriheten. At han selv ønsker å begrense andres ytringsfrihet og forsøker å skremme minoriteter til taushet bortforklares som utslag av hans kunstnertemperament og kunsten hylles som genuin. Kritikerne stemples som humørløse fiender av ytringsfrihet og latterliggjøres som politisk korrekte nikkedukker.

Det tar ikke lang tid før Adolf får de mest prestisjetunge oppdragene om utsmykning av det offentlige rom. Snart pryder hakekors og karikaturer de fleste regjeringsbygg. Dette får en del til å føle seg utrygge i det norske samfunnet, men Adolf kan selvsagt ikke stilles til ansvar for andres følelser, det skjønner jo enhver som har tatt et mindfullnesskurs.

(Personer som måtte mene å gjenkjenne seg selv eller andre, er helt fiktive og må bero på en tilfeldighet.)

Jeg stiller ut på Europride

For første gang er Skeive Kunstnere i år representert på Pride House; med tema-utstillingen «Minoritetspotenser, mangfold og enhetstanken: retten til mangfold» der jeg stiller ut collagen «Eggstokkene»:

2014-06-17 00.49.15

Tanken er å overrekke dette til finansministeren (ved en snarlig, passende anledning) som en utfordring til å skrote steriliseringskravet for endring av juridisk kjønn. Som ansvarlig for personnummer er det altså pussig nok (delvis) finansministerens ansvar.

Skeive Kunstnere arrangerer som vanlig en utstilling i Pride Park, i år større enn noen gang med 40 kunstnere og 200 verk. Fra i år av er alle kunstformer inkludert og det blir derfor både opplesninger, videovisning og salg av bøker og CDer. Kunstteltet har samme åpningstid som resten av parken.

På denne hovedutstillingen bidrar jeg med to fotoserier (4 bilder i hver); «Roads to nowhere» og «Interior» som begge på hver sin måte illustrerer depresjon. Felles er også fokuset på det vi overser i hverdagen; blindveiene og rusket, men der «Interior» tar for seg depresjonen innendørs, fokuserer «Roads to nowhere» på utendørsmotiver.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Tarald anno 2004 malt av Picasso i 1921

I løpet av Spaniaturen var jeg innom Picassomuseet i Malaga. Der fant jeg et bilde som fikk håret til å reise seg på armene:

Madre y niño

Jeg mener ikke egentlig at Picasso har malt meg og dattera mi. Ingen av personene på bildet har særlig likhet med noen av oss (eller med modellen, Picassos kone Olga), og bildet er malt lenge før jeg eller foreldrene mine var født. Det jeg sikter til er den delen av mora som ligger i skygge, og som helt klart er en mann. Kanskje er det bare uttrykk for kubismens maskulinitet eller Picassos hyllest til kjernefamilien. For meg betyr ikke det så mye. Derimot opplever jeg bildet som et mye sannere bilde av meg selv den gangen jeg fødte dattera mi, enn fotografier som ble tatt da: På overflaten kvinne (selv om jeg hadde kortere hår enn mora på bildet), men i skyggene begynner mannen å tre fram. Hvis jeg kunne male, ville jeg malt akkurat dette bildet.

Billedkunstner?

I fjor debuterte jeg som amatørkunstner under Skeive Kunstneres utstilling i Pride park under Skeive Dager med en liten dings. I løpet av året har jeg jobba mer med akrylmaling og assemblage (collage i 3D, små installasjoner). I år skal jeg stille ut både på Røa bibliotek (1. juni-30.juli) og i Pride park.

Jeg har også laga meg en kunst-blogg. Foreløpig er de fleste bildene der passordbeskytta, men jeg fjerner passordet etter utstillingene.

True love: Ben Cuevas

I’ve fallen in love. Fortunately, it’s the polyamorous kind of love towards art. When you see something and it fits perfectly in your mind. Like an image of something you could not describe yourself. The picture of a thought that had no form – until now. It’s a wonderful feeling.

My first love was Marit Victoria Wulff Andreassen with her drawing «Morning glory», that made the cover of my first collection of poetry, Framandkar. Then came Magritte’s «Boudoir», Frida Kahlo’s «The broken Column» , Lenora Carrington, and Nicholas Hlobo.

Now I’ve found Ben Cuevas.

«For this project I sat nude in a men’s locker room and knit myself a jock strap,» he writes on his blog. I just have to love a man who comes up with the idea and actually does it! And it doesn’t harm the performance that he looks very good… He has also knitted some genitals that I find quite familiar.

And his answer to the question «Do contemporary artists have to be naked to show their truth? No, but it’s more fun if they are!» made me laugh out loud.

Inspirerende kunst

Via Magnhilds anti-blogg kom jeg over Michel de Broins kunst. Jeg har som kjent et lite kunstprosjekt på gang, og har var det mye å bli inspirert av, ikke minst dette:

Superficial

Noe lignende kunne godt illustrert et av dikta mine. En del av installasjonene hans er for tekniske for meg, men jeg liker prosjektene og tankene han har rundt kunsten. De minner om min måte å tenke om egne prosjekter og dikt på.

Fra noter til visuell poesi

Det hele begynte med at jeg lette etter måter å lære dattera mi å spille keyboard uten at jeg må lære det selv først. Etter å ha funnet noen tips, søkte jeg videre etter tips til stemmebruk og deretter til diktopplesning. Det var slik jeg havna på One Night Stanzas og etter hvert deres innføring i visuell poesi.Sjekk også ut Fluxus.

Les videre

Jeg elsker Marit Victoria Wulff Andreassen!

image18
Dette er min absolutte favoritt. Bildet heter «Morning Glory».  Jeg elsker det! At noen kan tegne så det virkelig stikker i innvollene av gjenkjennelse er helt utrolig. Så vakkert og så vondt.

Og en god nr. 2:
image20
«First meeting»

Sånn skulle jeg tegna hvis jeg kunne tegne. Bra at noen kan tegne det for meg, så kan jeg konsentrere meg om det jeg kan; å skrive.

Hun tegner også sånt som dette:

Hun finnes på myspace