Venstresvik

Posted: fredag 10 juli, 2015 by Tarald in Ukategorisert

Venstre er det partiet hvor størst andel av velgerne har lest partiprogrammet. Samtidig er velgerlojaliteten lavere enn i andre partier. Jeg følte meg hjemme der, så lenge det varte. Jeg leste partiprogrammet og var vel enig i rekordhøye 90%. Så hva skjedde?

De trodde de skulle unngå SV-fella ved å ikke bli med i regjeringa, men det fungerte ikke for min del. Jeg er ikke i tvil om at dersom Ap hadde oppført seg slik FrP har gjort i regjering, spesielt når det gjelder asylrett, ville Venstre krevd regjeringas avgang med det samme. Istedet er jeg som Venstre-velger blitt gissel for en menneske- og kulturfiendtlig regjering jeg bare føler avsky for. Joda, det ser ut til å bli slutt på tvangssteriliseringer, men det tror jeg ville skjedd i denne regjeringsperioden uansett.

Nå er det (dessverre) ikke stortingsvalg som står for døra, men kommune- og fylkestingsvalg. Også her ser vi det samme mønsteret. Takket være samarbeidspartnere og egne liberalister, består 90% av den konkrete politikken fra byrådet av de 10% jeg er uenig i. Det er privatisering som er refrenget, det vil si at de setter alt inn på å sikre udemokratisk kapitalistkontroll over alle viktige samfunnsoppgaver. Hvis man mener at politikere ikke skal ha noe å bestemme over, hvorfor blir man da politiker? Dette er dessuten oppgaver det lønner seg samfunnsøkonomisk at det offentlige har ansvar for. Når kapitalistene kjøper det billig av fellesskapet er det bare de som tjener på det, fullstendig risikofritt siden det dreier seg om sentrale samfunnsoppgaver. Jo, det er nok forresten bra for byråkratiet også (som V påstår at de ikke er så glad i – neivel ja?). Økt hemmelighold og tiggeforbud er heller ikke egnet til å gjøre meg mildere stemt, tvert imot. For all del, Ap er ikke et hakk bedre, men de ville det aldri falt meg inn å stemme på.

Så det gikk forsåvidt slik jeg frykta i utgangspunktet: Mitt engasjement i partipolitikken ble kortvarig og desillusjonerende.

Paradoksalt nok er jeg tilbake der jeg starta, men med et ganske annet utgangspunkt. Jeg vil nå for enhver pris unngå å stemme på et parti som kan komme i nærheten av regjeringsmakt. Jeg har sett med egne øyne hvordan makt korrumperer, og det vil jeg ikke bidra til. Som kronisk opposisjonell, med protest som viktigste instinkt, føles det mer som meg. Selv om jeg da altså ender tilbake på Rødt.

Venstre har kanskje det beste partiprogrammet, men Rødt er mer lojal mot sine velgere. Jeg har vurdert å stemme blankt, men det ville føles som å gi helt opp. Dessuten mener jeg at Rødt burde inn på stortinget, om så bare for balansens skyld. Fullstendig uenig med dem er jeg heller ikke, da ville jeg ikke stemt på dem. I lokalvalget er det i alle fall riktig for meg å stemme Rødt, så får vi ta stortingsvalget når det kommer. Det blir lenge til neste gang jeg stemmer Venstre, det er sikkert!

Jeg er altså ikke mer sosialist nå enn jeg var ved forrige valg, bare enda mer desillusjonert. Om mulig har jeg enda lavere tanker om Folket. Jeg har gitt opp ethvert håp om å finne tilhørighet i et parti og innsett at politikk dreier seg om kompromisser, som jeg er imot.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s