Isaka Cecilie Isaksdatter – en tragedie om stahet og kjærlighet

Posted: lørdag 18 april, 2015 by Tarald in Slektsforskning
Tags: , , , , , , ,
Cecilie Olsdatter 1832-1916

Cecilie Olsdatter, Isaka Cecilies datter og min tippoldemor

Bygdeboka for Stord opplyste at hun var datter av Isak Stuva, men det var noe som ikke stemte. Jeg kunne ikke finne dåpen hennes, og da hun døde i 1879 ble 1804 oppgitt som fødselsår. Problemet var bare at «foreldrene» ikke gifta seg før ni år senere. Og selv gifta hun seg i 1827, så hvis hun var født i 1813 ville hun bare vært 14 år!

Lenge lette jeg rundt etter en passende Isak på Stord. Før jeg kom på sporet i bygdeboka for Fitjar (som er MYE mer pålitelig og oversiktlig enn den for Stord). Der var hun presentert med sin mann, og det stod at hun var fra Nedre Økland. Kunne det stemme? Tilbake til Stordboka, men ingen Isak der. Bortgjemt i en liten bisetning dukka det imidlertid opp ei enke etter en Isak. Cille ble hun kalt da hun døde, og hun kom fra Kvinnherad.

Nå kjente jeg at spenninga steig og tampen brant. Inn på Digitalarkivet og lete i Kvinnherad. Det var en fulltreffer! Jeg kunne nesten høre trompetfanfarer idet jeg leste navnet hennes registrert ved dåpen.

Det slutta imidlertid ikke der. Da jeg begynte å kartlegge familien tegna det seg en sterk historie. Isak og Cille gifta seg i 1786. Året etter kom sønnen Engel. Engelen levde i tre uker, og navnet gir et hint om hva som venter. I 1788 kommer Torgjer, og han overlever heldigvis. I 1789 kommer Harald, som begraves fire uker gammel. I 1791 får de en ny Harald, også han dør. I 1792 får de igjen en sønn, også han døpt Harald. Det er så jeg nærmest kan se dem bite tenna sammen og mumle at de gir seg ikke. Men også han dør, fire uker gammel. Den første jenta døper de Ingeborg i 1793, men det går ikke bedre. Året etter får de en ny sønn. Hva tror dere de døper ham?! Snakk om å være sta. Han blir bare 14 dager gammel. Den neste dattera kaller de igjen Ingeborg, og denne gangen går det bra. Hun lever opp og gifter seg på Stord. I 1798 kommer ei jente de kaller Engel, også hun lever opp. Sissel blir født i 1801, men hun lever bare i 14 dager. I 1803 kommer ei ny jente, og nå begynner de å bli kreative. Hun døpes Eli Haralde. Kanskje har de gitt opp å få en sønn ved navn Harald? Eli Haralde lever bare i seks dager. Jeg kan ikke forestille meg en sånn fortvilelse. Året etter ser det ut til at de helt har gitt opp å få en Harald, men ikke å lage barn. Denne sønnen døpes nemlig Bjørn, men det hjelper dessverre lite. Han blir seks uker gammel. I november 1804 dør Isak. Tilbake sitter Cille, gravid igjen. Den der siste ungen med alle odds mot seg, hun ble min tipp-tipp-tippoldemor.

Cille har nå bragt 13 barn til verden. Bare 4 levde opp. I tillegg fikk hun to sønner med sin andre mann. Barnedødeligheten var høy på denne tida, men det kan ikke forklare alle disse døde. Det er uvanlig at over 50% dør før de blir to måneder gamle, og så mange som 9 av 13 er eksepsjonelt. Verdt å merke seg er det også at de fire som overlevde sin første måned også ble voksne. I en tid da barnesykdommer var dødelige, det ikke fantes antibiotika mot vanlige infeksjoner og hygienen var heller dårlig er det også ganske uvanlig. Kanskje de arva foreldrenes stahet? Eller var de ganske enkelt friske og robuste, mens de døde barna hadde medfødte sykdommer? Cille selv ble gammel – 78år.

På ett av programma i den engelske serien av «Who do you think you are?» ble det nevnt at syfilis kan være årsak til en slik ekstrem barnedødelighet. Det ble (i en annen episode) nevnt et meget høyt anslag (var det 60% de sa?) over hvor stor andel av befolkninga som led av sykdommen. I likhet med Henrik 8. i England har vi ingen mulighet til å finne ut om Isak og Cille led av syfilis.

Det jeg sitter igjen med er en ny forståelse av hvor sta det er mulig å være. At de ikke slutta å produsere barn etter den 3. Harald? Var de virkelig så glade i hverandre? Eller var det ren plikt som gjorde at Cille gikk omtrent konstant gravid (kanskje til og med mer enn dokumentene gir inntrykk av hvis vi regner med noen spontanaborter)? Og at de insisterte på å kalle den ene etter den andre for Harald, til og med en jentunge? Jeg tror Cille må ha vært svært glad i sin far Harald. Andre ektepar nøyde seg gjerne med å kalle opp en unge etter samme besteforelder, enten ungen levde eller døde. Hele fem ganger forsøkte de å oppkalle et barn etter morfaren!

Jeg tror også at Cille var glad i Isak. Hun var ikke nødt til å kalle dattera Isaka. Mannen hun hadde gått konstant gravid for, han som var medvirkende til all hennes sorg i livet, hadde gått hen og dødd. Jeg ville i alle fall ikke syntes det var rart om hun kalte dattera Kari. Selv en ganske kynisk slektsforsker blir litt rørt av at hun kalte deres siste barn opp etter både den avdøde ektemannen og seg selv, som et siste ønske om å knytte dem sammen. Jeg kan ikke annet enn å beundre den staheten de la for dagen. Kanskje finnes det likevel glimt av noe jeg kan identifisere meg med, også i min mors trauste bondeslekt?


Oppdatering

Etter å ha konferert med historiker Elisabeth Solvang Koren og lest meg opp på radesyke (en diagnose som omfattet syfilis) er teorien om syfilis svekket. Tittelen er redigert og jakten på medisinsk forklaring fortsetter.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s