I går lanserte Amnesty sin europeiske rapport om brudd på menneskerettighetene i behandling av transpersoner og underskriftsaksjon for å endre systemet.
Kravene i underskriftsaksjonen er:
- Norske myndigheter må snarest etablere en rask, tilgjengelig og åpen prosedyre som sikrer transpersoner muligheten til en juridisk anerkjennelse av sitt kjønn som er i samsvar med den enkeltes oppfatning av egen kjønnsidentitet.
- Norske myndigheter må sikre at transkjønnet identitet blir fjernet fra den nasjonale klassifiseringen av psykiske lidelser, og at transpersoner som ønsker å endre juridisk kjønn kan gjøre det uten å måtte gå gjennom psykiatriske tester og uten å måtte ha en psykiatrisk diagnose.
Målet er altså å løsrive endring av juridisk kjønn fra Rikshospitalets klamme klør og gjøre juridisk kjønn uavhengig av psykiatrisk diagnose (fjerne diagnosen(e)).
Snart 6 år etter at jeg fikk avslag på behandling og dermed mista muligheten til å bli tvangssterilisert for å få riktig juridisk kjønn, 5 år etter at jeg var med på å starte LLHs transarbeid, vet jeg ikke om jeg tør å håpe igjen. Men kanskje, kanskje er tida snart moden?
Håper hver dag dette skal gå bra, men håpet er svakt når jeg aldri ser noe oppmerksomhet rundt dette i norsk media eller en blant norske politikere. Tviler på at slike forslag kommer på Stortinget de neste åra med dette alene, har ikke sett at så mange underskriftskampanjer som har gått veien. Kan allikevel hende jeg sender dette direkte til et par politikere jeg har et forhold til, hørte akkurat på en stortingspolitiker som snakket høytidelig om hvor undervurdert direkte kontakt er.