Del to av tre i oppsummeringa av skoleturneen. (Del1, Del3)
Lærerikt – for elevene
Det er nok veldig variabelt hva elevene har fått ut av mitt besøk. De som kunne mest om lyrikk og kjønnsidentitet fra før er sannsynligvis de som har lært minst. De som hadde minst kunnskap (og mest fordommer) fra før sitter kanskje bare igjen med forvirring og et ansikt på temaet. Og bare det er betydelig bedre enn ingenting. Dessuten tror jeg en del av klassekameratene gjerne bidrar til videre opplysning ut fra det de lærte av meg.
Opplegget har ikke blitt helt likt i hver klasse, selv om jeg har hatt et manus med stikkord og et ganske fast repertoar av dikt. Dagsformen har variert, og det som har vært ok å snakke om en dag, har jeg unngått den neste. Det har også variert hva jeg har visst om klassene på forhånd, men jeg har ofte forsøkt å tilpasse opplegget etter det lille jeg visste.
Generelt tror jeg de fleste av elevene har et åpnere forhold til både diktsjangeren og transfolk etter mitt besøk. Jeg har tegna spenningskurve og kjønnsorganer. Elevene har fått vite om hormoner, lært minst ett nytt nynorskord (røynda), fått innsikt i andre kulturer (at ikke alle kulturer har bare to kjønn) og blitt konfrontert med sine fordommer (oftest i form av min latterliggjøring av mine egne fordommer) , for å nevne noe.
Både elever og lærere må gjerne legge igjen en kommentar og korrigere meg (eller stille flere spørsmål, gi ris og ros o.s.v.) hvis de stikker innom!
Tarald Stein 
Tilbaketråkk: Lærte lærerne noe? | Tarald Steins
Tilbaketråkk: Hva jeg lærte av skoleturneen | Tarald Steins
Det er jo det jeg sier! Det er håp for framtida:-) Jeg tror ungdommen må respekteres og tas på alvor og snakkes med på en ordentlig måte. Besøk fra noen som ikke er læreren er verdifullt. Da er de gjerne mer åpne. I min skoletid fikk vi bare besøk av misjonærer som viste fram skurrete filmer av små, dansende, afrikanske barn. (Og så skoleinspektøren!) Det er godt noe har forandret seg.