Inspirert av Maddam vil jeg skrive litt om mitt perspektiv på sosiale klasser.
Oppvekst
Foreldrene mine gjorde klassereise den riktige veien; fra bønder og arbeidere til akademikere. Faren min er til og med prest og ble embedsmann (formelt sett utnevnt av kongen) da han begynte yrkeslivet. Det er ingen tvil om at jeg vokste opp i middelklassen. Jeg har to søstre, og begge har tatt lengre akademiske utdannelser. Den ene har en akademisk karriere, den andre i det private næringslivet.
Mine besteforeldre hadde ikke akademisk utdannelse og var ikke rike (men heller ikke fattige). Likevel leste de masse bøker, deltok i kulturlivet og var det jeg vil kalle opplyste mennesker (ja, jeg skjønner at det uttrykket avslører en viss overlegenhet). Nettopp denne kulturelle kapitalen tror jeg var nøkkelen til mine foreldres klassereise.
Men hvor mange rader med bøker hadde foreldrene dine, får jeg lyst til å spørre. Abonnerte dere på aviser? Så dere på Dagsrevyen? Hvilke TV-kanaler så dere på? Hva spiste dere til middag? Har du noen gang gruet deg til å komme tilbake etter juleferie eller sommerferie fordi du visste at du ikke kan matche de andres julegaver eller ferieopplevelser? Har du noen gang manglet utstyr som trengs for å delta i aktiviteter på skolen, for eksempel ski eller sykkel? Hvilket parti stemte foreldene dine på? Jobbet moren din? Hva trodde du at du skulle bli når du ble stor? Har du noen gang skammet deg over hvordan det så ut hjemme hos deg? Hvilken rolle spilte foreldrene dine i lokalsamfunnet? Fikk du hjelp med leksene? Var foreldrene dine opptatt av at du skulle prestere best mulig på skolen? Har du noen gang bekymret deg for familiens økonomi?
Spør Maddam. Mye av dette dreier seg om kulturell kapital og ikke økonomisk kapital, men det kommer jeg tilbake til. Spørsmålene fikk meg til å tenke på forskjellene mellom mitt hjem og mine skolekameraters hjem.
Jeg vokste ikke opp i noe middelklassemiljø. I Bergen (da jeg var 6-12 år) bodde vi i en belastet drabantby. Vennene mine bodde i hjem der stuen var for de voksne – barna skulle leke på rommet. De fikk ofte flere og dyrere leker enn meg, og jeg hadde aldri vært utenlands før jeg ble voksen. Fortsatt har jeg aldri vært på pakketur til Syden, og det er ikke fordi jeg synes det virker harry.
Det fantes nok dem som ikke dro på ferie i det hele tatt, men de snakket nok ikke om det. Når venner kom solbrune hjem fra Mallorca følte jeg ikke at fottur i den norske fjellheimen i øsende regnvær var noe å skryte av. Når jeg påpekte at vennene mine hadde flere og dyrere leker enn meg, fikk jeg forklart at ulike familier prioriterte ulikt. Vår familie prioriterte opplevelser og ikke ting. Vi hadde i alle fall ikke mer penger enn nabofamilien, men vi brukte dem ulikt.
Kulturell og økonomisk kapital
Mange av verdiene jeg ble innprenta i oppveksten står jeg for den dag i dag. Jeg synes synd på folk som aldri ble lest for i oppveksten, folk som er opptatt av hvor fine og dyre ting de har, folk som aldri har diskutert politikk rundt kjøkkenbordet. Dette handler om kulturell kapital. Den avgjør hvor lett det er for deg å reise oppover i klassesystemet. Kulturell kapital dreier seg om å være et opplyst menneske. Man vet hvor man kan få hjelp, kjenner systemene, kodene. Jeg kan ikke se noen ulemper ved å ha kulturell kapital og synes at dette er noe alle burde få. Det er et av målene med det norske skolesystemet. Slik sett er jeg fortsatt sosialist.
Det Maddam beskriver er ikke først og fremst mangel på økonomisk kapital, men kulturell sådan. Desto mer beundringsverdig er den klassereisen hun beskriver! Takket være bl.a. Lånekassen og velferdsstaten generelt er ikke disse to kapitalformene lenger så tett forbundet. Det er fullstendig mulig å være økonomisk fattig med høy kulturell kapital eller kulturelt fattig med høy økonomisk kapital.
Stadig flere kommer ut av universitetene med gigantiske studielån og en forventet inntekt som ikke står i forhold til gjelden. Mange har ingen mulighet for å få relevante jobber, i alle fall ikke med det samme. I tillegg blir det vanskelig å arbeide seg opp full pensjon hvis man har en lengre utdannelse.
Selv har jeg måttet konstatere at jeg egner meg godt til å studere, men evnen til å inngå i det normale arbeidslivet er minimal p.g.a. sykdom. Jeg befinner meg i en situasjon (som har vart noen år) der jeg er avhengig av ulike offentlige stønader, men likevel går kraftig i minus hver måned. Det er ingen tegn til bedring og jeg regner med å leve resten av livet fra hånd til munn, med de helsemessige konsekvenser det får. Jeg er fattig. Økonomisk sett tilhører jeg filleproletariatet. Jeg kan ikke forsørge meg selv. (Og de som evt. tror at det var en ankel setning å skrive, må tenke om igjen.)
Likevel er det ingen tvil om at jeg har fordeler av min kulturelle kapital også som fattig. Jeg har lettere for å kommunisere med NAV-ansatte, leger og andre man er avhengig av som syk og fattig. Mine foreldre har mye bedre råd nå enn da jeg vokste opp og kan hjelpe meg med å dekke det løpende underskuddet. Det er også godt mulig at den kulturelle kapitalen gjør det mer sannsynlig at jeg en vakker dag vender tilbake til middelklassen (selv om det ikke ser slik ut nå). Ettersom jeg videreformidler min kulturelle kapital til min datter, er det svært sannsynlig at hun som voksen vil tilhøre middelklassen. Jeg forsøker å være bevisst disse klasseprivilegiene jeg fortsatt har.
Anti-intellektualisme
Et av særtrekkene ved det norske samfunnet er anti-intellektualismen. Norge skal være et land av arbeidere, ikke intellektuelle. Mange fra arbeiderklassen sliter med et stort mindreverdighetskompleks. De må bevise at de er like gode som middelklassen. Det at faren min var prest, ble ofte oppfattet som ensbetydende med at han (og dermed også jeg) trodde vi var bedre enn andre. Utallige er de jevnaldrende som i løpet av oppveksten forsøkte å få meg til å skamme meg over min kulturelle kapital og klassetilhørighet. Og jeg klandrer dem ikke (for det).
Forsøkene på å omfordele kulturell kapital ser ut til å være enda mer mislykkede enn forsøkene på omfordeling av økonomisk kapital. De økonomiske velferdsordningene har stort sett gjort det mulig for folk fra arbeiderklassen å etablere seg i middelklassen, men dette ser bare ut til å gjelde familier med en viss kulturell kapital i bunn eller svært ambisiøse og målrettede enkeltpersoner. De som verken har kulturell kapital eller andre ressurser, er enda mer låst i arbeiderklassen enn før.
I arbeiderklassen dyrkes uvitenheten, materialismen og forakt for kunnskap. Dette er selvsagt i den herskende klassens interesse. Ved å fortelle folk at de bare er verdt noe så lenge de jobber og at de ikke er verdt mer enn summen av siste oppussingsprosjekt eller deres nye bil, holdes arbeiderklassen nede. Og der ser det ut til at de trives utmerket.
Det er her vi kommer til hvorfor jeg ikke lenger kaller meg sosialist; jeg har mistet all tro på Folket. Folket stemmer FrP, spiser Grandiosa og forakter folk som meg. Arbeiderklassen ville gladelig brent alle bøker på bål om det kunne skaffe dem enda flere dyre ting til å omgi seg med og vise fram til naboen. Folket driter i litteraturen og anser forfattere og kunstnere som overlegne snyltere. Folket tror at markedsverdier er de eneste verdiene som finnes. Folket marsjerer i flokk uten en eneste selvstendig tanke. Arbeiderklassen er proppfull av fordommer uten vilje til å realitetsorientere seg. Hvis Folket trives med å forakte meg (og det gjør det åpenbart), kan jeg trives med å forakte dem. Og ingenting vil endres.
Som dette innlegget bør ha vist har klasseteorier begrenset nytte i enkeltpersoners liv. Mange fantastiske, hyggelige, opplyste mennesker har bakgrunn fra arbeiderklassen (men har nødvendigvis ikke blitt værende der). Etter mitt syn står det mer respekt av en intellektuell fra arbeiderklassen enn fra middelklassen, fordi de har måttet kjempe for sin kulturelle kapital, mens jeg har fått min ganske gratis.
Poenget mitt er at klassebegrepet må nyanseres og oppdateres. Ja, vi lever i et klassesamfunn, men lang utdannelse resulterer ikke nødvendigvis i økonomisk kapital eller tilhørighet i middelklassen. Det ville være fint om et politisk parti gjorde omfordeling av kulturell kapital og bekjempelse av inti-intellektualisme til fanesaker. Det ville være ekte sosialisme for dette årtusen.
Tarald Stein 
Hei Tharald!
Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
Hilsen Magne i VG
Tusen takk 🙂
Hei, du skriver noe som jeg også har tenkt en del på – nettopp dette med kulturell og økonomisk kapital. Jeg har vokst opp i en familie med en definitivt høyere kulturell enn økonomisk kapital, og kommet godt ut av det. Jeg er fortsatt student og jeg evner å sette mat på bordet for en billig penge og jeg vet hvordan jeg skal kunne servere et herremåltid uten å ha den tjukkeste lommeboka, samtidig vet jeg også at mine venner er viktigere enn det økonomiske og deltar på både gjesteforelesninger og går på museer uten at jeg må kvitte meg med halvparten av eiendelene mine.
Og en klassereise trenger ikke å skje oppover, den kan også skje nedover, man har allikevel et ansvar for seg selv å fungere normalt i dagliglivet uansett økonomi eller kulturell tilhørlighet. Det er for meg allikevel viktig å presisere at vi bør jobbe for velferdsstaten sånn den fungerer i dag, at vi faktisk har mulighet til å kunne benytte oss av helsetjenester eller andre tjenester som det offentlige tilbyr uten å måtte sitte helt skrapa igjen (og for mange vil dette kanskje kunne skje måned etter måned). Selv om jeg studerer og i noen omgangskretser kanskje vil bli sett på som «akademiker», vil jeg selv – alltid omtale meg som en som tilhører arbeiderklassen, både på grunn av hva jeg ønsker å arbeide med, men også fordi jeg kommer fra en arbeiderklassefamilie.
Et godt innlegg, som jeg setter pris på i den (kanskje uendelige) debatten om hva klassereiser innebærer. Konklusjonen av hele debatten bør vel kanskje være at det faktisk – fortsatt – finnes klasser her i Norge.
Det mange som ser ned på middelklassen ofte ser ut til å ignorere – eller ikke vite – er at en tømrer eller rørlegger jevnt over har like god årsinntekt som en lærer. Og det til tross for at en håndverker begynner å tjene for fullt allerede i 17-årsalderen mens en lærer tvert imot tar opp lån og skaffer seg gjeld frem til han/hun kommer ut i arbeid et stykke ut i 20-årene.
Håndverkere er altså rikere enn lærere.
Her er det noen som har lest sin Bourdieu, ser jeg. Godt innlegg, uten å sutre, men vise til hva klassereise, og kulturell kapital faktisk innebærer. Flott at denne ble lagt ut på vg.
Hehe, tenkte det samme, men fint at forfatteren trekker inn Bourdieu sine tanker. Jeg mener han definerer de forskjellige klassene så skarpt at alle bør kjenne seg igjen, og mange bør skjemmes 🙂 Gudbedre så lettet jeg ble da jeg leste hans bok og forsto at det var helt ok å le av de uintressante pretensiøse tullinger med tillært «interresse» for «det rette»(som det dessverre er altfor mange av), og som av en eller annen grunn krever å bli hørt og tatt alvorlig. Høres jo ut som forfatteren her ihvertfall besitter ekte kulturell kapital om ikke annet.
Honesty very good- Life is ups and downsides- Its a shame that people are so worried abou class- when we are all humans beings. I think in your case you have written superb and described for us your own journey.
Fantastisk innlegg, jeg kjenner meg virkelig igjen i mye av dette. Jeg kommer fra en familie som i bunn og grunn blir det stikk motsatte av din. En familie der jeg aldri har diskutert politikk, en mor og far som aldri kjøpte aviser, eller for den saks skyld så mye som hadde en jobb å gå til.
Å mangle de komponentene i livet ditt som gir inpass sosialt, er mye verre enn å sitte som en fattig student.
Hei, jeg ser meg veldig enig i dine utsagn,for sitter i nesten samme situasjon selv. Har to barn og med kronisk sykdom som gjør at jeg må omskoleres gjennom NAV for å overleve. Lever fra hånd til munn. Men utsagnene dine om FRP fikk meg til å sitte å si «Nei nei». For poenget til FRP er at vi må ta vare på Norge, før vi tar vare på resten. Som f.eks: Er det riktig at kriminelle og voldtektsdømte utlendinger uten norsk statsborgerskap skal sitte med hus, bil, lappen (betalt av staten) og mer penger i måneden betalt av sosialpenger enn meg og deg som har forfedre som har bygget opp landet? Det er det jeg føler FRP står for, mens AP fronter flere innvandrere….
Jeg er enig med deg hele veien til du tok frem FRP, Og som sagt kommer jeg fra samme bakgrunn, familie med debatter, ideer og kulturelle meninger rundt middagsbordet istedenfor iPad, PC, PlayStation, mobiltelefon i lommen, men ingen far hjemme for han var på jobben for å tjene masse penger.
Jeg synes synd, direkte synd, på barn som vokser opp bortskjemte uten verdier eller egne meninger i hodet enn at det dyreste er bare bra nok. Mine barn skal vokse opp med egne tanker, spørsmål. ideer, debatter, meninger og intelligense samtaler med far og mor.
Men som sagt, jeg stemmer FRP, for de stiller Norge først. Og vær så snill, ikke kall meg rasist fordi jeg stemmer FRP. Jeg har flere venner som kommer fra Midt-Østen, de har 2 jobber og studerer ved siden av, de tar av Norges goder og gir tilbake. Jeg har bare noe helt sinnsykt imot de som kommer hit, finner ut at alle dører er åpne og stiller seg heller i kø på NAV.
Så du forventer at alle som vil bli boende her i Norge skal ha ressurser til to jobber, studere ved siden av … er det slike premisser du stiller til innvandrere. Gjelder disse kravene dine medmennesker generelt?
Jo, det er riktig å stille krav – og heller ikke jeg er for tilnærmet fri innvandring. Jeg synes alikevel at dine holdninger er drøye slik du fremstiller dem.
Hilsen barn av selvstendige næringsdrivende, som ikke var intellektuelle/ingen debatter = ga grobunn for selvstendige erfaringer, reflektioner og kunnskaper som ble kanskje en enda sterkere platform enn den ervervet via foresatte. Eller kanskje er det noe spesifikt medfødt, næret av miljø på godt og ondt som påvirker hvor en står når det kommer til menneskesyn – i
Jeg opplever at når det først og fremst skal handle om å sørge for seg selv, kontra det å ta inn også andre i «bry seg om» atmosfæren er et manglende utviklingstrekk hos vår art. Det har ført oss nær en menneskelig degenerering = fritt fram for utnytterne (ref. ulike industrier) som forbruker oss (enslave us)! Et godt eksempel som jeg ser det er legemiddelindustrien…………..
Stakkers deg, du har det ikke godt.
Du definerer ikke hva du legger i intelektuell kapital. Vel, du gjør det indirekte ved å fortelle hva det ikke er. I følge deg er motsetningen til intellektuell kapital frp, grandiosa, arbeiderklassen, kapitalisme og å ønske å ha dyre ting. Ergo må SV, sushi, middelklassen, sosialisme og forakt folk som ønsker å kjøpe seg fine ting være bevis på intelektuell kapital. Stemmer du SV er du smart, belest og intellektuell. Stemmer du frp er du dum, ubelest og har ingen intelektuell kapital. Du mener videre at det å inneha denne ufattelige smarte og intelektuelle sosialismen skal på en eller annen måte lønne seg ytterligere enn hva tilfellet er i dag. I dag er det ikke langt unna et krav at en må være sosialist for å få jobb i samtlige medier, TV som aviser, viktige posisjoner i stat og kommune og jeg kan holde på i det uendelige. Hvilke andre fordeler mener du regjering og storting skal gi dere med denne flotte røde kapitalen?
Du vet like godt som meg at hadde du måttet jobbe for å overleve hadde du fått det til. Kanskje du ikke kan ha fysisk arbeide, kanskje du er lenket til huset eller en rullestol. Men du KAN jobbe. Du kan jobbe hjemmefra, kan du snakke kan du jobbe innen telefonsupport eller -salg. Kan du ikke snakke kan du jobbe med pennen, mye samlebåndsarbeid som kan gjøres hjemmefra så lenge du kan skrive eller taste på tastaturet. MEN det er vel ikke bra nok for en sosialist med denne fantastiske intelektuelle kapitalen som du har, derfor MÅ disse dumme frperne av noen grandiosaspisende dumme arbeiderklassfolk fullstendig blottet for intelektuell kapital betale for din eksistens, mens du syter over at staten skal gi deg ytterligere oppmerksomhet og enda flere goder fordi du innehar denne flotte røde kapitalen.
Du må være stolt.
God bedring.
Ja, her fikk vi vel et eksempel på en ikke-intellektuell kommentar, slik som nettet forøvrig flommer over av. Fikk veldig lyst til å svare på dette, men gidder ikke – det blir bare for dumt. Innholdet i det flottet innlegget til Tarald ble helt tydelig ikke forstått.
Jeg er tilbøyelig til å være enig med Ola Pettersen. Jeg vet ikke hva som gjør at forfatteren ikke kan arbeide, men det ser jo ut til at innlegget hans er til glede for flere. Kanskje kunne han også hatt mulighet til å bidra på andre måter, og Pettersen påpeker dette. At han ikke viser samme kulturelle kapital i svaret sitt betyr ikke at han ikke har et godt poeng. Kulutrell kapital kan hjelpe deg framover (i en klassereise), men kan ikke bidra tilstrekkelig i samfunnet om det ikke omsettes i økonomisk kapital.
Om du leser innlegget mitt igjen har jeg et bitte lite håp om at du innser at det er du som kanskje har missforstått mitt innlegg. Jeg utfordrer deg til å teste min intellektuelle kapital. Jeg tror du kan bli overasket. Tro det eller ei jeg mener faktisk intellektuell kapital er uhyre viktig. Så viktig mener jeg det er at når noen som faktisk har noen gode poenger, som artikkelforfatteren, klarer å fullstendig drukne dem i fjas om at den intellektuelle kapitalen utelukkende er forbeholdt venstresiden og de som bruker hver eneste NAV-krone på å kjøpe organisk mat, så fortjener det et hardere motsvar enn om han bare hadde valgt å fortsette de rasjonelle resonnementene han åpnet med. Spesielt håpløst blir det når artikkelforfatteren er så til de grader dømmende ovenfor dem som han mener ikke har denne kapitalen og som han freidig mener skal betale for hans eksistens. Et samfunn er helt avhengig av kulturell kapital for å eksistere over tid, men kulturell kapital, som annen kapital må også kunne omsettes(i både overført og direkte betydning). Ellers er det ikke kapital. Går du på NAV og parasitterer på andres kapital, kapital ervervet blant annet fra kulturell kapital har du ikke kapital. Du har gjeld. Økonomisk, sosial og kulturell gjeld. Og det er greit, så lenge du er, noe jeg ikke tror artikkelforfatteren er, 100% arbeidsufør. Men vær i det minste ydmyk ovenfor dem som betaler for deg.
PS: Jeg skjønner resonnementet om at selv om jeg ikke har økonomisk kapital og kanskje heller ikke sosial kapital, så kan i det minste ingen ta fra meg min kulturelle kapital( i veldig overført betydning). Punktum. Da ville det vært et søtt innlegg jeg også kunne ofret en like og en hyggelig kommentar på. Men når du våser det til med hatsk raddisgaul og frontalangrep mot mennesker med andre verdier, som også betaler for deg, blir det bare kvalmende.
Kom i fare for å skrive kulturell kapital i stedet for intelektuell kapital et par steder der. Jeg mente intelektuell kapital. Beklager det.
Dette var godt å lese, på en riktig måte. Jeg vil gjerne formidle dine tanker, derfor tok jeg friheten (hva er frihet??) til å poste dette innlegget på min twitter kanal.
Veldig bra, kan kjenne meg igjen med tanke på at jeg har vokst opp med lite økonomisk kapital, men har alltid hatt en god kulturell kapital og det setter jeg mer pris på enn hvis jeg hadde hatt mer penger.
Du forakter folket fordi de stemmer FrP? Flertallet stemmer Arbeiderpartiet eller deres regjeringspartnere, en god del stemmer Høyre. Skjønner ikke hvor du får dette fra. Når det er sagt føler jeg meg snart tvunget til å stemme FrP pga. den hårreisende innvandringspolitikken som blir ført av dagens regjering.
Er mye riktig det du skriver om å bli lest for hjemme, diskutere politikk osv. Slik ønsker jeg også at mitt hjem skal være. Men det er noe som skurrer litt. Det virker som om du ser ned på folk som stemmer FrP og spiser Grandiosa. Det virker litt besteborgerlig..
Mye bra, men ikke enig i alt: «Utallige er de jevnaldrende som i løpet av oppveksten forsøkte å få meg til å skamme meg over min kulturelle kapital og klassetilhørighet. Og jeg klandrer dem ikke (for det).»
Slike klandrer jeg. Og jeg forakter dem. Misforstå ikke, jeg har ingenting i mot folk som har lite «kulturell kapital» hjemmefra. Det fins mange hyggelige slike. Men de av dem som misliker meg for mine kunnskapers skyld, har jeg intet til overs for. Til de som tror jeg må være ovenpå og arrogant fordi jeg har en lang utdannelse, har jeg bare ett å si: søplemennesker! Hatet er gjensidig – vær sikker på det!
Å mislike noen for deres sterke sider, er utrolig dumt. Jeg går ikke rundt og ser ned på noen fordi de har (mye) mer penger, eller gjør det bra i idrett. Tilsvarende er det heller ikke til å godta at noen ser ned på meg for mine sterke sider. Slikt skal man ikke godta, ikke finne seg i – og helst også vise at man ikke godtar.
Å inndele samfunnet i «arbeiderklassen» og «overklassen» er nok noe vi fleste forlot i forrige århunde. Om du kan klassifisere mennesker etter arbeid på denne måten, hvor setter du så deg selv?
Men det er klart du har et poeng i henhold til kulturell og økonomisk kapital. Det er uten tvil kulturell kapital som veier tyngst.
Klassebegrepet må nyanseres og oppdateres. Jeg mener nå heller vi burde vurdere mennesker for mennesker, ikke klasser eller grupper. Om man er fattig eller rik, artistisk eller ikke, rød eller blå, sort eller hvit burde det virkelig ikke sette oss i en gruppe.
Du snakker om at folket forakter deg, og sier at du igjen forakter dem for å gjøre nettop dette. -Gjør ikke det deg til en av de du forakter?
Min oppfattning er at mennesker ikke kan settes i klasser etter èn eneste kvalifikasjon av «hva» de er, og derfor er alle klasser like.
Tenk på det som du vil, se på verden som du vil og la resten gjøre det samme. Toleranse.
Nesten 100% enig. Kan likevel ikke være enig i en klar «politisk» fordeling av klasser. Minst, håper ikke det kan være sant at de aller fleste «akademikere» skal være AP støttere og motsatt for de andre. Heldigvis (og ikke «dessverre» som kunne kanskje vært forventet) kommer jeg fra en del av verden der sosialismen har vært på sitt verste. Takket de mange bøkene hjemme, takket de uendelige samtaler i familien, rundt bordet eller hvor som helst, har funnet ut en del om grunnlaget til sosialisme. Den er bygd på en solid fundament som består av tydelig anti intelektualisme. Dens ideal er å ha et sammfunn styrt av og som består kun av arbeidere. Dette går ingen plass der samfunnet ville vokse. Det virker ganske skremmende å akseptere at de som har en høy kultur grad skal støtte slike idealer. Dessverre «sosialismens» historie der den har rulet i mange tiår, er mye mindre populariset her i den siviliserte vesten enn nazismen sin. Og de som ikke kjenner til fortiden eller de som glemer den, står alltid i fare til å gjenoppleve den.
Arbeiderpartiet har fremdeles mange stemmer fra arbeiderklassen. Ikke så mye fra håndverkere og andre som styrer inntekten sin delvis selv, men veldig mye fra arbeidere i offentlig sektor, og også fra folk i industrien der de fleste jobber på «gølvet» og kun et lite mindretall har personalansvar for noen. Arbeiderpartiet har definitivt ikke mistet grepet på arbeiderklassen, selv om en del håndverkere og noen andre med sterkt negative holdninger til innvandring har sviktet partiet.
Derimot SV og Venstre er eksempler på partier som aldri har fått grep på arbeiderklassen. Ikke så rart for Venstres del, for de hater arbeidere både kulturelt og økonomisk. SV, derimot, har egentlig en slags omsorg for arbeiderne og mener nok egentlig at de vil deres beste (og IMO vil de det også). Men de oppfattes nok litt nedlatende av arbeiderne, som kanskje synes at SV minner litt om lærerne fra skolen (som de aldri likte noe særlig, siden de ofte ikke var noe glad i skolen).
For min del tror jeg det er greit for disse partiene å bite i seg det, men de skal ha all honnør uansett for at selv om de taper terreng i arbeiderklassen så jobber de fremdeles for høye lønner og gode ordninger i arbeidslivet. Som altså kommer arbeiderklassen til gode, selv om de ikke liker å bli fortalt at de har dårlig smak (som egentlig er sant), og at de har fremmedfiendtlige holdninger (som dessverre definitivt er sant altfor ofte).
Flott innspill, selv om du bikker over i generaliseringen mot slutten. Jeg er overbevist om at forakten
for det intellektuelle er langt sterkere enn en følelsen av overlegenhet hos de som foraktes. Fristende å påstå at ideen om at de «intellektuelle» tror de er bedre er en myte satt ut for å rettferdiggjøre hatet og forakten og slippe å prøve å forstå noe som er mer komplisert enn å stemme på favoritten i Idol.
Min far hadde syv års skolegang. Han var født i 1915 og var nest yngst av åtte søsken. Men han var oppvokst i et hjem med usedvanlig mange bøker og der det definitivt ble diskutert politikk. Han beskrev hvordan hans mor pleide å røre i sausen med en hånd mens hun holdt en bok i den andre. Min farfamilie var lyse, rause, samfunnsengasjerte og opplyste mennesker.
I mitt barndomshjem var det også smått med materielle ting. Ferietur hadde vi annethvert år og da var det alltid til famile. (Jeg har forresten heller aldri vært i «syden»). Men vi hadde bøker og musikk. Vi ble lest for og vi hadde gode samtaler rundt middagsbordet. Vi gikk søndagsturer med matpakke og ble tatt med på teater når Riksteateret dukket opp. Min far diktet og malte og tegnet for oss ungene. Han kunne Terje Vigen utenat og deltok i styre og stell og på alle dugnader som måtte dukke opp. Han skrev avisinnlegg og holdt 1. mai-taler. Da en taterfamile (som vi kalte det ) flyttet inn i nabohuset gikk han bort og ønsket dem velkommen og han stoppet demonstrativt for å prate med dem over gjerdet når han og alle de andre arbeiderne var på vei hjem fra jernbanestasjonen. Da det begynte å jobbe unge indere på fabrikken, inviterte han dem hjem i helgene for at de skulle få delta i familemiddager og dusje i noe annet enn de kummerlige fellesdusjene de hadde der de bodde. Og så diskuterte vi likheter og ulikheter i religion og kultur og knyttet langvarige vennskap.
Min far var en stolt arbeider og en stolt sosialist. Han kunne nok ha studert og blitt hva som helst, men den anledningen bød seg aldri og han jobbet på fabrikk hele livet. Han var ingen helgen slik jeg kanskje framstiller det her, men han har gitt meg en ballast i livet som jeg blir mer og mer takknemmelig for. Det var han som lærte meg hva ordene solidaritet og altruisme betyr. (Han lærte meg hva onomatopoetikon betyr også, forresten, men det er en annen sak.)
Min mor var bydame fra Danmark med handelsskole på kveldstid som høyeste utdanning. Hun var opptatt av hva folk mente og holdt hjemmet vårt plettfritt og smakfullt selv om vi ikke eide noen dyre ting. Vi hadde bøker og min fars malerier og min mor broderier og hadde et penere hjem enn mange med mye mere penger. Men det jeg husker at jeg allerede som barn forsto verdien av, var den tryggheten som preget hjemmet vårt. Det var ikke krangling og kjefting og ikke alkohol. Vi hadde det strengt med innetider, men når vi måtte komme hjem, eller måtte holde oss hjemme søndag formiddag var det fordi familen skulle hygge seg sammen. En ting var mine foreldre enige om da de møttes og stiftet familie som godt voksne: Deres barn skulle få den muligheten de aldri fikk til å ta en utdanning.
Nå har jeg jobbet et halvt liv i barnehage og jeg har møtt mange, mange familer på nært hold. Og jeg ser at det er mange måter å være en god famile på og mange former for god barneoppdragelse. Folk har ulike forutsetninger og det som føles riktig og viktig for meg behøver ikke å være fasiten.
Men jeg er glad for de verdiene jeg har med med hjemmefra.
Hvorfor skal alle som «forsvarer» Frp i kommentarfeltet her bare dra inn innvandring? Frp driter i miljøet, kultur og vil gi mer til de rikeste. Samtidig vil de kutte i velferdsstatens utgifter. Mange som mottar støtte fra NAV burde absolutt ikke fått støtte, men blitt tvunget til å jobbe når de faktisk evner å stå i et arbeid. Det er greit, men det kan ikke gå på bekostning av de som faktisk trenger det. Så Frp har flere «skjær i sjøen» enn innvandringspolitikk, for den er faktisk ikke så forskjellig fra AP sin ( Før var det stor avstand, men i dag mener Ap mye av det samme som Frp står for). Så at forfatteren her og meg selv mener Frp ikke er bra er ikke synonymt med at vi ønsker åpne grensene fullstendig for alle!!! Min største grunn til å ikke stemme på Frp er den totale mangelen på omtanke for miljøet(klimaendringer, utslippskutt etc.). Jeg er enig i masse av Frp sin politikk. Men, det er ikke partiet for folk flest. De er de rike og næringslivets -parti. At de får så mangen stemmer fra folk med lav inntekt og utdanning er et stort paradoks for meg.
Ellers må jeg berømme forfatter av bloggen for sine gode tanker….
intereressant det innleggeren sier om arbeiderklassen;og mye tyder på at han har rett.Den kollektive virkelighetsoppfattelse er uten tvil (dessverre)farget av tematikken på våre utdanningsinstitusjoner.Nå diskuteres det seriøst og forlenge den obligatoriske grunnskolen til å innbefatte videregående også.(Grøss)Og bevisstheten til folk blir jo deretter,adhd og andre såkalte lidelser blir stadig mer frekvent,og problematiseres ytterligere gjennom farmasøytika,istedet for å finne aktiviteter som går litt lenger ut enn de 4 temaene som råder gjennom fagene på skolen i dørgende lange 10 år.Er godt over millionen mennesker i Norge som går på ett ell annet antidepressiva hver dag.De gamle sier tida i Norge var best i etterkrigsåra.Og verdenssituasjonen tilsier at noe kommer til å skje,natural selection kanhende….Og at den jevne mann(les sånne som meg)aksepterer at fx rimiHagen kan bli milliardær på å selge dagligvarer,sier jo at vi er det folket i bibelen som er slaver,uten å være klar over det.har alltid forundret meg at folk må ha noen til å lede seg,være seg en gymtime på skolen,fotball på løkka etc.Men;Alle har jo ansvar for sitt eget liv og det dertilhørende underhold.Og jeg synes det blir litt søkt når artikkelforfatteren sier at hans foreldre dekker resten av hans behov for penger.Nav er jo egentlig greit lagt opp;en får for lite å klare seg med fordi styresmakta ikke vil at vi skal gå dit,men klare oss selv.Nok å gjøre for den som vil sa bestefattern.Og han har rett i det.Prøvde uteliggerlivet noen år,før tilfeldighetene(?)gjorde meg til far til en nydelig jente.Hadde ikke sted og bo,ingen penger,nothing.Tok kontakt med det lokale gamlehjemmet og fikk jobb på dagen.At jeg i tillegg var sprøytenarkoman gjorde ikke situasjonen enklere….Men tok ett oppgjør med meg selv og mitt,streita meg opp og når jeg ser tilbake på dette,må jeg jo si at det var en vellykket snuoperasjon.Idag lever jeg av taxikjøring og jeg tok opp igjen mitt gamle yrke som musiker og komponist.men jeg veit hva ordet sulten faktisk betyr,det er ikke bare ett ord som jeg har lært meg ett fasitsvar på….greit å vite…Så min kommentar til innleggeren er at det er lett å sitte tørr og fin i buksa tiln far å være smart….Annerledes er det som er erfart.
Dakar deg da, så vanskelig kan det vel ikke være å bli foraktet av freppere!
småborgerlig pjatt,sparke nedover,sleike oppover,typisk for oppkomlinger
Det arketypiske for innlegget er behovet for å definere klasser. Og hvem er mest opptatt av dette behov? De intelektuelle som er avhengig av klassebegrepet for i det hele tatt å eksistere, nemlig sosialdemokratiske sosialister. De sparker både oppover og nedover i en imaginær verden der «folket» er delt opp i klasser, middelklasse, arbeiderklasse, overklasse. Hvorfor dette behov for å dele folket inn i minst 3 klasser? For å fortelle verden at de kjemper for arbeiderklassen, for å definere et «arbeiderparti», et parti som er skapt av arbeider for arbeidere. Og det er kun denne siden som er så inderlig opptatt av dette med klasser. I vårt lille land er det mindre forskjell på overklassen og arbeiderklassen enn i de aller fleste land. Jeg vil faktisk si det så klart at vi behøver faktisk ikke dette i Norge i det hele tatt. Vi er ikke lenger opptatt av å dele inn folket i klasser i det hele tatt. La meg forklare:
Jeg er sønn av en lege, vokst opp på Oslo vest, men jeg lever fra hånd til munn slik som deg. Hvorfor det? Jeg fikk aldri inn med morsmelka dette med sparing eller pengebruk. Kunne glatt gått inn i «Luksusfellen» og vært deltager der. Har vokst opp med lesing på senga, et rikelig stort bibliotek, har lest både Paus og Orwell og kost meg med bøker siden jeg kunne lese som 5-åring. Utdannet innen IT. Hvilken klasse «tilhører» jeg? I mine egne øyne overhodet ingen klasse. På Oslo vest fantes det også en drabantby som huset arbeidere, den heter Hovseter. På 80-tallet var dette en beryktet bydel med store problemer innen narkotikatrafikk. De jeg vokste opp sammen med har og blitt mye rart. Arbeidere, akademikere, realister, gründere og alt mellom himmel og jord. Noen har gjort det bra, klart seg godt og dannet et eget firma. Andre er klassiske arbeidere som murere, snekkere, elektrikere. Noen er arbeidsledige og avhengig av NAV. Noen er millionærer etter suksess i eget firma. I alles øyne kommer alle fra samme område og utgjør samme vennegjeng. Selvsagt har man gnisninger og en form for misunnelse/sjalusi mot de som gjorde suksess. Men ingen snakker om hverken klassesamfunn eller klassereise. Dette er begreper som eksisterer fra gamle tider der det ikke var mulig å få venner «på tvers» av klasser. I dag er det helt naturlig at at en vennegjeng inkluderer alle typer mennesker, fra gründer til NAV’er, uten at folk tenker nevneverdig mye på dette. Derfor er det få i dag som definerer seg selv eller sine venner ut fra et gammelt klasseperspektiv.
Og det er derfor jeg tror at partier som FRP ofte kan kalles det nye arbeiderparti. Folk er ikke så opptatt av gamle begreper som klasser, og folk(«folket») finner seg ikke i at de skal på en kunstig måte bli styrt av en overklasse med akademikere som tror de kjemper for arbeidere, men i realiteten kun jobber for å beholde klassebegrepene. Folk begynner å se gjennom APs kunstige retorikk og nekter å la seg styre av en ovenfra-og-nedad-tolkning der akademikere anser folket som en klasse som ikke vet sitt eget beste..
Å, så godt skrevet, mitt hjerte føler ihvertfall at du her snakker til det. Dette er noe vi har til felles, dette med den kulturelle kapitalen, men den økonomiske er ikke nødvendigvis det som står i stil når en tenker på klisjeer. Mine foreldre var fanatisk opptatt av utdanning for sine barn, selv om de selv ikke har stort mer enn videregående skole og enkelte kortvarige kurs (min mor), eller yrkesutdanning (min far). Dette fikk store konsekvenser for min helse og ungdomstid, men det har de ikke innrømmet. Men jeg er kommet gradløs ut av det, med en god porsjon livserfaring og det meste av vettet i behold. Vi søsken vokste opp med klassisk musikk, vi forakter Frp og er særs lite harry. Dette fikk jeg inn med morsmelken, samt en viss forakt for Human-Etisk Forbund (har intet direkte med saken å gjøre, men mine foreldre er faktisk ikke kristne selv, men er tilhengere av en viss religionsfrihet for ALLE, ikke bare for ateister). Jeg er glad jeg har en viss kulturell intelligens intakt, samt generell kunnskap, og kan nok føle meg overlegen i blant, selv om jeg er “fattig” og mangler alt av universitetsgrader. Jeg er en proletar, ja, men jeg røyker ikke engang, og har en god porsjon kunnskap og vet å forvalte denne. Jeg kan nyte Grieg og Dvorak, slapper gjerne av med Bach og Beethoven i bakgrunnen. Jeg nyter kunst og kultur. Jeg leser bøker. Gjerne “gode” bøker. Jeg er heller ikke rik, blir nok aldri det, men rikere enn noensinne. Da jeg er avhengig av billedliggjøring, dvs. jeg måtte SE hvor vanskelig det var å være uten daglig gjøremål, og at jeg også har en viss porsjon flaks hva helsen angår, så jobber jeg meg nå sakte, men sikkert ut av uføretrygden. Det føles godt. Min bror tok den typiske klassereisen, og lever nå i et kunstig anlagt gullbur, der selv våre foreldre må søke om audiens for å besøke sine barnebarn, min kjære bror er blitt borte på et sted der status og menneskeforakt betyr mer enn lojalitet til ens egen familie, i et miljø der alle med lønn under 200 000 og vaskekjeller er bannlyst. Nei, hva fankern skal undertegnede med svømmebasseng, som ikke engang kan svømme, og jeg finnes ikke med hånden på hjertet det minste misunnelig på min brors nye tilværelse, om noen tror det. Mine venner liker meg som jeg er og motsatt, tjukk lommebok eller ei. Det er noe vi “fattige” skal være svært glade for, midt opp i alt. I tillegg til at vi lever i en tid hvor nyansene mellom “klassene” er større enn noensinne.
Absolutt alle ønsker å ha masse kapital (status), enten den er intellektuell, kulturell eller økonomisk. Har man ikke det ene og/eller andre rasjonaliserer man det bort på en eller annen måte som et «verdisyn». som f.eks. at penger, materialisme er «harry» osv. Hva er egentlig harry? Jo, Harry er en stereotyp arbeiderklassemann fra Oslo øst som sier bannan og dørra som ingen vil identifisere seg med. Selv den rødeste RV´er, om han plutselig får masse penger, endrer både sin materialistiske status, velstand og levemåte. Og med disse endringene kommer også de nye politiske refleksjonene. Svært mange endrer politisk standpunkt fra rød til blå i løpet av voksenlivet, men få endrer standpunkt andre veien (har desverre ikke linken tilgjengelig). Spørsmålet er: blir folk dummere med årene – eller ikke? En typisk hersketeknikk er å si at alle som stemmer Frp er «dumme, fattige arbeidere». Noe som selvfølgelig bare er tøv: vi tenker alle i stereotypier og vi liker å kle oss i de politiske fjærene som vi liker best. Et nøkkelord i enhver klassedebatt, i politikk, og i svært mange andre sentrale deler av livet, som er en faktor vi vet er der men man ikke snakker om (fordi det er flaut) er misunnelse. Å være misunnelig er en kjip følelse å ha som dominerende følelse i følelsesregisteret – og ikke minst er det flaut å være misunnelig! Om man ikke har økonomisk kapital, kan man i det minste opparbeide seg kulturell kapital – for å få/ha status. Så får man heller latterliggjøre penger og materialisme. De ærligste folkene av alle klassene er de i «arbeiderklassen» disse såkalte «frp-velgerne» som ser på Hotel Caesar og ikke leser avisen og som sier det høyt.
Det er oljen som har gjort at dagens «middelklasse» kan kalle seg nettop dét – og de elsker det! (selv om de vet at de strengt tatt fortsatt er en arbeiderklasse med litt for høye lønninger, som de ikke på noen måte har gjort seg fortjent til. Og de har fortsatt arbeiderklasseverdier, men bare finere ting.)
Hittil beste innlegget jeg har sett i klassereisedebatten. Det er en myte at middelklassen er så økonomisk velstående, og det er ganske tåpelig å fremheve kulturell kapital som noe negativt.
Men litt synd at du ikke vil kalle deg sosialist, for det er jo det du og jeg står for som er sosialisme. Det er ikke gitt at man er sosialist fordi man er arbeiderklasse. Jeg mener sosialismen (også inkludert sosialdemokratiet, som jeg tilhører) faktisk sikrer arbeiderklassen skikkelige går også i de tilfellene der folk i arbeiderklassen ikke selv innser det.
Men som den sosialdemokraten jeg er synes jeg mitt parti skal bytte navn fra Arbeiderpartiet til Sosialdemokratene. Mange arbeidere er nemlig ikke lenger sosialdemokrater, og det har ingenting for seg for sosialdemokrater å prøve å lokke til seg dem som velgere. Da må de bl.a. føre en restriktig innvandringspolitikk, noe som strider imot grunnprinsippene sosialdemokratisk ideologi. Sats heller på flere stemmer fra høyt utdannede Venstrefolk som er misfornøyde med Venstres FrP-flørting idag.