Jeg prøver å godta folk som de er, og synes at jeg klarer det relativt bra. Det er mye lettere nå når jeg i større grad aksepterer meg selv. Det hjelper også at jeg stort sett omgås med folk som aksepterer seg selv og også prøver å godta andre som de er. Aksept flyter lettest når det går begge veier.
Jeg har slutta å unnskylde meg for at jeg er som jeg er. Og det dreier seg ikke bare om kjønn. Det er ikke mulig å legge skjul på at jeg er eksentrisk. Så når noen hevder at de godtar meg og respekterer meg, men at jeg oppfører meg upassende, faller det på sin egen urimelighet. Det er en misforståelse at alt jeg krever fra omgivelsene er å aksepteres som mann. Jeg krever å aksepteres som menneske – et eksentrisk, skrivende, paradoksalt vesen. Det er en lettelse å innse at disse påstått aksepterende menneskene ikke er mine venner. Mine venner godtar meg, ja, de liker meg merkelig nok, akkurat som jeg er, ikke bare kjønnsidentiteten min.
Men så hender det at man støter på folk man prøver av alle krefter å akseptere, uten helt å lykkes. Veldig ofte er det mennesker som ikke aksepterer seg selv, som har komplekser på alle bauger og kanter. De oppfatter meg som nedlatende og overlegen. Normal folkeskikk krever at man føyer dem, demper seg, unnskylder seg for alt mellom himmel og jord. Det gidder jeg rett og slett ikke. Jeg nekter å overta skammen deres.
Ofte dreier det seg om utdannelse. De som ikke har noen, føler seg åpenbart ofte mindreverdige. Jeg forstår ikke hvorfor, noe som kan skyldes at jeg har en eviglang utdannelse jeg ikke får brukt til noe som helst. De skammer seg over manglende utdannelse. Dette overfører de så på sånne som meg. De trekker den merkelige slutningen at deres skam er min skyld, ettersom jeg har utdannelse og ikke gidder å unnskylde meg for det. Den samme mekanismen gjør seg gjeldende på de fleste områder i livet.
Nei, så innvikla gidder jeg ikke å gjøre tilværelsen min. Dette har jeg ikke overskudd til å forholde meg til. Hvis folk ikke kan akseptere seg selv og sitt eget liv, kan de ikke forvente at jeg skal gjøre det. Ta dere en tur til en psykolog, så kan vi snakkes om et par år. Jeg har jobba hardt for å bli kvitt egne komplekser og skam, og jeg forventer at andre gjør det samme.
Tarald Stein 