System vs. individ

Posted: fredag 12 august, 2011 by Tarald in Politikk
Stikkord: , , , , , , , , , , , ,

Jeg har følt på kroppen hva det vil si å leve i et samfunn med større tro på systemer enn enkeltmennesker. Først og fremst på Rikshospitalet, men også i NAV-systemet.

I går var jeg på medlemsmøte i Oslo Venstre. Den eneste taleren som klarte å engasjere meg positivt var Odd Einar Dørum, Oslo Venstres ordførerkandidat.  Han snakka om de mer overordna linjene, ideologien bak alle de gode enkeltsakene.

Det ble klart for meg at det som gjør meg til liberalist er at jeg har større tro på enkeltmennesker enn systemer. Arbeiderpartiet står for en tro på at man kan forbedre samfunnet med gode systemer. Jeg ser NAV og Rikshospitalets monopol som uttrykk for denne tanken. SV er mindre konservativt enn Ap, men også der råder en mistillit til enkeltmennesker.

For meg er det der skillet går i norsk politikk: Tillit eller mistillit til enkeltmennesker. FrP står for den mest ekstreme mistilliten til mennesker, selv om de kaller seg liberale. FrP har i alle år terpa på trygdemisbruk og kunstnere med sugerør i statskassa. Høyre er hakket bedre, men har en slags naiv tro på at gode mennesker tjener gode penger. Det er ikke annet enn et eventyr for folk som aldri har trengt å søke om sosialstøtte.

Noen av de andre talerne på møtet mente at mennesket er grunnleggende godt, og at denne overbevisningen er grunnlaget for et liberalt verdisyn. Jeg tror ikke det er så enkelt. Jeg tror mennesket har anlegg for både godhet og ondskap. For meg er det å være liberal et ønske om å ha tillit til folk; at selv om vi ikke er 100% gode på bunnen ønsker de fleste av oss å gjøre godt.

Dessuten er det i min liberalisme en stor porsjon desillusjon. Jeg tror ikke lenger at gode systemer kan oppveie menneskers ondskap. Systemer er tilpassa grupper, ikke individer. Selv gode systemer kan utnyttes av mennesker uten empati til å skade mennesker. Det har jeg som sagt følt på kroppen. Når man innser det, er det lett å utstyre systemene med alle slags kontrollmekanismer basert på en grunnleggende mistillit til mennesker. Noe som igjen bare fører ondt med seg.

Liberalisme blir dermed det eneste alternativet. Ikke fordi man tror at alle mennesker er grunnleggende gode (jeg tror ingen mennesker er det), men fordi alternativene har så negative konsekvenser. Etter 22.juli ønsker jeg å la tvilen komme mennesker til gode. Jeg ønsker å tro at mennesker ønsker å gjøre godt, dersom de får mulighet til det. Etter terroren er det blitt mye tydeligere for meg at det ikke finnes andre alternativer enn demokrati, selv om jeg har problemer med flertall og kompromisser.

Reklamer
Kommentarer
  1. […] det gikk forsåvidt slik jeg frykta i utgangspunktet: Mitt engasjement i partipolitikken ble kortvarig og […]

  2. […] hjemme har vi, helt siden jeg stemte Venstre i Stortingsvalget 2013, hatt FrP i regjering. Venstre har klart det kunststykket å gjøre samme […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s