Systemets problem

Vi er heldige som bor i Norge. Vi har noen av verdens beste sosiale ordninger – et system som andre misunner oss og kommer for å lære av. Dette systemet har imidlertid et stort problem: For å få hjelp er du nødt til å fokusere på de sidene ved deg som ikke fungerer. Dette gjelder til en viss grad helsevesenet og i stor grad NAV. Et slikt fokus vanskeliggjør positive forandringer og kan i verste fall føre til ytterligere nedsatt funksjon.Jeg lever som kjent hovedsakelig på skattebetalernes penger, det vil si NAV. Takket være antidepressive medikamenter er jeg i stand til å fokusere på det positive i livet mitt og se det positive i de fleste situasjoner. Denne evnen er sannsynligvis årsaken til at jeg fortsatt er i live, og er noe jeg ikke har tenkt å oppgi med det første.

I kontakt med NAV må jeg undertrykke denne evnen for å få den hjelpen jeg trenger og har krav på. Det nytter ikke å fortelle dem at jeg trives godt i mitt eget selskap hjemme hos meg selv og føler at jeg fungerer godt slik. De trenger å få vite hvorfor jeg ikke trives like godt i andres selskap og andre steder. Jeg må fortelle dem om alt det som ikke fungerer i livet mitt, alt jeg helst ikke vil tenke på. Jeg må utføre handlinger som jeg vet vil gjøre meg vondt for at NAV skal kunne dokumentere det.

I dag er de fleste klar over at å tenke positivt er en viktig faktor for å bli frisk(ere) og fungere bedre i hverdagen. Samtidig krever NAV at jeg (i alle fall i kontakt med dem) klarer å sette ord på alt det negative.

Jeg synes det er veldig vanskelig å åpne den døra, og vel så vanskelig å stenge den igjen når møtet er slutt. Det er så mye som er stua inn i det kottet. Jeg frykter at om jeg åpner døra på gløtt vil problemene velte ut, slå meg overende og gjøre det umulig å lukke døra igjen.

Jeg har ikke noe forslag til en god løsning på dette problemet. Alternativet ville være å stole ganske blindt på folk når vi sier at vi trenger hjelp. Generelt skal det mye til før folk tar det skrittet; å innrømme at vi trenger hjelp. Likevel vil det sikkert være en del som ville utnytte en slik ordning. Staten kan derfor ikke ha full tillit til sine undersåtter.

Når dette er sagt må jeg understreke at dette ikke er noen kritikk mot menneskene som arbeider i NAV. Mitt inntrykk er at de stort sett gjør så godt de kan innenfor de rammene de har. Jeg har stor respekt for dem. Det kan ikke være enkelt å ha som oppdrag å få folk friske, velfungerende og arbeidsdyktige når rammene er til hinder for disse målene.