Matt Kailey skriver i dag om foreldrerollen i overgangen mellom kjønnene.

Jeg har aldri, selv ikledd kjole og med sminke, klart å identifisere meg med innholdet i ordet mamma eller mor. Jeg har alltid opplevd at de følelsene og opplevelsene jeg har med å være forelder ikke passa inn i rollen. Derimot har jeg gjenkjent dem i andre menns skildringer av å være pappa og far.

Fra begynnelsen av ønsket jeg å understreke for dattera mi at jeg alltid vil være forelderen hennes og at jeg ikke blir borte selv om jeg blir mer mannlig. Jeg tenkte at det verste som kunne skje var om hun følte seg svikta og forlatt. Derfor ba jeg henne aldri om ikke å kalle meg mamma. Det mener jeg fortsatt, og det er enda viktigere nå når det er hundrevis av mil mellom oss.

Samtidig blir hun eldre og i stand til å forstå mer. Jeg har nevnt at jeg føler meg mer som en pappa og synes det passer bedre på meg. Samtidig må jeg ta med i betraktningen av faren hennes er en ganske vanlig heterofil mann som ville synes det var ganske ukomfortabelt å være en av to fedre, slik jeg synes det er ganske ukomfortabelt å skulle være mamma. Det er altså en følelse jeg har forståelse for.

Jeg har nevnt for henne at det kan være best å si bare Tarald når vi er ute blant folk og spesielt på lekeplasser hvor alle de andre ungene også roper på mamma. Jeg har også forsiktig ymtet frampå om at jeg trives bedre med å bli kalt ved fornavn enn som mamma. Jeg sammenlignet det med om jeg skulle kalle henne unge eller barn i stedet for navnet hennes.

Det vil komme en dag da noen vil kommentere at jeg ikke ser ut som en mamma, at mødre ikke kan være menn, at menn ikke kan være mødre el.l.. Jeg har forsøkt å forberede henne på det, og kanskje flyktet fra det ved å bosette meg i Oslo mens hun er igjen i Tromsø. Når hun er her omgås vi stort sett bare mine venner og deres barn, og lever dermed i en slags trans-boble. Og hjemme i Tromsø er jeg ikke synlig for hennes skolekamerater og venninner (selv om jeg var til stede ved skolestart og har hentet henne på SFO en gang).

Jeg har vanskelig for å overlate kontrollen til dattera mi på dette, selv om det er det jeg tror er best. Hun vil utvikle seg og forholdet mellom oss vil utvikle seg. Det er grenser for hvor mye jeg kan beskytte henne uten at det fører til at hun blir såret. Noen vil hevde at jeg burde kutte all kontakt med henne for å beskytte henne, men jeg tror ikke noen av oss ville synes det var en god løsning.

I et overordnet perspektiv illustrerer dette problemet behovet for et kjønnsnøytralt, barnevennlig ord for å være forelder. Forelder er ikke et brukbart ord i entall. Jeg har også venner som er verken menn eller kvinner, og noen av disse er foreldre. Selv om de løser det ved å bruke fornavn, finnes det en del situasjoner der barn har behov for å vise at du tilhører dem ved å henvise til slektskap. Her henger språket langt etter virkeligheten. Det er på tide at vi gir barna våre ord som de kan bruke om den virkeligheten de lever i!

Kommentarer
  1. annebloggen sier:

    Jeg tror barn tåler mye når de vet at de er elsket og man er åpne mot dem.

    Og det er ikke en floskel.

    Som førskolelærer, speiderleder og konfirmantleder kjenner jeg, og har kjent mange barn og unge. Det gjør meg ikke til ekspert, men jeg har i hvertfall hatt en del samtaler opp gjennom årene.

    Det som forvirrer barn mest er som regel uærlighet. Det betyr jo ikke at de ikke kan bli såret og sinte og lei seg. Men alle barn blir sinte på foreldrene sine for ett eller annet. Og perfekte foreldre finnes ikke uansett. På ett eller annet tidspunkt får vi alle midt i fleisen at vi er de mest håpløse foreldre i universet (ikke bare på jorda). Jeg tror man skal gi sine barn uforbeholden kjærlighet og ellers være ærlig mot dem og seg selv.

    Og gjøre sitt beste…

    Men jeg ser poenget ditt. Det mangler nok noen ord.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s