I parade for mangfoldet

I helga var jeg i Bergen og deltok blant anna i paraden under Homodagene. Lederen i LLH Bergen og Hordaland holdt ved avslutninga en liten tale. Han sa mye fint, og jeg har forstått at han gjør en god jobb som leder. Men han sa en ting jeg reagerte sterkt på: At vi gikk i paraden for å vise at vi er som alle andre.

I stedet for å styrte opp på scena, rive til meg mikrofonen og protestere, bestemte jeg meg for å blogge om det. Jeg gikk nemlig slett ikke i paraden for å vise at jeg er som alle andre. Ingen er som alle andre. Derimot gikk jeg i paraden for å bidra til å vise mangfoldet; at mennesker kommer i alle mulige sammensetninger og varianter.

Det er en relativt kjent sak at Mekki ikke akkurat er transfolkets fanebærer i LLH, men dette handler ikke bare om transfolk. Det handler om alle som synes heteronormativiteten er for trang og klam. Det handler om frigjøring fra undertrykkelse – også undertrykkelse av seg selv.

Paraden i Bergen var, mye på grunn av været, en mye mindre fargerik affære enn i Oslo. På overflaten. Under overflaten fantes det derimot et bredt spekter av folk, en indre regnbue.

I forkant av enhver LHBT-parade (ofte litt feilaktig kalt homoparade) kommer det alltid innspill fra folk som oppfatter seg som normale, «straight-acting» homofile. De mener at man skal kle seg som om man skulle på jobb (eller til gudstjeneste i Peterskirken i Roma). De fleste av disse ønsker ikke å assosieres med transfolk av noe slag, drag-queens, fetisjister eller sadomasochister, og utelukker seg selv fra paraden på det grunnlaget.

Jeg oppfordrer dem herved til å lage en parade for de normale. Der kan de gå sammen med FrPs folk flest, HBRS og andre undertrykkere. Hva en slik parade skal være godt for overskrider riktignok min fatteevne. Heldigvis vil den sannsynligvis få så liten mediedekning at ingen legger merke til den, ettersom den vil være fri for alle de billedlige uttrykk som media elsker.

Homohistorien og homokulturen er full av opposisjon mot slik ensretting og undertrykkelse. Jeg tror at denne historien og kulturen fortsatt har verdi. Heteronormativiteten har ikke blitt mindre selv om vi har fått en felles ekteskapslov. Jeg mener at vi må ta vare på historien vår og kulturen vår. Jeg mener at homofiles kultur og historie fortsatt har relevans for homofile i dag, og overføringsverdi for transfolk og heterofile dissidenter. Der finner vi alternativer til den heteronormativiteten vi daglig utsettes for. Vi har noe å lære bort, noe vi kan være stolte av. Og det synes jeg vi skal gjøre og være.