Bitterhet

Posted: tirsdag 10 mai, 2011 by Tarald in Trans
Tags: , , , , , , ,

Her om dagen leste jeg på facebook at bitterhet ble sammenligna med å drikke gift i håp om å forgifte noen andre. Det er ganske godt sagt. Bitterhet er usympatisk og det motsatte av å tenke positivt.

Av og til kan det likevel være lurt og stoppe litt opp. Kanskje spørre seg selv hvorfor en person er bitter. Det er nemlig ikke sånn at alle liv er like enkle. Livet er faktisk ikke rettferdig. Og når man møter urettferdighet, opplever å være maktesløs (ja, for tenk, livet består ikke bare av ting som enkeltindividet kan forandre), gjerne gang på gang, da er det lett å bli bitter.

Hvis folk som slengte ut av seg visdomsord om bitterhetens idioti samtidig kunne tilby en kur mot uønsket bitterhet, skulle jeg ikke sagt noe. Men etter å ha lest en god del psykologi og populærpsykologi har jeg ennå ikke sett noen troverdig oppskrift på å bli kvitt bitterhet.

Jeg tror det er flere enn meg som daglig kjemper hardt for å ikke bli bitre. Vi vet at bitterhet ikke hjelper, men det er det ingenting annet som gjør heller.

Kommentarer
  1. annebloggen sier:

    Det var et ganske sterk innlegg. Jeg skal ikke si at jeg vet hva du mener. Jeg kan ikke vite det. Men jeg vet hvor forbannet jeg kan selv bli hvis folk sier at: det er da ikke noe å være redd/lei seg/sint for. Jeg sier aldri det til ungene i barnehagen. De må søren få definere sine egne følelser. Jeg skulle egentlig skrive noe om urettferdighet sist, men fant ikke ordene. Det gjør jeg visst ikke nå heller. Jeg mener at folk må ta ansvar for sine handlinger, sine liv og sine valg så langt de er i stand til det. Men som du sier: Det er ikke alle ting i livet vi kan velge. Noen kort har vi fått utdelt. Og det har alltid vært fullstendig ubegripelig for meg hvordan for eksempel statskirka (som jeg er medlem av og glad i) kan bidra til holdninger som gjør livet vanskelig for flotte folk som aldri har gort noen noe vont, men er slik som de er og ønsker samme rettigheter som alle andre. Jeg kan ikke tilby noen kur mot bitterhet. Jeg strør om meg med floskler om optimisme på bloggen min. Det hjelper meg når jeg synes livet butter litt. Men jeg skal gå tilbake og se om jeg har floskler om bitterhet. I såfall skal jeg fjerne dem.

    Lykke til med opplesning i morgen!

  2. Tarald sier:

    Takk!
    Jeg hadde en tankevekkende samtale med en narkoman i går. Vanligvis er jeg ikke en sånn som snakker med fremmede mennsker, men jeg prøver å forandre meg. Det kan være ubehagelig og innebære en risiko, men man lærer noe. Jeg har alltid beundra folk som tør akkurat det.
    Ut fra det han fortalte ble det ekstra grelt å se floskler om bitterhet. Ikke at han var bitter, tvert imot, men han hadde grunn til det. Jeg ville ikke klandra ham, og det tror jeg ikke så mange andre ville heller, hvis de fikk historia hans og fikk tenkt seg om.
    Jeg lærte noe om mine egne fordommer og stereotypier, og sånt er alltid nyttig. Har du forresten vært innom trosbloggen min? http://kveker.wordpress.com/ Enn så lenge er jeg også medlem av statskirka, men veldig på vei ut. Det er så mye der jeg ikke tror på (lenger) og den har tært en del på troen min. Så da har jeg den bloggen for å finne ut hva jeg egentlig tror.
    Tusen takk for fine kommentarer! Jeg er ikke alltid like flink til å svare, men er veldig glad for dem!

    • annebloggen sier:

      Skal lese!

      Jeg holder meg i kirka fordi jeg faktisk tror på Gud. Jeg er ikke alltid like sikker, og jeg vet ikke om troen min holder mål. Men hvis Gud finnes tenker jeg at han ser at man gjør så godt mankan! Jeg hadde et langt avbrudd i mitt medlemskap og var medlem i HEF i noen år. Men etter hvert syntes jeg de var mer opptatt av å være mot religion og spesielt kristendom enn å være for humanisme. Det er noen år siden nå, og jeg tror det har endret seg litt.

      Mine største fordommer er nok mot folk med alt for svarte skinnklær og alt for kort hår! Dem mistenker jeg lett for å ha nazistiske tilbøyeligheter…

      Det gjør ingen ting om du ikke svarer. Se bare til å få ferdig boka! Jeg har nemlig også fordommer mot ny, norsk krim og trenger å bli kurert for det😉

  3. Ingrid sier:

    Hva med to alternative definisjoner?

    «Bitterhet er udekkede behov og stivnet smerte og sorg.»

    «Realistisk er det nye Positiv»

    Jeg har ikke noe imot positiv tenkning, men det blir et maktmiddel når det hindrer oss i å se vår reelle situasjon.

    To bokanbefalinger:

    «Livets lyse sider» av Barabara Ehrenreich, om farene ved positiv tenkning

    og «Ikkevoldskommunikasjon» :

    • Ingrid sier:

      PS, som et konkret svar til dette: «… har jeg ennå ikke sett noen troverdig oppskrift på å bli kvitt bitterhet»

      Jeg tror jeg kan si at jeg er kvitt min gamle bitterhet – og jeg vet hva jeg skal gjøre for å hindre at ny bitterhet låser seg fast. Jeg er i ferd med å skrive en oppskrift som jeg kaller «Pizzaprosessen» og skal si ifra når den kommer på bloggen min:

      http://freudfri.blogspot.com/

      Som bloggadressen viser, mener jeg at mye psykologi og populærpsykologi henger fast i gamle freudske tabuer mot å re realistisk på vår egen livssituasjon og våre egne problemer.

      Det fins mange alternativer til freudske paradigmer, og noen av dem er pragmatiske og konstruktive, som det denne bloggen beskriver:

      http://alle-sider.blogspot.com/

  4. annebloggen sier:

    Jeg skrev noe i bloggen min en gang om et «tenk positivt-kurs» jeg var på en gang. Alle barnehageansatte i den kommunen jeg bodde i var invitert til dagskurs for å lære at vi kunne klare hva som helst bare vi ville. (Hvis vi ikke klarte ting, var det altså bare vår egen skyld). Og det var ikke grenser for alt vi skulle klare heller, hvis vi altså bare var positive nok! Jeg har aldri følt meg så mislykket…

    • Ingrid sier:

      @annebloggen: Det du skriver om tenk positivt-kurs minner meg om hvorfor jeg mener at «The Secret» er en skadelig bok. Hvis det ikke går deg godt i verden, er det tankene dine det er noe i veien med.

      • annebloggen sier:

        Det som funker for meg er å være oppmerksom på å se det verdifulle i livet: Venner som vil spille spill med meg på fredagskveldene, barnebarn, varangernatur, en idealistisk datter som jeg er så stolt av, speiderne mine som går rundt på landsleir og forteller andre speidere at deres speiderleder koker verdens beste kakao, timen mellom tolv og ett på natta da jeg burde vært i seng, men leker med photoshop i stedet. Og ei lita jente i barnehagen som sier at jeg skinner som en diamant. Sånt gir en stille glede som gir styrke. Jeg vet at jeg er blitt «flinkere» til å ta vare på disse hverdagstingene med årene. Jeg har et godt liv. Jeg har hatt mine ting som de fleste, skilsmisse, stress på jobb, sykdom i familien, bekymringer for ditt og datt. Men jeg vet at jeg er heldig. Jeg tror ikke på at vi skal være så forbasket vellykkede og lykkelige hele tiden. Det å vite at jeg betyr noe for andre tror jeg er viktigst for at livet mitt skal ha mening. Det måtte ha vært min kur mot bitterhet tror jeg. Men jeg aner ikke om jeg hadde klart det hvis jeg hadde vært utsatt for systematisk urettferdighet.

  5. annebloggen sier:

    Nå ble det en lang samtale her på bloggen din! Gikk opplesningen bra?

  6. Trine sier:

    Ble skikkelig uglesett selv etter å ha kritisert et sånt kurs vi ble sent på hvor vi skulle lære å være positive og da ville ALT bli bra og innskjøer friskne til. Mye av sånn filosofi ala The secret er kjempeskummel synes jeg og en hån mot folk som sliter med seriøse depresjoner. vel og bra med å jobbe med å ta ansvar for eget liv og helse og jobbe med å være mer positiv, men denne nesten religiøse vinklingen dette har tatt skremmer meg.

    Selvsagt hjelper ikke bitterhet, men man må da få lov å føle som man føler også når det ikke er bare kosekose. Jeg likte godt en tidligere blog hvor du styrte sinnet inn og fikk skrevet masse. Jeg har mer sans for det enn å skulle undertrykke sorg, sinne og bitterhet.

  7. Ingunn sier:

    Godt skrevet……….eg sliter mykje med bitterhet og det har satt seg i både kropp og sjel……….har prøvd mykje for å bla om på neste side i livet men eg er bitter….jævla bitter….og prøver alt for å ikkje la det gå ut over andre uskuldige men det dreper meg sakte men sikkert. Men greit….då må det berre bli som det blir. Eg skylder ikkje på nokon….og veit eg straffer meg sjølv med å være bitter men det har satt seg i systemet og der får det berre bli så lenge det blir………….stopp verden eg vil av…

    • Tarald sier:

      Takk! Det har satt seg her også. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er et tegn på bedre forbindelse mellom kropp og sjel at også kroppen nå sier i fra, eller om det bare er en eskalering av sjelesmerten. Jeg tror (håper) kanskje at bitterhet kan gå over. Kanskje ikke av seg selv, men at hver positiv (realistisk) ting man gjør og hører minsker den litt etter litt til den er nesten borte. Men å late som om bitterheten ikke er der tror jeg ikke hjelper. Bitterhet er et tabu, dessverre. Det finnes så mange bitre mennesker rundtom. Ikke alle ofre blir smilende lykkelige vesener eller bedre mennesker. Mange blir bitre og deprimerte. Jeg har en teori om at det kanskje kan hjelpe å sette ordet bitterhet på det man føler, akseptere at det er det man føler og så kjempe for at den ikke skal ta overhånd. Aner ikke om det fungerer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s