Esben Esther Pirelli Benestad har gjennom mange år gjort den jobben som Rikshospitalet har nektet å gjøre; å støtte transfolk i ønsket om en kropp til å leve i. For dette har Helsetilsynet mottatt flere klager – ikke fra pasientene selv, men fra perifere personer og instanser i pasientenes liv.
Til sammenligning er jeg en av svært mange som har klaget Rikshospitalets seksjon for transseksualisme (SfT, tidl. GID-klinikken) inn for Helsetilsynet. Ingen av disse sakene har falt ut til pasientens fordel. Avgjørelsene har vist særdeles liten åpenhet rundt saksgangen (med unntak av at Rikshospitalet i det lengste unngår å svare på henvendelser fra Helsetilsynet og slik oppnår å hale ut saksbehandlingstiden). Hvem som benyttes som sakkyndig får klager ingen opplysninger om, men det er grunn til å anta at dette ikke er uavhengige personer, men derimot ansatte på den innklagede institusjon. Konklusjonene bærer preg av at pasientenes opplevelser bagatelliseres og Rikshospitalets uttalelser ikke blir satt spørsmålstegn ved.
Ut fra dette kan vi trekke den konklusjon at Helsetilsynet anser transpasienter som umyndige; ute av stand til å ta avgjørelser til eget beste og dessuten upålitelige. Dette oppleves som en krenkelse, på toppen av det man har blitt utsatt for fra Rikshospitalet. Da er det godt vi har Pirelli Benestad til å samle opp restene. Det er ingen overdrivelse å si at hin har forhindret flere selvmord i denne gruppen, inkludert undertegnede. Som lege er hin i stand til å hjelpe mennesker i en svært vanskelig situasjon, og i stand til å se hele mennesket, ikke bare en diagnose (eller som oftest «ikke-diagnose»).
Helsevesenet burde lytte til Pirelli Benestad, spesielt i disse dager når brukermedvirkning står på dagsorden. Helsevesenet har mye å lære av hins evne til å møte pasientene på våre egne premisser og uten forutinntatte holdninger den ene eller andre veien. For eksempel har hin hjulpet mange til å finne selvforståelser som ikke krever kjønnsbekreftende behandling, eller bare delvis behandling.
Det er urimelig å kreve at Esben Esther Pirelli Benestad skal samarbeide med Rikshospitalets SfT. SfT har konsekvent nektet å samarbeide med hin, og som kjent må et samarbeid gå begge veier. Et krav om samarbeid rettet utelukkende mot Pirelli Benestad er derfor logisk urimelig. I tillegg er det moralsk urimelig, ettersom SfTs praksis setter pasientenes liv og helse i fare og enhver profesjonell helsearbeider vil dermed ikke være i stand til å samarbeide med dem. Det ville være å bryte legeeden.
Esben Esther Pirelli Benestad har gjennom mange år vært den eneste legen som turde å tale Rikshospitalet midt i mot. Dette er det tydelig at hin straffes for, gjennom gjentatte saker hos Helsetilsynet. Vi er mange som ser med gru frem mot den dagen hin gir opp eller mister lisensen. Da vil vi ikke ha noen fagpersoner som våger å tale vår sak.
Manglende ankemulighet er en trussel mot rettssikkerheten og demokratiet i helse-Norge. Hin er slett ikke den eneste legen som ønsker å hjelpe transfolk, men de andre våger ikke å ytre sine synspunkter offentlig av frykt for represalier fra Helsetilsynet og Rikshospitalet. Dette burde tilsynet finne svært betenkelig. Også den lemfeldige omgangen med taushetsbelagte opplysninger er skremmende.
Antallet transfolk som nektes behandling på SfT øker. Selv om vi er en liten gruppe i samfunnet, har de fleste av oss både venner og familie som påvirkes av SfTs skadelige praksis. Den får også samfunnsøkonomiske konsekvenser, ettersom få av oss som avvises er i stand til å arbeide 100%. Mange uføretrygdes fordi de ikke får den nødvendige kjønnsbekreftende behandling. Selv opplever jeg at min arbeidsevne er sterkt redusert etter å ha gått to år til utredning på SfT. I tillegg vil de fleste av oss belaste helsevesenet livet gjennom.
Dette er skrevet som brev til Helsetilsynet etter at Esben Esther er blitt frikjent for anklager mot hin, igjen, og som oppfølging av et brev hin selv har sendt dem. Ettersom jeg mener det er av en viss offentlig interesse, legger jeg det ut her.
Tarald Stein 