Forbehold: Dette funker for meg. Det betyr ikke at det funker for andre.

I det siste har det danna seg et mønster som ser sånn ut:

Negativ opplevelse -> sinne -> nytt skriveprosjekt -> ferdig på rekordtid

Altså et veldig positivt mønster. Dette kan man like, dette er til å leve med. Jeg tror muligens at jeg var litt for rask til å påstå at jeg aldri blir noen veldig produktiv forfatter. Jeg vil gå så langt som å si at den siste tids utvikling er direkte lovende.

Det siste skriveprosjektet var ei barnebok som jeg riktignok har hatt en vag ide om ganske lenge, uten at jeg har gjort noe med det. Så fikk jeg vite at jeg ikke får arbeidsstipend, og dermed begynte jeg bare å skrive på denne barnebok-ideen, som ikke har noe å gjøre med kunstnerstipend el.l. Det tror jeg man kan kalle kreativ problemløsing.

Nå gjenstår det selvsagt å se om teksten lar seg omarbeides og utgis, men jeg har allerede fått svært nyttige tilbakemeldinger. Jeg kjenner at jeg blir helt rørt når flere enn nødvendig melder seg frivillig til å lese førsteutkastet av et manus jeg har skrevet.

I løpet av få timer gikk jeg fra å føle at skriving var totalt poengløst; en sløsing med tid og krefter, til å elske hele verden og spesielt facebookvenner og blogglesere jeg aldri har møtt irl. Tusen takk for at dere minna meg på at lesere betyr mer enn et litterært råd! Det trengte jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s