Man kan vel si at jeg har markert verdens poesidag på en svært passende måte. I dag var nemlig oppstarten for tiltaket jeg skal gå på fram til sommeren. NAV har nemlig et håp om at jeg skal skaffe meg en «ordentlig jobb». Det er nesten så man synes litt synd på dem (NAV altså).
Det er jo ikke sånn at jeg ikke har noe å ta meg til. Jeg har skrevet ett manus i år og har planer om å fullføre minst ett til før året er omme. Forutsatt at jeg ikke presses til å gjøre ting jeg ikke kan for penger. Jeg har engasjert meg i arbeidet med å få til et PrideHouse under Skeive Dager, sitter i transpolitisk utvalg i LLH og er engasjert i Brigda. Ja og så har jeg begynt å svømme og gå i kor.
Å skrive dikt er som kjent ingen «ordentlig jobb», selv når man får betalt for det. Det blir uansett ikke nok til å leve av, uansett hvordan man snur på kronestykkene. Og siden jeg aldri har hatt fast fulltidsjobb uten NAV-støtte og er en smule nevrotisk, blir jeg derfor sendt på tiltak. Jeg skal få en gradvis tilvenning til arbeidslivet ved å få lage brukskunst i skjerma bedrift.
Det er ikke fritt for at jeg flirer litt av det hele. Tragikomisk er et ord som raskt dukker opp i hodet mitt. Men jeg skal prøve å ta det litt alvorlig. Jeg vil jo uansett heller gjøre noe totalt formålsløst enn å bli opplært i arkivering eller lagerarbeid.
Jeg sa ja til tiltaket i et anfall av likegyldighet og nysgjerrighet. Tross alt prøver jeg å opparbeide meg visuell sans, og litt håndarbeid kan sikkert ikke skade. Tenkte jeg.
Så i dag troppa jeg opp (litt for seint) på det som viste seg å være et introduksjonsmøte for en svært variert forsamling innskremte NAV-klienter. Angsten var til stede fra jeg stod opp i morres, og fikk et skikkelig løft da jeg hørte ordet gruppediskusjon. Jada.
Mens de andre deltakerne prøvde å vri hjernene sine rundt NAV-reglene, greip jeg ned i sekken min etter et trygt holdepunkt. Så mesteparten av møtet satt jeg og vurderte en kollegas nye manus. Det sier igrunn alt om både motivasjon og prioriteringer.
Tarald Stein 
Velskrevet innlegg på Verdens Poesidag! Kanskje du har lyst til å feire denne med å stemme fram diktet! Eller kanskje bare høre et kortdikt.. http://www.litteraturnett.no
«Jeg skal få en gradvis tilvenning til arbeidslivet ved å få lage brukskunst i skjerma bedrift.»
Oh lordy!
Men dette må det jo bli poesi av?
NAV-poesi? Dét må være en bestselger? 😀
Hehe. Ikke sant?
Jeg har et anna konsept-prosjekt som kommer foran i (NAV)køen 😉
Ok, da. Men jeg håper du gjennomfører en NAV-poesisamling. ^_^
Hvis ingen kommer meg i forkjøpet 🙂
Det er ikke verre enn å si fra seg plassen. Må jo finnes en masse andre som både trenger, er motivert og har interesse for den type tilbud
Jeg har da interesse for det, og NAV mener jeg trenger det og det er de som holder meg i live for tida.
Jeg forstår ikke helt hvordan du klarer å tolke det jeg skriver så negativt. Jeg har forståelse for at folk kan være deprimerte og derfor ikke være i stand til å se livets komiske sider, men jeg kommer ikke til å godkjenne flere slike innlegg fra deg.
Tilbaketråkk: Ikkeeksisterende blogginnlegg « Tarald Steins
Jeg er ikke deprimert, og har ikke problemer med å se livets komiske sider.
Lykke til på prosjektet!