Ja til distriktspolitikk – nei til bygdefolk i byen

Posted: lørdag 12 mars, 2011 by Tarald in Foreldreskapet, Politisk Ukorrekt
Tags: , , , , , , , ,

(I dette innlegget betegner «bygdefolk» først og fremst en personlighetstype eller sinnstilstand som ofte gjennfinnes hos mennesker i spredtbygde strøk.)

Jeg har sikkert sagt det før, men jeg er tilhenger av bosetting i spredtbygde strøk. Folk som absolutt vil bo på bygda burde få statsstøtte direkte. Bygda er det moderne Norges versjon av helvete og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at noen vil bo der (inkludert mine egne foreldre).

Lenge trodde jeg at bygdedyret bare fantes i Sør-Norge og at nordlendingene var snille som lam. Det var før jeg fikk en kjæreste som var oppvokst i et fiskevær i Troms. Alt jeg vet og har hørt forteller meg at livet på bygda er trangt og vondt. Det er mulig det finnes bygder som er annerledes, men jeg tviler.

Det gjør noe med folk å bo et sted hvor det finnes flere kyr og sauer enn mennesker, butikken stenger klokka seks og folk kan invadere hjemmene til hverandre helt uanmeldt. Det aller verste er selvsagt å vokse opp et slikt sted. Barna har ikke valgt det selv, men er prisgitt foreldrene. Jeg er sjeleglad for at dattera mi slipper det.

Jeg skal ikke påstå at det å vokse opp i byen er så veldig mye bedre. Jo, det skal jeg. Hvis du ikke passer inn i akkurat den bydelen du bor i, er det ikke vanskelig å finne venner andre steder i byen. Jeg hadde en gang en bestevenn som var et tre. Det var i den første perioden min som barn på bygda. Det var veldig trist å flytte fra ham, men vi flytta til en utskjeldt drabantby der jeg raskt fikk menneskevenner. Seinere flytta vi som kjent til Jølster.

Det er selvsagt ikke uproblematisk å vokse opp i byen heller. Hele konseptet «å vokse opp» er strengt tatt et årelangt traume for de aller fleste, og helt umulig å skjerme barna fra uten å skade dem verre.

Nå er jo jeg voksen og har ikke daglig omsorg for barn. Likevel ville det ikke falle meg inn å flytte på bygda. Naturen kan man se på postkort, i bøker og på TV – man trenger ikke å ha den rett utenfor. Og hvis det er en spesiell del av naturen man liker veldig godt (som snegler, katter eller kjøttetende planter) kan man ha dem inne eller besøke Naturen i feriene.

Jeg er fullt klar over at jeg representerer en ekstremitet når det gjelder forholdet mellom by og land. Likevel er det ikke til å komme bort fra at samfunnsproblemer oppstår når bygdefolk flytter til byen. Det spiller mindre rolle om de kommer fra Jølster eller Punjab.

Kommentarer
  1. rina sier:

    Kunne du posta noen tips om hvordan man kommer seg igjennom GID?

  2. bestmedbart sier:

    Jeg synes ikke dette er ekstremt i det hele tatt, dette er rett og slett på sin plass!
    Jeg er med andre ord svært enig med deg!

  3. […] har skrevet litt generelt om mobbing, skyldfølelse, distriktspolitikk, og kulturkrasj innad i Norge relatert til dette. Poenget med denne teksten handler mer om hvorfor […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s