Overfladisk: Hår

Ettersom jeg av åpenbare årsaker ikke har råd til å ha stil, kommer jeg neppe til å legge ut bilder av meg selv for å vise dagens klær. Det finnes mange mennesker som er mer opptatt av mote enn meg, og en del av disse blogger om det. Jeg har ikke tenkt å gå dem i næringa.

Derimot har jeg min personlige smak, og siden jeg ikke har penger til å sette den ut i livet, skal jeg blogge om den i stedet.

Her om dagen klippa jeg håret (ja, jeg gjorde det selv) etter å ha surfa rundt på diverse nettsteder og blitt inspirert. Når man insisterer på å klare seg uten frisør, er det en fordel å lære seg litt om hvordan en god frisør skal tenke. For eksempel fant jeg en fin oversikt over frisyrer som passer til ulike ansiktsformer. Det er også lurt å tenke over hvilken hårtype man har, før man setter i gang.

Jeg merker at jeg har ei sperre mot å ha for langt hår. Sannsynligvis bunner det i redsel for å bli feilkjønna. Men dette er jo lekkert:

Jeg kan ikke helt se for meg hvordan dette håret ville sett ut på meg, men fyren på bildet er jo bare råsexy. Litt mer skjeggvekst er nok en forutsetning for at jeg skal tørre å gro så langt hår. Og jeg er godt i gang. Om ikke lenge kan jeg absolutt matche den tynne barten på denne fyren.

Da er nok dette litt mer oppnåelig:

Men jeg er kanskje for gammel til at det blir kult? Riktignok liker jeg å plukke fra ulike tidsepoker og stilarter, men jeg ønsker definitivt ikke å se ut som om jeg prøver å se yngre ut!

Lenge bleika jeg luggen min fordi jeg likte det sånn. Da bleika lugg var på moten en gang tidlig på nittitallet, var jeg veldig misunnelig på guttene som hadde det. Så når jeg skulle velge en hårstil jeg likte, blei det bleika lugg.

Man blir lei av alt. Så nå skal jeg farge håret svart. Og på karneval på fredag dukker jeg sannsynligvis opp som en slags sjørøver med gullstriper i håret.

Jeg liker ikke stiler som er vanlige. Jeg liker å skille meg ut. Håret mitt må derfor kunne styles i sære frisyrer, samtidig som det ikke ser helt teit ut alle de dagene jeg ikke gidder å gjøre noe med det.

Det siste halvåret har jeg oppdaga noen grå hår på toppen av hodet. Det plager meg ikke nevneverdig og er ikke grunnen til at jeg vil farge det. Derimot har håret over ørene fått en svakere, mattere brunfarge enn det oppå. Det ser ganske teit ut. Mens håret på toppen av hodet mitt er mørkebrunt og ser sunt og kraftig ut, er det på sidene tynt, musebrunt og matt. Sære greier. Man skulle forvente at det var omvent, siden testosteronet kan føre til at man mister håret, hvis man er genetisk disponert for det.

Her er et 15 år gammelt bilde av meg, den gangen jeg forsøkte å være kvinne:

Smaken min har egentlig ikke forandra seg så mye, jeg er bare veldig glad for at jeg slipper å se sånn ut nå. Dette er det første bildet jeg poster på bloggen fra den perioden, så dette er litt av en sensasjon.