Hva vi forteller barn om sex

Ok. Jeg må seriøst slutte å se på Special Victim’s Unit. Jeg blir så frustrert, irritert og forbanna.

Denne gangen handla det om en gutt som voldtok barn fordi han hadde sett det på TV og internett. En typisk episode, med andre ord. Det fremstilles som om all seksualopplysning er feil, og i stedet for å gi barn redskaper til å fungere i verden, ønsker man å isolere dem fra verden. Tradisjonell amerikansk mangel på nyanser.

Jeg ville blitt særdeles bekymra over alle som liker å se på amerikansk mainstream-porno. Noe sykere må man  til Japan for å finne. Sex framstilles som totalt gledesløst og skamfullt. Forvridde religiøse forestillinger om synd og helvete florerer. Man kan bli fanatiker av mindre. Spesielt bekymra ville jeg blitt hvis et barn så på sånt.

Jeg vil fortelle en liten historie som jeg mener sier en god del om hva sunn seksualopplysning går ut på, i dette eksemplet overfor barn i barnehagealder.

For et par år siden, midt på vinteren i den verste sprengkulda, fant fire-femåringene ut at det var gøy å kle seg nakne sammen i barnehagen. De ansatte uttrykte bekymring for hva som ville skje om brannalarmen gikk. Jeg mistenker det for å være et påskudd, men la gå.

Alle foreldrene til de involverte barna blei informert og bedt om å snakke med barna sine om at dette ikke var greit. Med ett unntak: Dattera mi var den eneste i gjengen som hadde beholdt klærne på. Og sannsynligvis den som var best informert om kropper og kjønnsorganer.

Jeg spurte henne nysgjerrig hva som hadde fått henne til ikke å gjøre som alle de andre. Svaret var at hun ikke hadde lyst til å kle av seg. Som en naturlig del av informasjon om kropper og kroppslig samhandling, hadde hun for lengst lært at hun selv bestemmer over egen kropp.(I motsetning til sånne tiltfeller som mitt, der staten bestemmer over kroppen.)

Videre vil jeg tro at hun ikke var nysgjerrig på de andres nakne kropper, siden hun har vokst opp med at nakenhet er naturlig. Hun lærte også tidlig at det ikke passer i alle sammenhenger, og hun har alltid vært sosialt intelligent.

Det er godt mulig at jeg var den eneste av foreldrene som ikke hadde noe prinsipielt imot barnas naken-lek. At dattera mi tok et selvstendig standpunkt og viste i praksis hvorfor min oppdragelse på dette feltet kan anbefales, gjorde meg ekstremt stolt.

Barn kan ikke og bør ikke skjermes fra det seksualiserte samfunnet vi lever i, men må få opplæring i hvordan de kan forholde seg til det på en sunn måte. Ikke minst er det viktig at barn lærer tidlig at ingen får tråkke over deres kroppslige grenser, og at å tråkke over andres grenser er strengt forbudt. Det er den eneste muligheten vi har til å hindre overgrep.

Så får vi se om jeg klarer å slutte å se på søppel-TV…