Å lengte tilbake, uten å angre

Posted: lørdag 19 februar, 2011 by Tarald in Min fortelling

Jeg er nå helt fullstendig blakk. For et lite øyeblikk tenkte jeg faktisk at hvis jeg fortsatt hadde hatt pupper hadde jeg brukt dem for alt de var verdt og kanskje fått råd til et brød, en pakke røyk og en sjokolade.

Fornuften innhenta meg raskt. Jeg er ikke av typen som utsetter seg selv for vold og overgrep. Jeg har hatt en beskytta oppvekst med flinke foreldre. De klarte riktignok aldri å innprente i meg verdien av penger og fast jobb, men de klarte å gi meg selvoppholdelsesdrift.

Litt seinere på kvelden begynte jeg å mimre tilbake til den gangen jeg kun var mann på nett. Den gangen jeg hadde heterofil samboer og hadde homosex på nett. Jeg var en smule mer naiv enn jeg er nå. Og stort sett mindre lykkelig. Men det slo meg at jeg har litt å lære av meg selv fra den gangen.

Jeg har ikke endret meg radikalt. Jeg har blitt noen erfaringer rikere. Den største forskjellen er at jeg oppfattes annerledes nå. Det trives jeg med. Det er faktisk lov til å lengte tilbake noen små øyeblikk. Det betyr ikke at man angrer. Livet mitt er totalt annerledes nå. På godt og på vondt. You win some, you loose some.

Kommentarer
  1. Karina sier:

    Virkelig interessant blogg! Jeg ser opp til dere, transepersoner, som går gjennom kjønnskorrigering et cetera, dere er utrolig modige og tøffe!

    All respekt til dere.

    Ha en fin dag!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s