Av og til kan det være vanskelig å vite hvilken fot man skal stå på. Det hender nemlig at ens egen retorikk blir misbrukt. To eksempler: Iran og Israel.Iran

Regimet i Iran henretter stadig vekk homofile. Når vestlige medier og menneskerettighetsorganisasjoner stiller kritiske spørsmål, blir homofil plutselig til pedofil. I Iran er kanskje ikke forskjellen så stor, i likhet med slik det var i Norge for ca. hundre år sia, men i Vesten er det i dag himmelvid forskjell mellom hva to voksne, samtykkende parter foretar seg, og hva en voksen presser et barn til å gjøre.

Ingen vil lage noen sak av å forsvare pedofile. Selv folk som er prinsipielt mot dødsstraff kan begynne å tvile når man stilles overfor seksuell vold mot barn. Dette har de skjønt i Iran og bruker det for alt det er verdt. Slik kan de fortsette å drepe homofile uten nevneverdig innblanding utenfra.

Israel

I den andre enden av skalaen, men ikke helt ulikt likevel, finner vi Israel. De siste par åra har Israelske styresmakter begynt å bruke homo-saken for alt den er verdt. De reklamerer for seg selv som det eneste demokratiet i Midt-Østen og bruker homofiles rettigheter som stjerneeksemplet på dette.

Det er selvsagt flott at homofile, jødiske israelere har flere muligheter enn det som er vanlig i Midt-Østen. Å framstille det som uproblematisk å være homo i Israel er likevel å dra det litt langt. Det finnes store jødiske grupperinger som er like homofiendtlige som mange muslimer er. Når myndighetene nærmest forsvarer folkemordet på palestinere med at palestinerne er homofobe, renner det i alle fall over for meg.

En effekt av Israels svært offentlige homovennlighet er at palestinske homofile får det verre. I tillegg til å oppfattes som perverse og syndige, blir de nå også mistenkt for å stå i ledtog med hovedfienden Israel. Det blir lett å sette likhetstegn mellom israelvennlig, homofil, vestlig og USA-vennlig.

Å være israelvennlig fordi man er homo blir like teit som å være israelvennlig fordi man er kristen. Jeg har en del av dem i slekta mi. Og jeg har aldri skjønt greia. Alle vet jo at det er flere kristne palestinere enn kristne jøder. Hvis man nå først skal velge side i konflikten basert på de kjempendes religion henger dette ikke på greip.

Generelt

Også andre steder i verden settes det likhetstegn mellom å være tilhenger av menneskerettigheter for homofile og å være influert av vestlige verdier. Nettopp denne koblingen lå til grunn for lovforslaget i Uganda om å innføre dødsstraff for homofili. I Uganda og flere andre afrikanske land ser man homofili som dekadanse innført fra Vesten, en ny imperialisme. Det ironiske er at flere stammekulturer aksepterte homofile før den hvite mann kom med sin såkalte kristendom og homofobi.

Her hjemme har jeg lagt merke til tilsvarende konstruerte motsetninger. Det skapes et bilde av alle muslimer som homofobe villmenn. Dette nører opp under rasisme og fremmedfrykt blant homofile. Det er visst lett å glemme at de fleste homofobikere i Norge fortsatt er hvite og kaller seg kristne eller ateister, og at homofile kommer i alle hudfarger og fra alle verdens religioner.

Kommentarer
  1. […] Tross vår hjemlige debatt om hvem som burde si hva og delta hvor og påfølgende engasjement for homofiles rettigheter, blir jeg deprimert av fokuset på OL. Jeg mener at selve sportsarrangementet er nasjonalisme, kroppsfokus og (sterkere enn noen gang) hjernedød underholdning. Hvis man blander menneskerettigheter inn i den miksen blir det fort kulturimperialisme. Hvordan homofiles rettigheter misbrukes av stormakter har jeg skrevet om før. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s