I en anmeldelse på Dagbladet nevnes det at aksnkje redaktøren som har vært med på å gjøre manus til bok kanskje bør ha navnet sitt på kolofonsiden. Jeg ser flere fordeler ved det:
- Det sterke personfokuset i bransjen fikk komme åpent til uttrykk
- Kommende forfattere ville få mulighet til å gjøre et mer informert valg.
- Redaktøren kunne få den takken hin fortjener –
- eller den kjeften hin fortjener
Sjøl har jeg ofte tenkt på å takke redaktøren i boka, men syns det lett blir noe amerikansk over det. Hvis han kunne stå oppført som redaktør på kolofonsida, ville jeg sette pris på det. Jeg er en type forfatter som er avhengig av en flink redaktør.
Det finnes forfattere som er mindre avhengige av redaktør. Dette er ofte erfarne forfattere emd et snev av perfeksjonisme. I sånne tilfeller ville det være tull å informere om redaktørens navn, ettersom hin kunne være nesten hvem som helst.
Min konklusjon er at jeg ville sette pris på at dette blei en akseptert mulighet, men at avgjørelsen må være forfatterens. Det må også være en selvfølge at redaktøren skal kunne nekte å ha navnet sitt i ei bok.
Tarald Stein 