Jeg ble bedt om å skrive en liten sak for AKT – Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift som utgis av Norges Kristelige Studentforbund, med temaet “sorteringssamfunnet”. Dette ble til to saker, og her er den andre:
Jeg er en homofil mann som har født en datter. I homo-sammenheng er jeg derfor heldig og gjenstand for en viss misunnelse akkurat på dette området. Jeg kjenner mange homofile som ville blitt svært gode foreldre, og som ønsker seg barn, men som ikke får lov til å bli noens foreldre.
I Norge har homofile lov til å adoptere, men ingen land som har adopsjonsavtale med Norge tillater dette.
Derimot finnes det land som tillater surrogasi også når mottakerforeldrene er homofile utenlandske statsborgere. Det eneste som egentlig kreves er penger og et sterkt ønske om barn. Jeg kjenner menn som har gått gjennom dette og er glimrende foreldre.
Problemene med utenlands-surrogasi er flere. De fleste land har ikke de gode sosiale ordningene eller generelle velstanden som vi har i Norge. Dette gir mulighet for utnyttelse av fattige kvinner. I tillegg kommer det faktum at nordmenn generelt produserer større barn enn det for eksempel ei indisk kvinne har kropp til å føde. Det begynner å tegne seg et bilde av den rike, vestlige mannen som utnytter fattige kvinner fra sør. Dette er på alle måter etisk forkastelig når det settes i system. Og ved ikke å tillate surrogasi i Norge, setter norske politikere denne utnyttelsen i system.
Ettersom den ene av foreldrene er barnets biologiske forelder, er det såvidt jeg kan se umulig å gjennomføre et lovforbud. Jeg mener at det heller ikke er ønskelig. At staten skal forvalte våre reproduktive evner gir meg en emmen smak i munnen og får tankene i Lebensborn-baner.
Det eneste fornuftige vil være å tillate surrogasi i Norge, i ordnede forhold. De fleste kvinner vil ikke være komfortable med å bære fram barn som de ikke får ha kontakt med. Heldigvis finnes det kvinner også i Norge som gladelig vil ha muligheten til å være gravid og føde uten å måtte ta ansvar for barnet, og som gladelig vil hjelpe andre til å bli foreldre. Det synes jeg de skal få lov til.
Det som hindrer dem, er den norske bioteknologiloven. Hovedårsaken til at den er så streng, er at vi ikke ønsker et samfunn hvor egg befruktes for å tjene som forskningsobjekter. Heller ikke ønsker vi et samfunn hvor befrukta egg sorteres etter samfunnsnytte eller estetikk. På disse punktene er det bred enighet.
Er det ønskelig med et samfunn som sorterer bort gode foreldre? Det er nemlig det som skjer. Ved ikke å tillate surrogasi sorterer vi bort homofile fedre. Eller presser dem til å dra til utlandet dersom de har penger til det. Ideen om å betale for å få et barn virker heldigvis ganske fremmed for de fleste, men dersom man inderlig ønsker seg barn og ikke har andre muligheter, venner man seg til tanken.
Frykten for å sortere bort fostre fører til at vi sorterer bort foreldre. Gode foreldre er en mangelvare. Det bør ikke være statens oppgave å hindre oppegående mennesker i å få barn, men tvert om.
Les også Sorteringssamfunnet: Sorteringssamfunnet: Kjønnssortering
Tarald Stein 