Om å skrive for hånd eller på data

Posted: onsdag 2 februar, 2011 by Tarald in Skriving, Ungdomsroman
Tags: , , , , , , , , , , , ,

Jeg blei voksen før internett kom i daglig bruk for de fleste (fylte 20 år i 1997). Som seksåring lånte jeg pappas elektriske skrivemaskin, her iført pysjamas som mamma hadde sydd:

Da jeg var rundt tretten fikk mamma med seg hjem en gammel datamaskin fra jobben. Skjermen var svart-oransje. På den skreiv jeg mange dikt og noveller som jeg lagra på disketter.

Ok, nå høres jeg ut som om jeg er flere hundre år gammel. Eller som dattera mi spurte når jeg fortalte at vi ikke hadde mobiltelefon eller datamaskin da jeg var på hennes alder: «Fantes det dinosaurer da?» Synd å måtte skuffe henne, egentlig.

Jeg har aldri skrevet pent for hånd, så datamaskinenes tekstbehandlingsprogrammer var en kjærkommen utvikling. Jeg skreiv til tider så stygt at jeg frykta for å få dårligere karakterer på skolen på grunn av det. Stort sett var (og er) håndskrifta mi forståelig, sjøl om den er stygg. En gang hadde jeg glemt å skrive navn på en innlevert prøve, og den nye læreren trodde den var skrevet av en gutt.

Noen hevder at å skrive for hånd gjør teksten bedre, eller at det er lettere å være kreativ med penn og papir enn med tastatur og skjerm. Sånn er det sikkert for noen, men ikke for meg. Jeg skriver ganske seint for hånd. Det går bra når jeg skriver dikt (men det er kanskje derfor de blir så korte), så jeg har noen notatbøker der jeg skriver dikt og ideer.

Når jeg skal skrive lengre tekster funker det ikke å skrive for hånd. Jeg tenker fortere enn jeg skriver, og det gjør meg frustrert. Etter hvert som jeg har lite trening i å skrive for hånd, blir jeg også fort sliten av det. Speed-testen viser at jeg ikke skriver spesielt fort på data heller, men så tenker jeg kanskje litt seint også. Mye kan tyde på det…

Ungdomsromanen jeg holder på å skrive nå, skrives på data (i programmet yWriter) og det funker helt glimrende. Jeg husker da den store datarevolusjonen kom. Forlagene kunne rapportere om betydelig lengre manuskripter, men ikke nødvendigvis bedre. Det er (heldigvis for meg) lettere å skrive langt på data. Ellers ville fort min mye omtalte ungdomsroman stoppa etter fem linjer på samme måte som dikta mine.

I dag har jeg skrevet over 3500 ord. Dette er den mest effektive skrivedagen jeg har hatt sia jeg begynte på romanen, kanskje i hele mitt liv. Så langt er manuset på ca 24 500 ord. I utgangspunktet sikta jeg mot et ferdig manus på ca 32 000 ord, noe jeg helt klart kommer til å klare. Spørsmålet er heller hvor mye lengre det blir enn opprinnelig planlagt. Det er fortsatt mye som skal skje og tenkes. Og jeg blir nødt til å fylle inn litt i det jeg allerede har skrevet. Jeg stresser ikke med antall ord, for det spiller ikke så veldig stor rolle i forhold til utgivelse (med mindre det avviker veldig fra hva som er vanlig), men det er godt å kunne måle arbeidsinnsats og framgang og ha et (vagt) mål. Og det er alltid lettere å kutte i en tekst, enn å bygge den ut.

Jeg er effektiv når jeg først skriver. For meg vil det si at språket generelt er bra og jeg får skrevet mye på kort tid. Min utfordring er å faktisk sette meg ned og begynne å skrive. Jeg er ekspert på prokrastinering. Hvis jeg kunne skrive et par tusen ord nesten hver dag, vil det ikke være noe problem å bli ferdig til første mars, og få tid til en revidering også.

Advertisements
Kommentarer
  1. plastbaronen sier:

    Det är tvärt om för mig. Jag skriver helst för hand, och renskriver det senare på dator. Jag har svårare att tänka och koncentrera mig vid datorn; det är kanske ljuset eller allt som blippar omkring och rör sig på skärmen 🙂 Brukar skriva mina blogginlägg för hand innan jag skriver dem i bloggen…

    • Tarald sier:

      Dikta mine skriver jeg helst for hånd, men altså ikke roman. Distraksjonsmulighetene er helt klart flere på data, så det er en klar ulempe. Mange dager kommer jeg ikke lenger enn til å bli distrahert.

      Må bare dokumenter for ettertiden: Etter å ha skrevet 4680 ord er det nå ikke flere igjen som kan skrives i dag. Forsøkte å regne ut hvor mange ord det blei i timen ut fra Facebook, men det blei veldig unøyaktig. Tipper 500 ord i timen på det mest intense.

  2. Raymond Olsen sier:

    «Jeg stresser ikke med antall ord, for det spiller ikke så veldig stor rolle i forhold til utgivelse (med mindre det avviker veldig fra hva som er vanlig), men det er godt å kunne måle arbeidsinnsats og framgang og ha et (vagt) mål.»

    Men vi andre, vi som er det du fnyser av og kaller normal og vanlig, vi skal ikke få slå oss til ro med at noen ting bare er sånn?
    Har du noen gang tenkt på at vi «normale» mennesker er totalt forskjellig fra hverandre? Og svært få har no eksplisitt behov for å blende inn, slik du hevder. Men vi må, som du sier her, prøve å finne ut hva som er best for alle parter, og da må man kompromisse. På godt og vondt. Og det er ikke bare kjedelig.
    Har du tenkt på at det å kunne måle sitt eget liv i forhold til andres liv gjør det enklere å ha overskudd til virkelig å leve? Jeg misunner deg ikke, når du stadig må kjempe. Man blir sliten av det.
    Men det er vel ikke nødvendig å kategorisere og påstå at alle vi andre er tynget av normalitetens åk??
    Koselig nostalgisk bilde med skrivemaskina, forresten 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s