Bjørgulv Braanen har gjort det igjen; avslørt sin manglende forståelse i en leder i avisa Klassekampen. Denne gangen handler det om Twitter.
Nå er nok ikke jeg i Braanens målgruppe, ettersom jeg allerede har kommet ut som del av kultureliten (som forøvrig i skremmende stor grad leser Klassekampen). Likevel skal jeg avsløre et par punkter hvor han tar feil, i tro på at det som gjelder meg også gjelder flere.
Jeg er ikke på twitter for å få innsikt i Folket. Det norske folk er besatt av folkesjela, en demon som får dem til å stemme FrP. Skremmende greier som jeg holder meg langt unna. Folket interesserer meg ganske lite. Noen av dem leser det jeg skriver likevel, og det er jeg jo glad for.
Derimot er jeg på twitter for å tilegne meg kunnskap og informasjon om mine interesseområder, samt inspirasjon. Dette vil si at jeg følger folk som tvitrer om litteratur/skriving og LHBT-rettigheter og -nyheter. Samt noen som har en form for humor som jeg liker. Selv om Siv Jensen skulle begynne å twitre om hvilke bøker hun ikke leser (jeg håper mine ligger på topp på den lista), kommer jeg ikke til å følge henne.
Jeg er også på twitter for å videreformidle egne meninger og kunnskaper til andre. Dette var nok den opprinnelige årsaken til at jeg lot meg overtale til å begynne, siden jeg da jobba i LLH. Da fungerte twitter også som en måte å holde seg oppdatert om twitrende politikere, noe jeg heldigvis slipper nå. Twitter som formidler kommer i andre rekke for meg. Jeg uttrykker mine meninger og kunnskaper på bloggen og min kreativitet i bøker. Twitter er en slags attpåklatt. Jeg har ingen ambisjoner om å nå ut til massene gjennom twitter, men kanskje til folk som er interessert i det samme som meg.
Folket er ikke på twitter. Folket har jobber som de blir slitne av, så slitne at de parkerer seg foran TVen når de kommer hjem. De aller fleste har ikke energi til å mene noe særlig eller reflektere over standpunktene sine. Det er sånn kapitalismen fungerer. At Klassekampens redaktør ikke har skjønt det, synes jeg er rart. Eller kanskje dette har gått opp for ham ganske nylig og lederen er skrevet i en ektefølt overraskelse. Uansett bommer han.
Nå har jeg visst virkelig etablert bildet av meg selv som arrogant. Men jeg føler for å påpeke at jeg ikke er helt fjern fra Folket. Jeg møter Folket ute på byen og det har hendt flere ganger at jeg har havna til sengs med representanter for Folket. Det skjedde riktignok hovedsakelig mens jeg framstod som kvinne, ettersom Folket som kjent er hetero og en smule homofobt.
Tarald Stein 