Ingen historietime: Tvangskastrering

Du tror kanskje at tvangskastrering* er noe vi har slutta med i Norge? Slik er det ikke. Dersom man trenger kjønnsbekreftende behandling, tvinges man i dag til kastraksjon i Norge. Dette er også et vilkår for å få ny offisiell kjønnstilhørighet. Dette er problematisk på flere plan:

1. Menneskerettslig: Staten er altså ansvarlig for å frarøve mange transfolk reproduktive muligheter. Det er ingen rettighet å få barn, men Staten skal ikke ha rett til å utøve slike overgrep. Dette strider blant annet mot menneskerettighetenes bestemmelse om rett til kroppslig integritet og familieliv. Det finnes flere dommer i internasjonal rett som fordømmer slike overgrep fra Staten mot sine borgere. Europarådet fordømmer slik praksis på det sterkeste. Les mer her.
2. Sammenblanding av juss og medisin: Denne praksisen er ikke i tråd med regler for andre helsebehov eller lovverk. Det finnes ingen andre medisinske diagnoser eller behandlinger som får direkte juridiske konsekvenser. I ytterste konsekvens kan man si at det norske systemet gir psykiateren juridisk makt, slik at psykiateren ikke lenger fremmer pasientens psykiske helse, men får en samfunnsbevarende oppgave. Dette er ikke en praksis vi kan være stolte av. En lignende sammenblanding har vært kritisert i forbindelse med sakkyndige psykiatere i rettssaker, altså tilfeller der mennesker har brutt norsk lov. Transfolk har i denne sammenhengen mindre rettssikkerhet enn kriminelle. Er det slik vi vil ha det?
3. Medisinsk: Det finnes svært lite forskning som tilsier at fjerning av kjønnskjertlene er medisinsk nødvendig i en kjønnsbekreftende prosess. Enkelte undersøkelser antyder en mulig kreftfare i kjønnskjertlene ved hormonbehandling, noe pasientene selvsagt bør opplyses om. En mulig kreftfare er likevel ikke nok til å forsvare kastrering under utilbørlig press. Selv når en pasient får kreft, har personen rett til å nekte behandling uten å bli fratatt andre nødvendige helsetjenester. Dersom en person trenger kjønnsbekreftende behandling, men nekter kastrering, vil vedkommende nektes videre behandling med hormoner og andre operasjoner, under dekke av å få en annen diagnose enn F64.0. Dette er ikke en medisinsk forsvarlig praksis og burde opprøre enhver med en smule etisk sans.

*Kastrering er et inngrep der man fjerner kjønnskjertlene, d.v.s. eggstokker eller testikler. Sterilisering er generelt et mindre inngrep som gjør forplantning umulig, men der selve organene beholdes.