Garderobe-problematikken er velkjent for de fleste transfolk: Når skal du skifte hvor? Hva er kriteriene for å skifte i den ene eller andre garderoben? Og så videre. Jeg har brukt en del år for å komme meg dit jeg var i dag: I herregarderoben i en svømmehall. Veien har vært lang og kronglete.
Svømming er en av de få fysiske aktivitetene jeg liker. I 2006 orka jeg ikke lenger å gå inn gjennom døra til damegarderoben. Jeg hadde ikke begynt med testosteron, hadde ikke hatt noen operasjoner, men befant meg i et kjønnsmessig ingenmannsland. Unger spurte rett ut om jeg var jente eller gutt, voksne skygga banen. Ingen fortalte meg at jeg ikke kunne bruke damegarderoben. For meg betydde det å gå inn gjennom den døra med dame-skiltet det samme som å rope ut at jeg var kvinne. Noe jeg endelig hadde innsett at jeg ikke var.
I 2008 hadde jeg funnet en god, midlertidig løsning. Jeg fikk tildelt en provisorsik garderobe og skreiv på bloggen om å svømme iført korsett og foldeskjørt. Den første store endringa testosteronet førte med seg, var at stemma mi blei dypere. Da kunne jeg verbalt forsvare min mannlighet. Men man går ikke i herregarderoben med fitte og pupper, selv med hår på magen, et par skjeggtuster og dyp stemme. Men man går ikke i damegarderoben heller.
Da jeg flytta til Oslo sendte jeg epost til alle svømmehallene hvor jeg spurte om de hadde noen garderobeløsning for sånne som meg. Svarene var negative.
For meg lå altså terskelen til herregarderoben i høyde med brystkassa. Da jeg endelig fikk vekk byllene i sommer, var jeg fysisk klar til å klatre over terskelen. Likevel tok det over et halvt år før jeg faktisk gjorde det. Hodet mitt var fullt av alt som kunne gå galt. Disse «worst case»-scenarioene fikk stadig næring fra hatmotivert vold over hele verden. Selv om transkvinner generelt er mer utsatt enn oss transmenn, er garderobesituasjonen en klassiker når det kommer til vold mot transmenn.
I dag gjorde jeg det endelig. Jeg veit ikke om jeg hadde fiksa det hvis det ikke hadde vært små avlukker til å skifte i. Kanskje. Kodene på slike steder tilsier at man ikke glor på de andre. Jeg ville helt sikkert følt meg mye mer usikker.
Med buksefyll (slapp penisprotese) i stram badebukse og en overkropp med tydelige operasjonsarr, entra jeg svømmebassenget. Det var deilig å endelig bruke kroppen igjen, kjenne musklene jobbe.
Hvis terskelen til herregarderoben er høy, er det ingenting mot den som sperrer veien inn til badstua. Sist jeg var i badstu var i 2006, før jeg ga opp damegarderoben. Jeg har savna det. Følelsen av total avslappning har jeg ikke klart å oppnå på noen annen måte.
Jeg vet ikke om det skyldtes skrivet som hang på døra om at det fantes kvinnelige ansatte, men samtlige menn beholdt badebuksa på i badstua også. Stikk i strid med forskriftene, selvsagt, men flaks for meg. Jeg funderte en del på dette skrivets misjon, men ga opp.
Jeg tror at en del la merke til arrene på brystkassa mi, men det kan ha vært innbilning. Det gjorde meg ingenting. Jeg gikk fra svømmehallen med en sterk følelse av å ha hoppa over et par terskler, sikker på at jeg kommer til å gjøre det igjen. Mannskropper finnes i en god del variasjoner, deriblant min.
Et par ting som gjorde denne svømmehallen mer tilgjengelig for transfolk enn mange andre:
- avlukker til å skifte i (etter tur)
- skillevegger mellom dusjene gjorde det litt enklere å skjule forsida, men man var fortsatt utsatt for blikk på en kant.
- badebukse blei beholdt på i badstua.
- det fantes ei dør med rullestol-skilt på, men jeg hadde ikke mot nok til å undersøke det nærmere. Det er godt mulig at jeg kunne skifta og dusja der, i så fall er denne svømmehallen så godt som perfekt for transfolk.
Dette er så bra som man kan håpe på i norsk sammenheng. Ideelt sett ønsker jeg et tredje alternativ til damegarderobe og herregarderobe, men jeg innser at sånt koster penger. De svarene jeg en gang i tida fikk fra Oslos svømmehaller bar preg av tilbakeholdenhet med å gjøre tilbudene deres tilgjengelig for meg. Flere av dem ville absolutt vite hvor jeg skulle bo. Det de ikke syntes å forstå, er at jeg gladelig reiser tvers gjennom byen for å få tilgang til den eneste former for fysisk aktivitet jeg faktisk liker. Og at jeg gjerne anbefaler aktører som gjør sine tilbud tilgjengelige for transpersoner.
(For ikke å oute meg selv til de som bruker denne bestemte svømmehallen, har jeg ikke oppgitt navnet på den. Send meg en epost eller legg igjen kontaktinfo i kommentarfeltet hvis du ønsker trans-tilgjengelig svømmehall.)
Tarald Stein 
Eg kom berre i tankar om noko du sikkert har tenkt sjølv, altså. At om eg ser ein mann med slike arr, ville eg tenkt at han hadde hatt ein vanityoperasjon. Det er ein del smålubne fyrer som får temmeleg påfallande hengepupper og hatar dei.
Hurra for svømmehallen, då! Og badstu! FTW!
Sant nok. Isåfall må jeg vel vente meg at folk undrer hvorfor jeg ikke tok magen i samme slengen 😉
Tilbaketråkk: Tilgjengelighet for transpersoner « Tarald Steins
Vilken tur du hade som hittade en sådan simhall!
Jag instämmer med dig: Omklädningsrum och toaletter är en källa till oro och bekymmer… Jag tycker man borde kunna klä om och duscha i avskildhet; att sätta upp ett antal bås (avlukker på norska?) för att duscha i, ungefär som på campingplatser, borde varken vara svårt eller dyrt. Och det är ju inte bara transfolk som kan tycka det är jobbigt att visa sig avklädd bland andra människor. Jag vet att jag hade tyckt det var jobbigt även om min kropp varit mer normal.
Hva skal jeg si … Det må være fryktelig å møte slike rammer … Sympati herfra … FtM må være uendelig mye vanskeligre enn MtF!
Eline: Tror ikke det er vanskeligere, bare litt andre utfordringer.
Det er en veldig positivt god og fin kommentar, men jeg mener ganske bestemt det må være mer vrient? «Alle» har et forhold til Hvitløksjentene, men det er vel bare Lisa Tønne som parodierer menn med respekt? Og hun er jo jente-jente på fritida? Nå gjør hun en god parodi, men uansett …
Så all honnør til positiv tenkning! Jeg er med på det! Men jeg er vel mest en praktiker. En MtF har alltids publikum, en FtM vil jeg tro sliter mer? Jeg vet jo ikke, jeg har en sykepleiervenninne på GID som er veldig forståelsesfull, men innser at det kan være vrient. Hun gir jo aldri ut enkelttilfeller, men uttaler seg generelt.
Hvis det ikke er slik, at det «bare» er andre utfodringer, er jeg den første til å gratulere! Jeg har bare vært av den fordom at det må være vrienere å være FtM enn MtF. Jeg deler gjerne badstue!
Forhåpentligvis forståelsesfull og i beste mening klem!
fra deltidsjente Eline
Tilbaketråkk: Transfolk – selvlysende og usynlige « Tarald Steins
Hei, Magne fra VG Nett her. Jeg har lagt innlegget ditt inn som dagens anbefaling nederst på VG-forsiden under Lesernes VG.
Takk for det!
Åh, jeg er glad for at jeg fant bloggen din. Kudos til deg for å være så åpen og ta opp så bra tema! Kommer til å følge med her inne.
Vanskelig problemstilling. Skjønner at du ønsker egne garderober, men kan hende noen syns det er litt stigmatiserende også? Jeg tror det er bedre med mulighet for private avlukker. Det kan jo være relevant for en del muslimer etc også?
(Og fin layout, btw, hehe).
Takk!
Vel, jeg er en heterofil mann, og jeg har aldri likt å være naken med fremmede mennesker. Jeg synes godt at garderober i svømmehaller, treningssentre osv. kunne koste på seg noen «staller» og individuelt adskilte dusjer hvor folk, uansett kjønn og legning, kunne kle seg om og dusje uten å måtte utlevere seg selv noe mer enn de ønsker. Synes også at barna våre fortjener den samme retten på litt privatliv.
Takk for god kommentar!
Håper du ikke mener man skal lage egne transegarderober for en minoritet på <1%.
Nei, jeg mener ikke at transfolk skal ha egne garderober. Bare at de som allerede finnes gjerne kan modifiseres ut fra hensyn til mennesker som ikke har et greit forhold til egen kropp eller andres reaksjoner på den. Det gjelder sannsynligvis en god del.
Det finnes knapt noen med et normalt syn på egen kropp lenger, all den tid >50% av norsk skoleungdom ikke tør å dusje nakne.
Verden er blitt gal.
Jeg savner å svømme, og gleder meg til den dagen jeg tar sjansen på å plumpe uti igjen. Det begynner å bli noen år siden.
Samtidig synes jeg det er forundelig at noen ser ut til å mene at et normalt syn på egen kropp er ensbetydende med å gjerne blottlegge seg for tilfeldige mennesker. For mange ER det problematisk å måtte kle seg naken med en gruppe mennesker man slett ikke ønsker å være naken med. Man må få lov å føle at noe hører privatlivet til.
Verden har forøvrig alltid vært gal.
Den dagen kommer nok for deg også.
Helt enig!
Jeg må bare innrømme.. Jeg har aldri tenkt på den problemstillingen før. Snakk om å være reflektert..
Fint for deg at du har kommet deg dit at du kan gå i det du føler vil være rett garderobe=) Kan ikke en gang forestille meg hvilke utfordringer du har hatt på din vei, siden jeg alltid har følt meg som ei jente/dame og komfortabel med det..
Lykke til videre=)
Takk for det 🙂
kjempebra innlegg. 🙂
Dette er nok ett problem som vi som ikke er transpersoner ikke tenker så mye på, og synes det er bra at noen tar det opp. Synes du gjør en kjempebra jobb når du tar kontakt med svømmehallene og belyser problemet for dem. Tror nok i utgangspunktet at bare ikke har tenkt på problemstillingen. Trans situasjonen er foreløpig ganske ny, og er mange utfordringer for å tilpasse samfunnet til det, og finne ut hvor man skal «plassere» transpersoner i det kjønnsdelte samfunnet. Tror ikke egen transgarderobe hadde vært en riktig løsning heller, er ikke sikkert alle MtF og FtM ønsker å dele garderobe heller. Synes avlukker for de som ikke ønsker å vise hele seg til alle og enhver av en eller annen grunn, være seg de er transperson eller ganske enkelt ikke føler seg komfortable med å være nakene forran fremmede hadde vært en god løsning, og noe mange ville satt pris på.
Synes generelt offentlige bad og toaletter kunne vært bedre på å la folk ha litt privatliv. jeg som jente er heldig, vi har ofte muligheten til å få ett eget avlukke for forskjellige ting. vet det er mange menn som sliter med pissoarer, og kan skjønne det godt, jeg hadde ikke likt å sitte på rekke og rad og tisse jeg heller.
Fortsett med den gode jobben du gjør med å opplyse samfunnet om transpersoners utfordringer i dagliglivet og konstruktive innspill til hvordan vi kan tilpasse samfunnet for de nye kjønnsidentitetene. Det er vanskelig for oss utenforstående å vite hva dere ønsker, så det er viktig at dere forteller oss hvordan vi kan løse det.
Takk for en god kommentar!
Jeg tror generelt at hele befolkningen vil nyte godt av et åpnere samfunn med rom for variasjoner, enten det er i garderober eller på andre områder. Jeg blir så trist hver gang noen forteller meg om hvor hardt de må kjempe for å få være seg selv på områder med sterke kjønnsnormer, eller hvor hardt de har kjempet for å framstå som normale. Det gjelder slett ikke bare transfolk. Men kanskje vi transfolk kan hjelpe til å synliggjøre dette behovet, synliggjøre noen av de variasjonene som heldigvis finnes.
Jeg tror dette en en problemstilling alle kan kjenne seg igjen i. Det handler ikke nødvendigvis om hvem man er, hvordan man ser på seg selv eller hvor tilfreds man er, men å få lov å verne om eget privatliv. Kanskje spesielt nå som alle har en mobiltelefon og alle mobiltelefoner har kamera. Det er ikke uten grunn at skoleungdom ikke tør å dysje nakne.
Jeg er glad på din vegne for at du fant en svømmehal du føler deg komfortabel i og ønsker deg lykke til videre 🙂
Tilbaketråkk: / Psykiskbloggen
Tilbaketråkk: Trening – ikke for transpersoner | Tarald Stein
Hei Tarald!
Det er lenge siden artikkelen din sto på trykk, men jeg kom over den da jeg prøvde å finne ut hvordan transmenni herregarderober har det. Det er veldig mye fokus på transkvinner i damegarderober, men gutta kan vel ha like mye trøbbel. Takk for at du delte.
Du skriver «Selv om transkvinner generelt er mer utsatt enn oss transmenn, er garderobesituasjonen en klassiker når det kommer til vold mot transmenn.»
Har du noen tall på dette? Altså vold/overgrep mot transmenn i garderober? Jeg veit jo at transmenn er ekstremt mye mer utsatt for vold og overgrep enn cismenn, men finner ikke ut hvor mye.
Mange hilsener, stå på!
Hei Pernille!
Det finnes ingen tall på dette fra Norge. Jeg er ikke oppdatert på internasjonal statistikk, men anbefaler å kontakte FRI.
Volden i garderober retter seg nok mest mot ungdom og transmenn tidlig i prosessen (samt ikke-binære), altså ekstra sårbare grupper i utgangspunktet. Mange er usikre og kan bli fortalt at det var deres egen feil fordi de var på «feil» sted og ikke passerte. På samme måte som en del mobbing har blitt unnskyldt slik. Sjansen for at det anmeldes må antas å være liten, avhengig av støtte fra omgivelsene. FRI og Skeiv Ungdom har sikkert mer empiri å basere seg på rundt dette.