.
.
.
.
.
.
en transkjønna reise i tro
Men ingen skandale: Jeg fikk avslag på søknad om medlemsskap i Forfatterforeningen.
Det skjedde i sommer og var ingen stor hendelse i livet mitt, om enn litt uventa. Jeg veit at jeg er i godt selskap. Mange gode forfattere har fått avslag på første søknad og kommet inn seinere. Begge bøkene mine er kjøpt inn av Kulturrådet, så de burde være bra nok.
Min første tanke var at jeg heller ville blitt vurdert av en gjeng litteraturkritikere enn forfattere, siden anmeldelsene har vært jevnt over svært positive. Deretter la jeg hele greia bak meg.
Andre forfattere blir gjerne bestyrta når de får vite at jeg ikke fikk bli medlem, men jeg tar det altså ikke særlig tungt. I motsetning til mange andre forfattere har jeg ikke noe mindreverdighetskompleks og heller ingen særlig respekt for autoriteter. Ergo betyr Forfatterforeningen ganske lite for meg.
[…] gjerne mine tidligere innlegg om “søknadshelvete” og “poesi på tiltak”. “Verdt å nevne” kan også leses i sammenheng med dette, men det prøver jeg å la […]