«Kultureliten» er en myte som brukes for å hindre debatt. «Folk flest» er også en myte, og kanskje farligere, siden den holder folket nede. «Folk flest»-myten er populær fordi den oppvurderer smak, verdier og livsstil. Dennes mytens budskap er at det du gjør/mener/tenker er bra, fordi mange andre  gjør/mener/tenker det samme.

Jeg ble veldig tidlig immun mot dette budskapet. I drabantbyen der jeg tilbrakte de seks første skoleåra mine var familien min annerledes. Faren min var (og er) prest, og mens mine venners familier prioriterte å kjøpe ting, prioriterte foreldra mine opplevelser. Vi hadde ikke bedre råd enn de andre i området, kanskje dårligere, men den tydeligste forskjellen var prioriteringene.Når jeg sa at jeg ville ha en leke fordi vennene mine hadde det, fikk jeg grundig forklart at det ikke var et gyldig argument. Seinere fikk jeg erfare hva det vil si å få et flertall mot seg, hvor urettferdig det kan føles. Fordi jeg hadde en trygg barndom og ganske gode foreldre, tvilte jeg sjelden på min egen vurderingsevne og stolte på egen rettferdighetssans.

Jeg følte meg altså aldri mindreverdig i møte med folk med flere materielle goder, og gjør det fortsatt ikke. Samtidig ble jeg klar over, etter hvert som jeg blei eldre, at foreldra mine hadde utstyrt meg med en god del kulturell kapital. Og jeg lærte å sette pris på det.

Avvisningen av økonomisk kapital som det eneste gangbare har jeg altså med meg hjemmefra. Det samme gjelder en trygghet på at jeg har kulturell kapital. Dette tror jeg er årsakene til at jeg ikke lider av mindreverdighetskompleks, og til at jeg kan se at det er det kulturdebatter ofte handler om.

Jeg tror at nordmenn flest er utstyrt med enorme mindreverdighetskomplekser. Jeg ser det blant vennene mine. Noen har hatt en barndom med mye økonomisk kapital og sliter nå for å skaffe seg kulturell kapital. Det er ofte disse som er mest opptatt av nettverksbygging; å kjenne de «riktige» folka. Det er slik ekte elitister blir til, tror jeg.

Andre har som meg fått mye kulturell kapital, men har blitt overbevist om at økonomisk kapital er det eneste gangbare. Kapitalisme er tross alt den herskende diskursen i vårt samfunn. Den kulturelle startkapitelen disse menneskene har, prøver de gjerne å skjule for å virke mer folkelige. Politikere er typiske for denne typen, og jeg mistenker at det er de som har konstruert myten om kultureliten.

Og så er det selvsagt en god del mennesker som verken har økonomisk eller kulturell startkapital. De føler seg gjerne mindreverdige på begge fronter, men velger å satse på en.

Hvis flere kvittet seg med mindreverdighetskompleksene, ville vi få en generelt sunnere offentlig debatt. For å oppnå det, tror jeg det hjelper å bringe klasse-begrepet tilbake på banen. Det må elvsagt tilpasses dagens forhold og gjerne nyanseres mer enn det blei gjort på 70-tallet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s