Mange leger føler at de kommer til kort overfor sine transpasienter. Noe av dette skyldes svakheter ved systemet, for eksempel Rikshospitalets avdeling for transseksualisme, og er vanskelig for den enkelte å gjøre noe med. Det meste annet kan jeg hjelpe dere med.
Jeg tror leger generelt har få fordommer og vil det beste for pasientene sine. Leger har ofte (hvis de ikke er helt ferske) sett massevis av forskjellige kropper som fungerer mer eller mindre slik kropper skal.
Likevel opplever en del transpersoner å ikke bli tatt på alvor av legen sin, at legen mangler kunnskap eller at legen uttrykker seg på en uheldig måte. Og så er det sånn at transpersoner også er forskjellige. Ikke alle er like åpne og direkte som meg.
Transseksualisme eller andre former for kjønnsubehag er ikke egentlig mentale lidelser (siden det er det kroppslige kjønnet som oppleves å være feil). Opplevelsen av at innpakninga ikke stemmer overens med innholdet fører imidlertid ofte til psykiske problemer. Dette kan ha innvirkning på hvordan du som lege møter pasienten og i hvilken grad pasienten kan gjøre jobben din lett eller vanskelig.Jeg vet av egen erfaring at mange leger trenger litt etterutdanning om kjønnsidentitet og -uttrykk. Ofte har jeg vært legens føste transpasient og har brukt en god del av timen (som jeg betaler ham/henne for) til å forelese om transproblematikk og transhelse. Jeg bruker mye humor og har god erfaring med det. I tillegg har jeg jobba med å endre systemet og har møtt en del leger og transpasienter.
Jeg ønsker å lage et tilbud til leger som ønsker å lære mer, kanskje fordi de har en transperson som pasient. Fokus vil være todelt; dels bevisstgjøring av holdninger og dels tilføring av kunnskap, inkludert praktiske løsninger. Det beste resultatet vil oppnås ved et foredrag etterfulgt av workshop der praktiske eksempler kan diskuteres i grupper. Jeg kan også være behjelpelig med å finne andre foredragsholdere med ulik innfallsvinkel.
Det er viktig at opplegget er til praktisk nytte for legene og dermed indirekte for pasientene. Selv om jeg ikke har noen medisinsk utdannelse, er jeg vant til å forholde meg til det norske helsevesenet som system, til diagnoser og henvisningsrutiner og vet etter hvert en del om det.
Et annet aspekt er at mange leger med transpasienter føler seg alene i en slik situasjon. Spesielt gjelder dette fastleger til pasienter som er blitt avvist ved Rikshospitalets seksjon for transseksualisme. Mitt opplegg vil også gi legene mulighet til å møte hverandre og utveksle erfaringer.
Selv om opplegget først og fremst retter seg til fastleger, vil det være nyttig også for sykepleiere, gynekologer, plastikkirurger m.fl.
Ta gjerne kontakt på tarald.stein (at) gmail . com
Tarald Stein 