Jakten på ungdomsromanen

Det er to dager siden jeg hadde bursdag, og i dag gikk det opp for meg at det er 20 år siden jeg ble 13. Fy faen så gammal jeg er! Og likevel vil jeg altså skrive en ungdomsroman?

Jeg har faktisk såpass selvinnsikt at jeg bestemte meg for å gjøre research, altså lese i alle fall en ny norsk ungdomsroman. Først prøvde jeg tanum.no. Der var det ikke lett å finne romaner for ungdom i det hele tatt. Hvem kunne vite at skjønnlitteratur er et spesielt tema? Og selv da ville ikke søkemotoren deres skille mellom barnebøker og ungdomsbøker. Håpløst.

På Bokkilden.no så jeg det som fikk meg til å innse hvor gammel jeg er: To bøker av Torill Thorstad Hauger lå inne på topp ti blant ungdomsbøker. Nå er det riktignok midt i julegavetida, og mange av dem som kjøper disse gjør det nok som gave. Jeg kan ikke garantere at jeg var 13 år da jeg leste dem, men det var ikke langt unna. Det må da ha skjedd noe nytt på 20 år?

Og det har det heldigvis. Jeg lanserer spørsmålet på Twitter og får anbefalt to av bøkene som var nominert til Brageprisen. Videre søking fører meg til Norsk barnebokinstitutts artikkel om trender i norske ungdomsbøker fra 2009. Og der finner jeg omtalt ei bok som jeg helt klart må lese. Oppdrag utført.

Men innsikten om at det er 20 år siden jeg leste denne sjangeren for min egen fornøyelses skyld forsvinner ikke. Mange av de som skriver ungdomsbøker er yngre enn meg. Hva tror jeg at jeg kan tilføre denne sjangeren? Som 16åring hadde jeg lest bortimot alt som fantes av ungdomsbøker på biblioteket i Førde, som var et stort bibliotek. Noen bøker husker jeg ganske godt, andre forsvant i den bølgen av tekst jeg konsumerte.

Den gangen likte jeg bøker jeg kunne kjenne meg igjen i, der hovedpersonen hadde en tydelig outsider-posisjon. Og så må jeg motvillig innrømme at jeg likte sterke følelser. Den første novella jeg hadde på trykk handla om selvmord, og jeg leste gjerne såkalt problem-fokuserte bøker.Jeg likte spenning og krim da også, men de bøkene jeg husker, er de som gjorde sterkt inntrykk med sine hovedpersoner.

For noen år siden jobba jeg en kort periode på et ungdomsskolebibliotek. Og selv om mye har forandra seg siden jeg var 14, er det noen ting som kanskje aldri forandrer seg. Jeg tror ikke at jeg kan skrive den kuleste ungdomsromanen i verden, men jeg tror jeg kan skrive en som vil være viktig for noen lesere. En som ikke virker utdatert om 20 år, selv om den ikke handler om vikingetida.